17. des: Bedre hjertefunksjon hos ryggmargsskadde med hjelp av Supermannsykkel

Mennesker med ryggmargsskade og som sitter i rullestol har betydelig høyere risiko for hjerte-karsykdom sammenlignet med funksjonsfriske. Risikoen er relatert til ufrivillig inaktivitet, skadens nivå og omfang. Jo større lammelser, jo lavere vil det maksimale oksygen opptaket være. I tillegg er ryggmargsskadde begrenset på grunn av at den automatiske reguleringen av hjertefrekvens og blodtrykk under trening er forstyrret. I praksis innebærer dette at de under trening med for eksempel armsykkel, ikke øker blodtrykk og hjertefrekvens på samme måte som funksjonsfriske. Konsekvensen er en svekket redistribusjon av blod under aktivitet, som igjen reduserer armkapasitet og effekt av trening.

Supermannsykkelen
Det finnes forøvrig treningsmetoder som kan bidra økt kondisjon utover det en med ryggmargsskade kan oppnå under armsykling alene. I en treningsstudie utført ved vårt institutt, oppnådde en gruppe med ryggmargsskade fra nakke/bryst og ned oppsiktsvekkende resultater: Etter 8 uker, 3 dager i uka, i 4 x 4 intervaller, økte de hjertets pumpekapasitet (slag volum) med 33 % og det maksimale oksygenopptaket med 24 %.

Continue reading

16. des: Sprekere ved bruk av kompresjonsstrømper?

Utøvere innenfor ulike idretter bruker kompresjonsstrømper under fysisk aktivitet i håp om å prestere bedre. Strømpene skal bedre utholdenheten ved å hjelpe muskelskjelettpumpen, sørge for mer effektiv levering av oksygenrikt blod til arbeidende muskler, økt venøs retur til hjertet og mer effektiv fjerning av melkesyre.

Alle blodårer og indre overflater av hjertet er dekket av et tynt lag av celler som kalles for endotelceller. Det er viktig at det er en balanse mellom avslapping og sammentrekning av blodårer, og dette sørger endotelcellene for. En ubalanse vil føre til en nedsatt blodårefunksjon, og blodåreveggen vil skades.

Forskere ved CERG har i flere studier undersøkt hvordan trening påvirker blodårefunksjon, og man har vist at høyintensiv intervalltrening bedrer blodårefunksjonen hos personer med en nedsatt blodårefunksjon, blant annet de med hjerte- karsykdommer og  metabolsk syndrom.

Arterier har til oppgave å frakte oksygenrikt blod fra hjertet og ut til arbeidende muskler, mens vener har til oppgave å frakte avfallsstoffer vekk fra vev og å levere blod tilbake til hjertet. Hvor mye blod som kommer tilbake til hjertet er avgjørende for hvor mye hjertet på nytt klarer å pumpe ut.

Continue reading

15. des: Fido – en lykkepille?

Fido har vært menneskets følgevenn i  ca  14 000 år, og er kjent også som menneskets beste venn. Studier viser at det å ha en hund er assosiert med høyere fysisk aktivitetsnivå, lavere blodtrykk, lavere kolesterol og lavere respons på stress. Det er også vist at hundeeiere har forbedret overlevelse etter hjerteinfarkt sammenlignet med de som ikke har hund.  Det er usikkert om dette kun skyldes økt fysisk aktivitet.

Men man kan av og til også undres over dette vennskapet. Kjærligheten til Fido skyldes definitivt ikke lufteturer i grålysningen, oppspiste sko, oppgravde hageblomster eller istykkerrevne tepper. Hva er det med denne skapningen som gjør at vi mennesker liker å holde dem som kjæledyr? Og at de elsker oss betingelsesløst tilbake?

Continue reading

14. des: Hva vet du om kjærlighetens organ?

Hjertet har fascinert mennesker i hundrevis av år og det er skrevet bøker opp og ned i mente om kjærlighet, kjærlighetssorg og broken hearts. Hjertet er motoren vår og du “can´t live or love without it.”

Hjertet er en av kroppens muskler, og egentlig en veldig enkelt designet pumpe. Allikevel så er samspillet mellom utallige ulike typer celler i hjertet komplekst og det er masse vi prøver å forstå for å bedre fremtidens behandling av hjerte- og karsykdom. Her er noen fakta om hjerte- og karsystemet vårt som vi vet, men som du kanskje ikke viste…

– Om du knytter begge nevene og holder dem mot hverandre så har du størrelsen på hjertet ditt om du er en voksen person.

– Når du sitter eller ligger i ro kan du måle hvilepulsen din (antall slag hjertet slår per minutt). Det er nylig vist at noe så enkelt som å følge med på sin egen hvilepuls kan være nyttig med tanke på å unngå fremtidig hjerte- og karsykdom. 21. desember kommer en ny artikkel fra CERG om hvilepuls og risiko for hjertedød som det kan være nyttig for deg – så følg med på våre hjemmesider og blogg!

– På under ett minutt kan hjertet ditt pumpe blod til hver enkelt celle i kroppen din. I løpet av et døgn slår hjertet ditt omtrent 100 000 ganger, dvs. ca. 36 millioner ganger i løpet av et år og omtrent 2.7 milliarder ganger i løpet av et liv (om du blir ca. 75 år).

Continue reading

13. des: Trening og intelligens

Det har vært kjent i flere tiår at utholdenhetstrening gir gunstige helseeffekter og særlig på hjerte og karsystemet. De siste årene har også forskning vist at også hjernen i høyeste grad blir påvirket av fysisk trening.

Svenske forskere undersøkte nylig sammenhengen mellom aerob utholdenhet og intelligensskår på over 1.2 millioner svensker. Utholdenhet på ergometersykkelen ble positivt assosiert med intelligens. Eneggede tvillinger viste også den samme tendensen – den tvillingen som hadde best utholdenhet skåret også best på intelligenstestene. Forandringer i utholdenhet fra 15 til 18 år predikerte hvor bra de skåret på intelligenstestene ved 18 år. Videre så viste det seg at flere av de med høy utholdenhet (18 år gamle) fullførte høyere utdanning, sammenlignet med de som ikke var så utholdene på ergometersykkelen. Det ble ikke påvist noen sammenheng mellom muskelstyrke og intelligens.

Hjernen består 100 milliarder (1011) nerveceller, og det totale antallet forbindelser i hjernen er omtrent 1015 som kan sammenlignes med antall blader i regnskogen i Amazonas. Vi mister hjerneceller hele tiden – 31 millioner per år som tilsvarer cirka 2% i løpet av et liv. Hippocampus har funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering, og er spesielt utsatt for tap av nerveceller. De siste ti årene har det blitt klart at nye hjerneceller kan dannes. Det er her utholdenhetstrening kommer inn i bildet. Utholdenhetstrening øker dannelsen av nye nerveceller og kan motvirke aldersrelatert tap av nerveceller.

En gruppe eldre mennesker ble satt til utholdenhetstrening i en stor amerikansk undersøkelse. I løpet av et år økte treningsgruppa volumet av hippocampus med 2% mens kontrollgruppa reduserte volumet av hippocampus ytterligere. De som økte kondisjonen sin mest hadde også størst økning av hippocampus-volum. Effekten av større hippocampus førte til bedre hukommelse treningsgruppa. Den trolige årsaken til at utholdenhetstrening og ikke styrketrening virker på nydannelsen av nerveceller i hjernen er økningen av blodstrøm og dermed oksygen til hjernen.

Skrevet av Tomas Stølen, Postdoktor ved CERG. 


Spørsmål 13. des: Hvilken type trening har positiv virkning på intelligens og hukommelse?
Send inn svar her, og vinn en drømmedag hos CERG!

12. des: Trening og teknologi

(Note: This post is also in English! Check it out here: https://cergntnu.wordpress.com/2011/12/12/exercise-and-technology/)

Det finnes tusen måter å motivere deg selv eller barna dine til å trene. Likevel misliker mange prosessen, og bruker alle mulige slags unnskyldninger for å unngå treningen. En av de sikreste måtene å sørge for at det blir vellykket er å trene sammen med noen. Her på labben trener vi felles hver uke, uansett om det regner eller snør ute. For mange er det likevel ikke mulig å finne en egnet treningspartner.

Hva med å bruke teknologi for motivere deg til å trene? Her snakker vi ikke om treningsmaskiner som tredemøller, osv. Nei, her snakker vi om dingser, apps og andre spennende teknologiske navn. I løpet av de siste årene har det blitt masse slags personlig teknologi, fra FitBit til mobile kondis-apper, som alle skal hjelpe oss å komme i bedre form. Ta for eksempel Newsweek Magazine sin liste med populære nye treningsapps.

Continue reading

Exercise and technology

There are a million ways to motivate yourself or your kids to exercise. However, some people don’t enjoy the process and make every excuse possible to avoid exercise. One of the sure fire ways to succeed with exercise is to have a partner. Our laboratory exercises in group every week, no matter if it is raining or cold out side. However, having a workout partner isn’t always possible.

So, what about making use of technology to get motivated to exercise? We are of course not talking about exercise machines like treadmills, etc. We are talking about Gadgets, apps, and all these strange names that come from the technological language. Tons and tons of personal technology have surfaced over the past few years, from the FitBit to mobile fitness apps, aiming to help us get in shape more easily. Newsweek Magazine listed new tech applications that can be use to get in shape.

Continue reading

11. des: Ute til lunsj

Er du interessert i følgende:

  • Trening uten at det går på bekostning av den hektiske ettermiddagen,
  • Dagslys, frisk luft og bedre humør,
  • Bedre kondisjon,
  • Overskudd i hverdagen,
  • Å være sosial med gode kollegaer?

Er svaret ja, bør du lese videre!

Hverdagen er ofte travel, og mange kan nok synes det er vanskelig å få tid til trening i tillegg til alle de andre gjøremålene. Og kanskje blir man enda mer stresset ved tanken på at man skulle ha trent. En løsning på dette kan være å utnytte lunsjpausen. Hvis man kjører 4×4 intervall som vår gruppe anbefaler, får man gjort unna treningen på en halvtime. Og etterpå kan man med god samvittighet ta fatt på resten av arbeidsdagen. Samtidig har man også fått gjort unna dagens treningsøkt, og har dermed mer tid til familien og det som kreves på ettermiddagstid.

Continue reading

10. des: Trening får opp humøret i mørketida!

Trening er jo som kjent bra for det meste, men visste du at trening også kan hjelpe deg å få opp humøret? Studie etter studie har vist at trening kan bekjempe mild til moderat depresjon fordi det:

  • Øker energi
  • Øker selvtillit
  • Øker din følelse av mestring
  • Distraherer deg fra dine bekymringer
  • Forbedrer generell helse
  • Hjelper deg å bli kvitt stress og frustrasjon
  • Hjelper deg å sove bedre

Det er godt dokumentert at trening fører til at hjernen bobler over av lykkestoffer og gjør at du føler deg glad og energisk. Eksempler på slike lykkestoffer er dopamin, endorfin, oksytocin,serotonin, phenylethylamin og melatonin. Noen av disse lykkestoffene har en kjemisk sammensetning som minner om morfin, og etterligner effekten av de medisinene vi har mot smerte og depresjon. Kroppen fremstiller så å si sin egen medisin helt gratis og uten negative bivirkninger. Blant annet har lykkestoffet serotonin stor betydning for humøret. Mange lykkepiller, f.eks. Fontex og Cipramil, virker nettopp ved å øke mengden serotonin i hjernen slik at den kjemiske prosessen vi føler som glede kan fungere bedre.

Continue reading

9. des: Go Red i desember?

Hjerte-karsykdommer topper fortsatt statistikken over hvilke sykdommer som tar flest liv i verden! Hele 30 % av alle dødsfall i verden skyldes hjerte-karsykdommer.

En sykdom som først og fremst rammer menn?
Hjerteinfarkt rammer typisk menn i sin beste alder, mens kvinner ofte rammes rundt ti år senere i  livet. Svært mange er kjent med de klassiske symptomer på hjerteinfarkt; sentrale brystsmerter som stråler ut i venstre arm – og dette stemmer bra med hvordan symptomene ofte arter seg hos menn…

Er det de samme symptomene som varsler om hjerteproblemer hos kvinner?
Hos kvinner kan de første symptomene på hjerteinfarkt oftere være noe annerledes enn hos menn:

  • En ubehagelig følelse av press midt i brystkassen av noen minutters varighet, og som kommer og går
  • Smerte eller ubehag i en eller begge armer, ryggen, halsen, kjeven eller magen
  • Åndenød/en følelse av å ikke få nok luft, med eller uten brystsmerter
  • Kaldsvetting, kvalme/brekninger, tretthet, svimmelhet eller nær besvimelse
  • Manglende matlyst

Continue reading