Hvor mye må du trene for å få bedre helse og leve lenger?

Javaid NaumanVåre forskere har utviklet en algoritme basert på HUNT-data som hjelper folk til å finne ut akkurat hvor mye de må trene for å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.
Algoritmen er basert på data innhentet fra 39 298 trøndere, og systemet har fått navnet PAI (Personal Activity Intelligence).
– Du kan gjerne gå 10 000 skritt på en dag, uten å få en eneste PAI. For at treningen skal redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, må du ha en puls vesentlig høyere enn din hvilepuls. Derfor er vårt system unikt, sier professor Ulrik Wisløff, til VG om PAI.
Forskningsfunnene har vakt internasjonal interesse, og i helgen var seniorforsker ved CERG, Javaid Nauman, invitert til verdens største kongress for hjerteforskning, ESC, for å snakke til hjerteforskere og presse fra hele verden om forskningen bak algoritmen.

Continue reading

Utmattende trening – bra for kroppen, eller?

Henning Ofstad Ness. Photo: BERRE ASMye skrives om trening, og det meste skrives i sammenheng med at vi får for lite av det. Store deler av verdens befolkning oppfyller IKKE anbefalinger fra instanser som WHO, Helsedirektoratet osv. På en annen side så er det også stadig flere som drar trening og fysisk aktivitet i den andre retningen – de får ikke nok av det. I senere år har det vært en stor økning av konkuranser og events av ekstreme fysiske utfordringer som ultra-løp, norse-man, iron-man og liknende. For mange er ikke resultatet i seg selv det viktige, men å ha gjennomført timesvis med aktivitet som blir beskrevet som en lykkerus og hvor selvpining blir brukt som selvrealisering.

 

Continue reading

Er du sprekere enn Kronprinsen?

 

Kronprins Haakon testet kondisjonen sin med vår kondiskalkulator under markeringen av Verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo 10. mai.

God kondisjon er nøkkelen til et langt og sunt liv. Kroppens evne til å transportere og bruke oksygen under trening er det mest presise målet på kondisjonen vår. Jo mer oksygen kroppen kan transportere og utnytte, jo høyere maksimalt oksygenopptak (VO2max) har du og dermed også bedre kondisjon. Kondisjonen din avhenger av blant annet av alder, kjønn og hvor ofte og hvor hardt du trener. Du kan øke kondisjonen med trening.

Continue reading

Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Linda ErnstsenMange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Continue reading

Hvorfor overlever de sprekeste?

Anne Marie Ormbostad BerreVi vet alle at stillesitting er usunt og at vi bør være fysisk aktive. Men hvorfor er det sånn? Hvorfor beskriver evolusjonsbiologien et naturlig utvalg som «Den sterkestes rett» («survival of the fittest»), som betyr at de spreke har en større sannsynlighet for å overleve enn de som er i dårlig form. Her er en kort og forenklet historieleksjon om hvorfor vi blir født til å være aktive:

Tilbake i historien ble overlegen fysisk kapasitet avgjørende for menneskelig overlevelse. I denne perioden ble Homo sapiens utviklet, og rasen blomstret. Fysisk kapasitet var viktig for å unngå rovdyr og sikre matforsyninger. Sammenligningsfysiologer (Hochachka et al., 1999) og antropologer (Bramble og Lieberman, 2004) har en teori om at overlegen utholdenhetskapasitet sammen med en imponerende evne til å regulere temperatur var avgjørende for at våre forfedre fra de høye slettene i Øst-Afrika lyktes som jegere. Suksessen som jegere sikret mat med mye proteiner, noe som igjen var viktig for utviklingen av større hjerner og bedre evne til å samarbeide enn andre primater. Enkelt sagt: Fysisk kapasitet var nødvendig for menneskelig overlevelse og utvikling.

Continue reading

Hvilke treningseffekter får man ved å følge vårt 7-ukersprogram?

Roger Tangvik under kondisjonstest på tredemøllePå våre hjemmesider har vi et sju ukers treningsprogram liggende som skal gi dere som følger oss en enkel oppskrift for bedre kondisjon og helse. Dette programmet er laget som en hjelp til å komme i gang med treningen, og er designet både for de som hater og de som elsker å trene. Det er basert på våre tidligere studier om effektiv trening, men er bevisst gjort mer tidseffektivt for å passe inn i en travel hverdag. Vi har egentlig aldri testet om akkurat dette programmet gir god treningseffekt – Før nå.

Continue reading

Kan lungene begrense kondisjonsnivået vårt?

Dorthe Stensvold. Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes

Maksimalt oksygen opptak (VO2max) brukes av mange forskere, og er regnet som det beste målet på kondisjon, men hva er det som er med på å bestemme vårt maksimale oksygenopptak? Hos friske personer er hjertets minuttvolum, altså maksimal hjertefrekvens ganger maksimalt slagvolum, fremhevet som den mest avgjørende faktoren. Forskere har lenge ment at respirasjonssystemet vårt har en overkapasitet, og at det derfor ikke er en begrensende faktor for oksygenopptaket hos friske.

En nylig publisert studie fra vår gruppe viser midlertidig at lungefunksjonen kan være en begrensende faktor for oksygenopptaket hos eldre, selv hos de som er friske.

Continue reading