Pris til forsker Jose Bianco Moreira

Gratulerer så mye til vår forsker Jose Bianco Moreira som fikk tildelt prisen for beste poster i sin seksjon under den konferansen for forskning på hjertesvikt, “14th Annual CHFR Symposium” i Oslo i forrige uke. Konferansen arrangeres av Center for Heart Failure Research.

Moreira stilte i seksjonen “Cardiac function during heart failure and exercise training” med posteren “Exercise reveals potential therapeutic targets in heart failure”.

Prisen ble begrunnet med at Moreira presenterte sine data på en klar måte og svarte godt på spørsmålene som ble stilt.

Doktorgradsstipendiat Silvana Bucher Sandbakk hadde også posterpresentasjon på samme sesjon som Moreira, og leverte også en god presentasjon. Hun stilte med posteren “High age-specific cardiorespiratory fitness attenuates the adverse effect of sedentary time on cardiovascular risk factor clustering in older adults: the generation 100 study”.

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

Nye prosjekter i CERG høsten 2016

Hallgeir Viken ble den første som disputerte med doktorgrad fra vårt store prosjekt på eldre og trening, Generasjon 100, i vår. Han er en av forskerne som har vært med i prosjektet fra starten av, og var med å planlegge studien. Nå er han i gang med sitt postdoktorprosjekt som han også skal gjøre innenfor Generasjon 100.

– Planen er å gjøre kvalitative forskningsintervjuer med deltakere i Generasjon 100 om deres forhold til fysisk aktivitet og om deres deltakelse i en treningsstudie av denne typen, forteller Viken.

Viken skal intervjue deltakere med ulikt aktivitetsnivå og ulik fysisk form, og deltakere som både er med i studien fortsatt og som ikke lenger er en del av studien.

– Målet er å finne ut mer om hvorfor eldre er aktive eller eventuelt ikke er det, og se på hvilke faktorer som hindrer fysisk aktivitet og hvilke som kan stimulere til aktivitet. I tillegg ønsker jeg også å finne ut hva som kan påvirke deltakelse i en slik treningsstudie som varer over flere år, forteller han.

Utmattende trening – bra for kroppen, eller?

Mye skrives om trening, og det meste skrives i sammenheng med at vi får for lite av det. Store deler av verdens befolkning oppfyller IKKE anbefalinger fra instanser som WHO, Helsedirektoratet osv. På en annen side så er det også stadig flere som drar trening og fysisk aktivitet i den andre retningen – de får ikke nok av det. I senere år har det vært en stor økning av konkuranser og events av ekstreme fysiske utfordringer som ultra-løp, norse-man, iron-man og liknende. For mange er ikke resultatet i seg selv det viktige, men å ha gjennomført timesvis med aktivitet som blir beskrevet som en lykkerus og hvor selvpining blir brukt som selvrealisering.

 

Kroppens panikkalder – kan det være farlig å trene?

Er det farlig å trene? To ferske artikler belyser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Syk – eller bare i dårlig form?

Mange av oss lurer i blant på om det kan være noe galt med kroppen (det er faktisk ganske normalt). På et eller annet tidspunkt kjennes det som den ikke fungerer som før. Du blir andpusten og sliten i trapper og motbakker som du vanligvis knapt registrerte. Mangler jeg mosjon – eller er jeg i ferd med å bli syk?

Kan vi kontrollere genene til barna våre?

Enhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?

God kondisjon reduserer risikoen for plutselig hjertedød

Gjesteblogg: Carl “Chip” Lavie

Plutselig hjertedød, oftest som et resultat av en akutt hjertestans, er en katastrofal hjertehendelse, og ofte er det den første, siste og eneste hjertehendelse for de uheldige ofrene. I en studie publisert nå i juli i Mayo Clinic Proceedings, ledet av David Jimenez-Pavon, Enrique Artero, DC Lee og Dr Steven Blair, rapporterte jeg og mine kolleger fra en befolkningsstudie hvor over 55 000 amerikanere er fulgt i15 år. I oppfølgingsperioden opplevde 109 av dem plutselig hjertedød.

 

Blodet ditt kan avsløre risiko for hjerte- og karsykdom

Når du besøker fastlegen din kan du måle blant annet kolesterol og triglyserider i blod for å avdekke om du er i risikosonen for hjerte- og karsykdom. Sammen med informasjon om BMI, røykevaner og blodtrykk, kan fastlegen din bruke dette til å estimerer sannsynligheten for at du får hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10 årene. Det er flere risikokalkulatorer tilgjengelig i dag, og i Norge bruker fastlegene vanligvis NORRISK systemet, som er tilpasset den norske befolkningen. NORRISK bruker informasjon om alder, kjønn, røykevaner, systolisk blodtrykk og total kolesterol til å estimere den enkeltes risiko hjerte- og karsykdom. Den individuelle risikoen blir brukt som grunnlag for videre råd og behandling av pasientene.

Fysisk aktivitet hos pasienter med koronar hjertesykdom – The Take Heart Project

 

Hva er egentlig den beste hjerterehabiliteringen? Den kliniske praksisen i Europa varierer enormt i alt fra hvordan vi gjør det, når vi gjør det, og hvor vi gjør det, til tross for en rekke retningslinjer og flere vitenskapelige artikler om emnet. Take Heart-prosjektet ønsker å bedre både kvaliteten på rehabiliteringen og antallet pasienter med koronar hjertesykdom som deltar.

Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Mange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Dårlig likestilt hjertehelse

Selv om det er flere kvinner enn menn som dør av hjertesykdom, er utvikling og behandling av de vanligste hjertesykdommene mindre undersøkt hos kvinnelige pasienter, sammenlignet med hos menn. Kvinner har ofte andre sykdomssymptomer, og kan reagere ulikt på medisiner og behandling sammenlignet med menn. Bare rundt 30 prosent av studiene av ny behandlingen av hjertesykdom inkluderer kvinnelige pasienter, noe som kan resultere i at kvinner med hjertesykdom gis feil diagnose eller ikke behandles riktig. I tillegg er det mange kvinner som tror hjertesykdom kun rammer menn, ikke kan identifisere vanlige sykdomstegn hos seg selv, og ikke vet når de bør oppsøke lege.