Silvana Bucher Sandbakk disputerte i går, og resultatene fra doktorgraden hennes understreker hvor viktig det er for eldre å ha god kondisjon dersom de ønsker lavest mulig risiko for hjerte- og karsykdom. Studiene til Silvana benytter data om 70–77-åringer fra Trondheim som har fått målt kondisjonen og sjekket helsa si gjennom Generasjon 100-studien vår.
Gratulerer så mye til vår forsker Jose Bianco Moreira som fikk tildelt prisen for beste poster i sin seksjon under den konferansen for forskning på hjertesvikt, “14th Annual CHFR Symposium” i Oslo i forrige uke. Konferansen arrangeres av Center for Heart Failure Research.
Moreira stilte i seksjonen “Cardiac function during heart failure and exercise training” med posteren “Exercise reveals potential therapeutic targets in heart failure”.
Prisen ble begrunnet med at Moreira presenterte sine data på en klar måte og svarte godt på spørsmålene som ble stilt.
Doktorgradsstipendiat Silvana Bucher Sandbakk hadde også posterpresentasjon på samme sesjon som Moreira, og leverte også en god presentasjon. Hun stilte med posteren “High age-specific cardiorespiratory fitness attenuates the adverse effect of sedentary time on cardiovascular risk factor clustering in older adults: the generation 100 study”.
Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG
Forskningsresultater fra Danmark som viste at bruk av astmamedisinen Ventolin kan gi et «adrenalin-kick» og også kan påvirke musklene, er blitt avvist av Skiforbundet. Professor i lungemedisin, Sigurd Steinshamn, som er tilknyttet CERG, og professor Malcolm Sue-Chu ved St. Olavs Hospital reagerer begge på dette overfor TV2.
– Man må være mer åpen og lytte til andre, være ydmyk for at det finnes andre synspunkter enn ens egne, sier Steinshamn til TV2.
– Dette er seriøs forskning, resultatet er en oppsiktsvekkende nyhet som bør resultere i at vi revurderer vår holdning til at det ikke er prestasjonsfremmende, understreker Malcolm Sue-Chu.
Han jobbet i mange år for den internasjonale olympiske komite, IOC, med å vurdere hvem som fikk medisinsk fritatak for deltakelse i OL.
Les hele saken og se video på TV2.no her!
Våre forskere har utviklet en algoritme basert på HUNT-data som hjelper folk til å finne ut akkurat hvor mye de må trene for å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.
Mye skrives om trening, og det meste skrives i sammenheng med at vi får for lite av det. Store deler av verdens befolkning oppfyller IKKE anbefalinger fra instanser som WHO, Helsedirektoratet osv. På en annen side så er det også stadig flere som drar trening og fysisk aktivitet i den andre retningen – de får ikke nok av det. I senere år har det vært en stor økning av konkuranser og events av ekstreme fysiske utfordringer som ultra-løp, norse-man, iron-man og liknende. For mange er ikke resultatet i seg selv det viktige, men å ha gjennomført timesvis med aktivitet som blir beskrevet som en lykkerus og hvor selvpining blir brukt som selvrealisering.
Enhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?
Mange har de siste årene fulgt med i kappløpet om de fargerike trøyene i Tour de France. Rytterne leverer imponerende prestasjoner oppover lange og bratte fjell. Selv har jeg også syklet to ritt, dog med vesentlig mindre imponerende prestasjoner. Likevel hadde jeg ved begge rittene glede av å sykle med venner og bekjente, og felles for begge rittene var at jeg syklet med personer jeg også hadde hatt med å gjøre som hjertelege (kardiolog). Begge hadde det siste året fått atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en hjerterytmeforstyrrelse som kan ramme både unge og eldre, ellers hjertefriske og hjertesyke. Atrieflimmer er den hyppigste forekommende hjerterytmeforstyrrelsen og årsak til mange sykehusinnleggelser både i Norge og i verden for øvrig. Vi vet blant annet fra «Birkebeinerstudiene» at personer som driver utholdenhetsidrett noe oftere får atrieflimmer. Hyggelig var det at begge de to nevnte sykkelrytterene gjennomførte rittene med stil, og nådde målene de hadde for konkurransene. For de fleste pasientene som får atrieflimmer kommer anfallene hyppigere og hyppigere før det til sist er tilstede hele tiden.
Gjesteblogg: Carl “Chip” Lavie
Plutselig hjertedød, oftest som et resultat av en akutt hjertestans, er en katastrofal hjertehendelse, og ofte er det den første, siste og eneste hjertehendelse for de uheldige ofrene. I en studie publisert nå i juli i Mayo Clinic Proceedings, ledet av David Jimenez-Pavon, Enrique Artero, DC Lee og Dr Steven Blair, rapporterte jeg og mine kolleger fra en befolkningsstudie hvor over 55 000 amerikanere er fulgt i15 år. I oppfølgingsperioden opplevde 109 av dem plutselig hjertedød.
Når du besøker fastlegen din kan du måle blant annet kolesterol og triglyserider i blod for å avdekke om du er i risikosonen for hjerte- og karsykdom. Sammen med informasjon om BMI, røykevaner og blodtrykk, kan fastlegen din bruke dette til å estimerer sannsynligheten for at du får hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10 årene. Det er flere risikokalkulatorer tilgjengelig i dag, og i Norge bruker fastlegene vanligvis NORRISK systemet, som er tilpasset den norske befolkningen. NORRISK bruker informasjon om alder, kjønn, røykevaner, systolisk blodtrykk og total kolesterol til å estimere den enkeltes risiko hjerte- og karsykdom. Den individuelle risikoen blir brukt som grunnlag for videre råd og behandling av pasientene.
Hva er egentlig den beste hjerterehabiliteringen? Den kliniske praksisen i Europa varierer enormt i alt fra hvordan vi gjør det, når vi gjør det, og hvor vi gjør det, til tross for en rekke retningslinjer og flere vitenskapelige artikler om emnet. Take Heart-prosjektet ønsker å bedre både kvaliteten på rehabiliteringen og antallet pasienter med koronar hjertesykdom som deltar.
Cardiac Exercise Research Group 