Blodet ditt kan avsløre risiko for hjerte- og karsykdom

Når du besøker fastlegen din kan du måle blant annet kolesterol og triglyserider i blod for å avdekke om du er i risikosonen for hjerte- og karsykdom. Sammen med informasjon om BMI, røykevaner og blodtrykk, kan fastlegen din bruke dette til å estimerer sannsynligheten for at du får hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10 årene. Det er flere risikokalkulatorer tilgjengelig i dag, og i Norge bruker fastlegene vanligvis NORRISK systemet, som er tilpasset den norske befolkningen. NORRISK bruker informasjon om alder, kjønn, røykevaner, systolisk blodtrykk og total kolesterol til å estimere den enkeltes risiko hjerte- og karsykdom. Den individuelle risikoen blir brukt som grunnlag for videre råd og behandling av pasientene.

Er du sprekere enn Kronprinsen?

 

Kronprins Haakon testet kondisjonen sin med vår kondiskalkulator under markeringen av Verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo 10. mai.

God kondisjon er nøkkelen til et langt og sunt liv. Kroppens evne til å transportere og bruke oksygen under trening er det mest presise målet på kondisjonen vår. Jo mer oksygen kroppen kan transportere og utnytte, jo høyere maksimalt oksygenopptak (VO2max) har du og dermed også bedre kondisjon. Kondisjonen din avhenger av blant annet av alder, kjønn og hvor ofte og hvor hardt du trener. Du kan øke kondisjonen med trening.

Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Mange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Why do we need information about non-participants in research?

Population-based health surveys have provided important contributions to our understanding of health and disease. Findings are important for research communities, and policymakers for health rely decisions based on these findings. However, it is impossible to study a whole population. Therefore, a selection of people is chosen to represent the specific population of interest and to allow for generalization of results. But how does the selected group compare to the population which it intends to represent?

Hvorfor trenger vi informasjon om de som ikke deltar i forskning?

Store befolkningsstudier er viktige for vår forståelse av helse og sykdom. Funnene har stor betydning for forskningsmiljøer og politikere baserer ofte beslutninger på disse resultatene. Det er imidlertid ikke mulig å studere hele befolkningen. Derfor blir et utvalg mennesker valgt til å representere en større befolkning. Men hvem er egentlig de som velger å delta i forskningsprosjekter sammenlignet med befolkningen de skal representere? Og hvem er de som ikke velger å delta?

PAI – de fleste veier fører til Rom

PAI – Ikke enda en sensasjonell ultimat treningsform for øket livslengde. Her fører de fleste veier fører til Rom!

At fysisk aktivitet er bra for helsa er udiskutabelt. Men hvor mye fysisk aktiv bør du være for å forebygge sykdom og tidlig død?

Vi i CERG har de siste ti årene prøvd å finne frem til et måltall som sier om en person faktisk har vært nok fysisk aktiv gjennom uka for å ha en god helse så lenge som mulig. Vi har vært opptatt av at fysisk aktivitet bør måles i form av endringer i hjertefrekvens. Dette er fordi det å måle antall skritt eller antall kilometer tilbakelagt ofte er unyansert (eksempelvis er det mye lettere å gå 10 000 skritt på flatt underlag sammenliknet med å gå oppover), og flere studier viser nå at det er ikke nødvendigvis er likhetstegn mellom å være fysisk aktiv eksempelvis 30 minutter per dag og det å oppnå en god helse. Hjertefrekvensmålinger er spesielt egnet til å si noe om fysisk aktivitetsnivå fordi uansett type aktivitet så vil hjertefrekvensen endres ut fra intensitet på arbeidet som gjennomføres (uavhengig om det er svømming, roing, skigåing, dansing, hagearbeid osv.).

Kan revolusjonere måling av treningseffekt – CERG forskning er blitt ny treningsapp

I dag, 6. januar, lanseres appen Mio PAI under teknologimessen CES i Las Vegas. Appen er basert på vår forskning her på CERG.

– Dette bygger på solid helseforskning. Vi har utviklet en algoritme, PAI – personlig aktivitets-intelligens, som baserer seg på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, sier CERG leder professor Ulrik Wisløff til Adresseavisen om den nye appen.

Wisløff mener appen kan revolusjonere måling av treningseffekt.

– PAI-scoren tilpasser seg den enkelte brukerens livsstil og lager skreddersydde mål som er realistisk å nå. Så lenge pulsen kommer opp i en viss sone for en viss periode, vil brukeren oppnå maksimal helseeffekt, sier Wisløff til avisa.

A Revolutionary Metric System to Help Your Lifestyle – CERG research in new Fitness app

January 6th, the fitness app Mio PAI is launched during CES 2016 in Las Vegas. The app is based on CERG research.

“This is based on solid medical research. We have developed an algorithm, PAI – personal activity intelligence, which relies on the data from The HUNT Study,” CERG leader, Professor Ulrik Wisløff, explained to Adresseavisen.

Wisløff thinks the app could revolutionize the measurement of exercise effects.

“PAI score adapts the individual user’s lifestyle and creates customized targets that are realistic to achieve. As long as the heart rate reaches a certain zone for a certain period, the user will achieve maximum health impact”, Wisløff told the Norwegian newspaper.

PAI is based on incredibly robust data. With a large population we have studied over many years, through The Hunt Study, this is unique.

Økt kondisjon hjelper mot helseskadene fra stillesitting

Det er nå nok av bevis for at langvarig sitting øker forekomsten av sykdommer som hjertesykdommer og diabetes. Noen kontorarbeidere som også sitter ved pendling kan sitte i opptil 13 timer daglig, og forskning viser at sitting dreper flere mennesker enn røyking.

Adresseavisen: Sitting er farling – hvis du ikke trener

En analyse av 26,483 (14,209 kvinner) friske nordmenn, viste at de som satt mer enn sju timer daglig økte risikoen for hjertesykdom med 35 prosent. For hver ekstra time med stillesitting økte risikoen med 5%. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Medicine and Science in Sports and Exercise (MSSE).

Hvordan får vi folk aktive og kan trening påvirke utviklingen av Alzheimer? Milliontildeling til CERG

I går ble det klart at vi i K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG) får midler til to viktige prosjekter gjennom Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU. Forsker Bjarne Nes får millionstøtte over fem år til flere prosjekt, og Atefe Tari får midler til et doktorgradsprosjekt på sammenhengen mellom trening og Alzheimer.

– At vi fikk midler til å gjennomføre disse prosjektene var en veldig gledelig nyhet å få. Forskningshverdagen er nå en gang sånn at man bruker veldig mye tid på å planlegge spenstige prosjekter som gjerne strekker seg langt fram i tid, mens realiteten er at midlene man har tilgjengelig ikke er i nærheten av å dekke behovet. Det var derfor viktig både for meg selv og gruppa at vi får finansiering til å gjennomføre det vi har tenkt, sier Bjarne Nes.