Hvor mye må du trene for å få bedre helse og leve lenger?

Våre forskere har utviklet en algoritme basert på HUNT-data som hjelper folk til å finne ut akkurat hvor mye de må trene for å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.

Algoritmen er basert på data innhentet fra 39 298 trøndere, og systemet har fått navnet PAI (Personal Activity Intelligence).

– Du kan gjerne gå 10 000 skritt på en dag, uten å få en eneste PAI. For at treningen skal redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, må du ha en puls vesentlig høyere enn din hvilepuls. Derfor er vårt system unikt, sier professor Ulrik Wisløff, til VG om PAI.

Forskningsfunnene har vakt internasjonal interesse, og i helgen var seniorforsker ved CERG, Javaid Nauman, invitert til verdens største kongress for hjerteforskning, ESC, for å snakke til hjerteforskere og presse fra hele verden om forskningen bak algoritmen.

Kan vi kontrollere genene til barna våre?

Enhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?

God kondisjon reduserer risikoen for plutselig hjertedød

Gjesteblogg: Carl “Chip” Lavie

Plutselig hjertedød, oftest som et resultat av en akutt hjertestans, er en katastrofal hjertehendelse, og ofte er det den første, siste og eneste hjertehendelse for de uheldige ofrene. I en studie publisert nå i juli i Mayo Clinic Proceedings, ledet av David Jimenez-Pavon, Enrique Artero, DC Lee og Dr Steven Blair, rapporterte jeg og mine kolleger fra en befolkningsstudie hvor over 55 000 amerikanere er fulgt i15 år. I oppfølgingsperioden opplevde 109 av dem plutselig hjertedød.

 

Fysisk aktivitet hos pasienter med koronar hjertesykdom – The Take Heart Project

 

Hva er egentlig den beste hjerterehabiliteringen? Den kliniske praksisen i Europa varierer enormt i alt fra hvordan vi gjør det, når vi gjør det, og hvor vi gjør det, til tross for en rekke retningslinjer og flere vitenskapelige artikler om emnet. Take Heart-prosjektet ønsker å bedre både kvaliteten på rehabiliteringen og antallet pasienter med koronar hjertesykdom som deltar.

Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Mange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Trening retter svakhet i diabeteshjerter

Når hjertet tømmes for blod, vrir det seg som når en vaskeklut vris opp. Hos mange med diabetes vrir det seg tilbake igjen saktere enn hos friske. Men trening kan fikse problemet, viser en studie utført av vår stipendiat Siri Marte Hollekim-Strand.

– Svekket diastolisk hjertefunksjon kan reverseres, og funnene våre understreker effekten av trening for å forebygge hjerte- og karsykdom i denne gruppa pasienter, sier hun til Gemini.

Hollekim-Strand er førsteforfatter av studien som ble publisert i Journal of the American Society of Echocardiography. 

37 diabetespasienter var med i studien, og de var fordelt tilfeldig på to treningsgrupper. en gruppe trente med moderat intensitet og en gruppe med høy intensitet. pasientene i begge gruppene forbedret tilbakevridningshastigheten etter 12 uker med trening.

Les mer om studien på Hjertebloggen til Unikard her!

 

Trenger du treningsmotivasjon? Meld deg på et idrettsarrangement

Fysisk inaktivitet er en stor trussel både for helse og levetid over hele verden. Vi i CERG, sammen med mange andre forskningsmiljøer, prøver å finne forklaringene på de underliggende mekanismene for hvorfor lite aktivitet fører til sykdom, samt hvordan trening kan brukes både til forebygging og som medisin. I tillegg ønsker vi å finne enkle og motiverende måter for å få folk til å velge en aktiv livsstil.

I hverdagen, grå og monoton som den til tider kan være, er det lett å gi etter for rutiner. Mangel på tid er en av de vanligste forklaringene på hvorfor folk ikke trener, men merkelig nok har tiden vi bruker foran ulike skjermer økt jevnt i løpet av de siste tiårene. Kanskje det likevel er mulig å finne tid til ei rask treningsøkt litt oftere enn man tror?

Dårlig likestilt hjertehelse

Selv om det er flere kvinner enn menn som dør av hjertesykdom, er utvikling og behandling av de vanligste hjertesykdommene mindre undersøkt hos kvinnelige pasienter, sammenlignet med hos menn. Kvinner har ofte andre sykdomssymptomer, og kan reagere ulikt på medisiner og behandling sammenlignet med menn. Bare rundt 30 prosent av studiene av ny behandlingen av hjertesykdom inkluderer kvinnelige pasienter, noe som kan resultere i at kvinner med hjertesykdom gis feil diagnose eller ikke behandles riktig. I tillegg er det mange kvinner som tror hjertesykdom kun rammer menn, ikke kan identifisere vanlige sykdomstegn hos seg selv, og ikke vet når de bør oppsøke lege.

Kom deg opp av sofaen!

– Jeg tror det er viktig å starte med enkle ting som å gå eller sykle istedet for å ta bilen, sa Kronprins Haakon til CERG under verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo tirsdag 10. mail.

Dagen ble markert med stands og aktiviteter hvor folk på gata kunne konkurrere om å ro lengst på ett minutt og få testet sin kondisjonsalder med CERG’s kondiskalkulator. En av de som kom innom og testet kondisjonsalderen sin var tidligere helseminister Jonas Gahr Støre.

– Det er viktig å understreke hvor viktig aktivitet er, og hvor mange helsemål vi kan nå gjennom aktivitet. I kampen mot de ikke smittsomme sykdommene er det du spiser og hvor mye du beveger deg det viktigste, og de som ikke er spesielt aktive i dag skal vite det at å bare gjøre litt har stor effekt på helsen, sa Støre til CERG.

Gahr Støre fikk en kondisjonsalder på 37 år, og var godt fornøyd, med det.

Få Norge opp av sofaen var slagordet for dagen som ble avsluttet med et sceneshow hvor blant annet Kronprins Haakon var på scenen. Kronprinsen stilte i dress og joggesko for anledningen. Han åpnet showet med å få med publikum på åtte knebøy sammen med konfransier Geir Schau.

– I dag har man kunnet teste sin kondisjonsalder, og til de som ikke kom så bra ut, så har jeg ett råd. Ikke begynn for hardt, bare begynn å gjør noe, sa Schau til CERG etter at sceneshowet var over.

Det var NCD-alliansen bestående av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke som sto bak arrangementet i samarbeid med Helsedirektoratet.

 

Jonas Gahr Støre får testet sin kondisjonsalder

 

Kan du redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom?

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen påvirker hippocampus, et område i hjernen som spiller en viktig rolle for hukommelse og læring. Hukommelsestap er et tidlig tegn. I starten av sykdommen er symptomene beskjedne men forverres gradvis etterhvert som sykdommen utvikler seg. Én person blir diagnostisert hvert minutt, og den verdensomspennende utbredelsen av sykdommen er ventet å øke dramatisk fra dagens 36 millioner til 108 millioner innen år 2050. Alzheimers sykdom er dødelig, og foreløpig finnes det ingen kur. I gjennomsnitt lever en pasient i åtte år etter å ha fått diagnosen.