Månedsbrev Generasjon 100 April

Hei igjen alle i Generasjon 100,

Håper alt er bra med dere. Nå er det tid for en ny oppdatering fra oss.

Bernt LarsenMånedens deltaker:

Navn: Bernt Larsen

Gruppe i Generasjon 100: Moderat

Interesser: Friluftsliv, foto, snekring, data. Og så er jeg glad i å gå på ski, plukke bær og jakte.

Hva jobbet du med tidligere: Jeg var prosjektleder i et firma som heter Servi Group. De driver med hydrauliske anlegg både for skip, på land, off shore, ja alle plasser slike anlegg brukes. Så det var en mangesidig arbeidsplass. Firmaet ble startet opp her i Trondheim i 1936 og het da sylinderservice.

Hvilket forhold hadde du til trening før du ble med i generasjon 100: Jeg har aldri drevet med trening. Jeg liker ikke ordet trening.

Hva har studien betydd for deg til nå: At jeg har fått systematisk oppfølging med mosjon, det hadde nok blitt litt mer tilfeldig ellers. Så får jeg disse helsesjekkene, og det synes jeg er veldig ok.

Continue reading

Kan du redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom?

Atefe Tari. Foto: BERRE ASAlzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen påvirker hippocampus, et område i hjernen som spiller en viktig rolle for hukommelse og læring. Hukommelsestap er et tidlig tegn. I starten av sykdommen er symptomene beskjedne men forverres gradvis etterhvert som sykdommen utvikler seg. Én person blir diagnostisert hvert minutt, og den verdensomspennende utbredelsen av sykdommen er ventet å øke dramatisk fra dagens 36 millioner til 108 millioner innen år 2050. Alzheimers sykdom er dødelig, og foreløpig finnes det ingen kur. I gjennomsnitt lever en pasient i åtte år etter å ha fått diagnosen.

Continue reading

Overvekt i ungdomstida fører til hjertedød i voksen alder

vektOvervekt og sykelig overvekt har økt betydelig de siste tiårene blant barn og ungdom. Studier har vist at i enkelte vestlige land er opp til 1/3 av barn og ungdom overvektige. Nylig publiserte det anerkjente tidsskriftet «The New England Journal of Medicine» en studie hvor sammenhengen mellom BMI (kroppsmasse indeks) og hjertesykdom hos 2.3 millioner ungdommer fra Israel ble undersøkt. Det spesielle med denne studien er det store antallet ungdommer som ble undersøkt og sammenhengen mellom BMI i ungdomsårene og hjertesykdom midt i livet.

Continue reading

Spiller det noen rolle om du trener innendørs eller utendørs?

Line Skarsem ReitloDet er godt dokumentert at fysisk aktivitet er bra for helsa, men har det noe å si hvor du trener? Er det bedre å trene ute enn inne?

Noen foretrekker å trene på treningsstudio eller i fred og ro hjemme hos seg selv, mens andre liker å komme seg ut for å få litt frisk luft samtidig. Trening er bra for deg uansett om du foretrekker å gjøre det inne eller ute. I en systematisk gjennomgang av tidligere studier på området viste det seg derimot at utendørs trening var forbundet med flere helsemessige fordeler enn trening innendørs.

Data fra elleve kontrollerte studier med mer enn 800 deltakere var inkludert i den ovennevnte studien. Resultatene viste gunstige effekter på selvrapportert psykisk helse etter trening ute. Disse effektene fant ikke forskerne etter trening innendørs. Å trene ute ble assosiert med lavere grad av depresjon, sinne og stress.

Continue reading

Hvorfor overlever de sprekeste?

Anne Marie Ormbostad BerreVi vet alle at stillesitting er usunt og at vi bør være fysisk aktive. Men hvorfor er det sånn? Hvorfor beskriver evolusjonsbiologien et naturlig utvalg som «Den sterkestes rett» («survival of the fittest»), som betyr at de spreke har en større sannsynlighet for å overleve enn de som er i dårlig form. Her er en kort og forenklet historieleksjon om hvorfor vi blir født til å være aktive:

Tilbake i historien ble overlegen fysisk kapasitet avgjørende for menneskelig overlevelse. I denne perioden ble Homo sapiens utviklet, og rasen blomstret. Fysisk kapasitet var viktig for å unngå rovdyr og sikre matforsyninger. Sammenligningsfysiologer (Hochachka et al., 1999) og antropologer (Bramble og Lieberman, 2004) har en teori om at overlegen utholdenhetskapasitet sammen med en imponerende evne til å regulere temperatur var avgjørende for at våre forfedre fra de høye slettene i Øst-Afrika lyktes som jegere. Suksessen som jegere sikret mat med mye proteiner, noe som igjen var viktig for utviklingen av større hjerner og bedre evne til å samarbeide enn andre primater. Enkelt sagt: Fysisk kapasitet var nødvendig for menneskelig overlevelse og utvikling.

Continue reading

CERG på VM-laget

VM på skiI juni i år bestemmer det internasjonale skiforbundet hvem som blir vertsby for verdensmesterskapet på ski i 2021. I konkurranse med Oberstdorf og Planica er Trondheim offisiell søkerby snart 20 år etter det vellykkede Ski-VM i 1997.

I søknaden til Trondheim legges det betydelig vekt på at et VM-arrangement er langt mer enn kamp om medaljer på trøndersk jord og ringvirkninger for folkehelsa er en av grunnpilarene i søknadskonseptet. I tillegg vektlegges utbygging av Granåsen til et helårs hverdagsanlegg for trening og rekreasjon for hele Trondheims befolkning, utvikling av ny teknologi for snøproduksjon og en styrket kultur for kunnskapsdeling innen idretten.

Continue reading

Hvilke treningseffekter får man ved å følge vårt 7-ukersprogram?

Roger Tangvik under kondisjonstest på tredemøllePå våre hjemmesider har vi et sju ukers treningsprogram liggende som skal gi dere som følger oss en enkel oppskrift for bedre kondisjon og helse. Dette programmet er laget som en hjelp til å komme i gang med treningen, og er designet både for de som hater og de som elsker å trene. Det er basert på våre tidligere studier om effektiv trening, men er bevisst gjort mer tidseffektivt for å passe inn i en travel hverdag. Vi har egentlig aldri testet om akkurat dette programmet gir god treningseffekt – Før nå.

Continue reading

Fikk beste poster under forskningsrådskonferanse

Forsker Linda Ernststen ved CERG fikk prisen for beste poster under forskningsrådskonferanseCERG-forsker Linda Ernstsen mottok tirsdag 2.februar prisen for beste poster under Norges Forskningsråds konferanse i Psykisk helse og rusmiddelforskning i Oslo. I posteren med tittelen «Effect of change in mental distress and physical activity level on risk of all-cause mortality in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT)” viste resultatene at hjertefriske kvinner og menn som både i HUNT1(1984-86) og HUNT2(1995-97) rapporterte høyt mentalt stress og fysisk aktivitet under dagens anbefalinger hadde betydelig økt risiko for tidlig død inntil 15 år etter deltakelsen i HUNT2.

“Dette var en utrolig fin pris å motta” sier den glade prisvinneren. Hun ønsker samtidig å rette en takk til ExtraStiftelsen for helse- og rehabilitering og Nasjonalforeningen for folkehelsen som gjennom tildelingen av postdoc midlene har gjort det mulig å gjennomføre denne forskingen.

Gratulerer så mye fra alle kolleger ved CERG!

PAI – de fleste veier fører til Rom

Ulrik Wisløff

PAI – Ikke enda en sensasjonell ultimat treningsform for øket livslengde. Her fører de fleste veier fører til Rom!

At fysisk aktivitet er bra for helsa er udiskutabelt. Men hvor mye fysisk aktiv bør du være for å forebygge sykdom og tidlig død?

Vi i CERG har de siste ti årene prøvd å finne frem til et måltall som sier om en person faktisk har vært nok fysisk aktiv gjennom uka for å ha en god helse så lenge som mulig. Vi har vært opptatt av at fysisk aktivitet bør måles i form av endringer i hjertefrekvens. Dette er fordi det å måle antall skritt eller antall kilometer tilbakelagt ofte er unyansert (eksempelvis er det mye lettere å gå 10 000 skritt på flatt underlag sammenliknet med å gå oppover), og flere studier viser nå at det er ikke nødvendigvis er likhetstegn mellom å være fysisk aktiv eksempelvis 30 minutter per dag og det å oppnå en god helse. Hjertefrekvensmålinger er spesielt egnet til å si noe om fysisk aktivitetsnivå fordi uansett type aktivitet så vil hjertefrekvensen endres ut fra intensitet på arbeidet som gjennomføres (uavhengig om det er svømming, roing, skigåing, dansing, hagearbeid osv.).

Continue reading

Har du et nyttårsforsett? Holder det fortsatt?

Christian HilmarsenAvisforsidene forteller oss til stadighet hvordan vi bør være, og hva vi gjøre for å bli slik. Mange av oss starter hvert nytt år med et forsett om å bli en annen utgave av oss selv; en som trener mer, eller spiser og drikker sunnere. Vi glemmer bare at svært få av oss greier å endre levesett over natta. Levesett handler om vaner. Hverdagsvaner. Rutiner. For å endre rutiner er det lurt å ha en plan, og å gjøre én ting om gangen.

Har du mål om å trene mer, kan du starte med å finne ut hva slags fysisk aktivitet du liker. Start med det. Bestem deg for hvor ofte og hvor lenge, og prøv å få det inn i hverdagsvanene. For noen er det lurt å ha faste avtaler å gå til, enten det er en time på et treningssenter eller en tur med en venn. Beveg deg så du blir varm og andpusten. Ønsker du å følge en treningsplan, kan du prøve CERGs 7 ukers treningsprogram. Intensitet spiller en rolle, men det viktigste er at du gjør noe. Til syvende og sist er all aktivitet bedre enn ingen aktivitet.

Continue reading