Increase in body weight during the holidays is associated with decreased physical activity

How much weight do you put on during the winter holidays? Many may think the weight increases by 2-3 kilograms, but if we are to believe a study from the New England Journal of Medicine, it is probably far less. The authors included 195 people with great diversity of ethnicity and age, who were weighed four times between October and March. This allowed the researchers to see the change in weight before, during and after the holidays.

Obesity in youth leads to cardiac death in adulthood

Overweight and obesity has increased significantly recent decades among children and teenagers. Studies have shown that in some Western countries, up to one third of children and teenagers are obese. The New England Journal of Medicine recently published a study where the relationship between BMI (body mass index) and heart disease in 2.3 million youths from Israel were examined. The special features of this study are the large sample of youths who were investigated, and the correlation between BMI in teenagers and heart disease in midlife.

High intensity interval training reduces risk of cardiovascular diseases in elderly and obese

Les dette blogginnlegget på norsk her!

Noncommunicable diseases (NCDs) are now the leading cause of death and disability worldwide, with cardiovascular diseases being the number one cause. Because of the recent changes in world demographics with an increasing number of elderly and obese, NCDs are expected to increase in the years to come. Physical inactivity is one of the most important risk factors for cardiovascular disease, and aerobic exercise training is shown to improve both aerobic capacity and endothelial function, two important and strong prognostic factors for cardiovascular mortality. However, little is known about the effects of high intensity exercise on cardiovascular risk factors in elderly and obese subjects.

Current physical activity guidelines are insufficient to mitigate long-term weight gain

Les om denne studien på norsk her!

Researchers in our group have found that current physical activity guidelines for health are insufficient to mitigate long-term weight gain. The study was published in British Journal of Sports Medicine, and are based on data from The HUNT study i Norway.

The current guidelines for physical activity for health benefits say that all adults should do moderate-intensity activity a minimum of 150 minutes, or vigorous-intensity activity for 60 minutes or more, each week. But do this level of physical activity prevent long-term weight gain?

CERG at ESC 2014

Vegard Malmo presented the poster “Aerobic interval training reduces the burden of atrial fibrillation”. The study shows that aerobic interval training for 12 weeks clearly reduces the burden of AF in symptomatic patients. It is followed by a significant improvement in VO2max, left atrial and ventricular function, cholesterol levels, and quality of life. Further studies are needed to evaluate the underlying mechanisms and the effect of exercise training for a longer period of time. The study was presented at the ESC Congress in Barcelona who was arranged August 30th to September 3d.

Do treadmills have to come with a health warning?

At the recent American College of Sports Medicine Conference in Orlando Florida, one of the speakers in a physical inactivity and health session was challenging why treadmills needs come with a health warning such as: “ See your physician before beginning any exercise program or changing your physical activity or changing your physical activity patterns, you should always consult with your doctor or physician, particularly if you have been inactive, are very overweight, or have or suspect any sort of medical condition that might be worsened with exercise”.

As of today we discuss whether “sitting is the new smoking” in terms of the epidemic of negative health consequences seen from an inactive lifestyle. The Norwegian health authorities has targeted inactivity as the major future health challenge, and as many as 83% of adult Norwegians are far from the daily goal of 30 minutes of moderate physical activity.

Read also: Funny tredmills

An inactive lifestyle is associated with premature disease development and decreased quality of life. In Norway it has been estimated an increase in daily physical activity by 10-15 minutes per day may save 500 000 Nok per year of living, as people live longer in a healthy condition. In sum this is estimated to add up to a saving of 3 million Nok per individual that changes from an inactive to a moderately active lifestyle.

 Read also: High-intensity exercise is shown to be protective against coronary heart disease (CHD)

As inactivity is the major future health challenge and physical activity is safe in the majority of healthy individuals and patient populations it might be time to remove health warnings on treadmills and rather advice people to exercise as inactivity is a greater killer than smoking.

Read also: Exercise or medicines – what to prefere?

Trine Karlsen, researcher at CERG

Folk legger på seg over tid – anbefalingene for fysisk aktivitet er ikke nok til å hindre vektøkning

I en ny studie publisert i British Journal of Sports Medicine har forskere ved CERG sett på hvordan vekta vår endrer seg over tid. Forskerne undersøkte vektøkning hos ca 19 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fra 1984 (HUNT1), 1995 (HUNT2) og til 2007 (HUNT 3) og fant at:

Dagens anbefalinger for fysisk aktivitet (det vil si >150 minutter moderat eller >60 min intens aktivitet per uke) ikke var nok til å forhindre vektøkning over tid. Selv om det er vist i mange studier at det å være aktiv i henhold til anbefalingene gir gode helsegevinster og reduserer dødelighet, kan det se ut som man må være mer aktiv for å hindre å legge på seg over tid.

Les også: Hvor fort blir stillesitting farlig?

Studien er også omtalt i Reuters sin sak Adults who follow exercise guidelines still gain weight og i førstesidesaken til Dagbladet i dag, 12. mai:

I analyser justert for alder, røyking, diabetes og alkohol, fant forskerne at de som har høyere aktivitetsnivå enn dagens anbefalinger la på seg i snitt ca 2 kg mindre per tiår enn de som var inaktive. Det å være  aktiv i henhold til anbefalingene var assosiert med kun 0,5-0,7 kg mindre vektøkning enn hos inaktive.

Forskerne så på ulike BMI-kategorier og fant at det først og fremst var hos de som var overvektige eller hadde fedme som hadde lavest vektøkning ved å ha aktivitetsnivå høyere enn dagens anbefalinger.

Trine Moholdt. Foto: Lasse Berre

Når vi så på de nesten 3000 deltakerne som hadde opprettholdt samme aktivitetsnivå gjennom hele perioden, fant vi at menn som var inaktive la på seg 9.1 kg mens menn som var mer aktive enn anbefalingene la på seg 5.5 kg. For kvinnene var det ennå større forskjell; 9.5 kg for inaktive og bare 3.8 kg for de som oversteg anbefalingene.

Les også: Folkehelse 2.0

– Vi mener at det er viktig for utarbeidelse av retningslinjer for fysisk aktivitet at det er nødvendig med mer enn 150 minutter i uka for å forhindre vektøkning over tid. Vi har dessverre ikke data på hvor mye stillesittende tid disse deltakerne hadde i de første to helseundersøkelsene, men i HUNT3 ser vi at det er sterk assosiasjon mellom vekt og tid tilbrakt i ro. Det er derfor bra at reduksjon av stillesittende tid er tatt inn i de nye anbefalingene fra Helsedirektoratet, sier forsker Trine Moholdt.

Les også: En fysisk aktiv befolkning – 7 inveseringer som virker

Trine Moholdt, forsker CERG og Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig CERG.

Sitt mindre – tren mer

I starten av mars kom Helsedirektoratet med nye kostholdsråd. De største endringene kom under punktet om fysisk aktivitet, og for første gang kommer helsemyndighetene med råd om å redusere stillesitting.

Boken «Nordic Nutrition Recommendations 2012 –integrating nutrition and physical activity» oppdateres hvert åttende år, og utgjør sammen med rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» grunnlaget for de nye kostholdsrådene. Leder for CERG, Ulrik Wisløff, har bidratt til boken.

I de nordiske landene har energiinntaket i den voksne befolkningen holdt seg stabil de siste tiårene, men antallet personer med overvekt har økt. De siste 50 årene har aktivitetsnivået gått ned med mer enn det tar å forbrenne 100 kalorier daglig. En stor del av befolkningen kan karakteriseres som inaktive. Stillesitting er en stor helserisiko, og regelmessig fysisk aktivitet to-tre ganger i uka veier ikke opp for risikoen det medfører å sitte stille store deler av dagen. Derfor anbefaler helsedirektoratet nå minst 150 minutt med moderat fysisk aktivitet i uka for voksne. Dette bør fordeles på 30 minutt fem dager, eller i bolker på ti minutt. Alternativt minst 75 minutter fysisk aktivitet i uken med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

For å oppnå en ytterligere helsegevinst er det spesifisert at voksne bør øke moderat fysisk aktivitet inntil 300 minutt per uke eller høy intensitet inntil 150 minutt per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn og ungdom anbefales minst 60 minutt hver dag med fysisk aktivitet av moderat og høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet, inkluderes.

Både moderat fysisk aktivitet og trening med høy intensitet har positiv virkning på helsen, men forskning viser at aktivitet med høy intensitet gir en mer robust reduksjon av risiko for å utvikle blant annet hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

 

Kampen mot livsstilssykdommene – Jonas Gahr Støre, The Lancet og CERG

Ikke-smittsomme sykdommer, eller livsstilsykdommer, er vår største nåværende utfordring i kampen for god global helse. En rapport fra FN’s generalforsamling fastslår at økningen i denne typen sykdommer betyr at disse nå er ansvarlig for flere dødsfall enn alle andre dødsårsaker til sammen på verdensbasis.

I 2008, døde 36 millioner mennesker av ikke-smittsomme sykdommer, noe som representerer 63 % av de 57 millioner globale dødsfall det året. Personer med ikke-smittsomme sykdommer dør ofte tidlig, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at 9 millioner årlige dødsfall hos personer under 60 år skyldes livsstil. Denne epidemien er drevet av en kombinasjon av økende risikofaktorer, blant annet tobakksbruk, usunt kosthold, mangel på fysisk aktivitet og skadelig alkoholbruk. De fire hoved-livsstilssykdommene som deler disse risikofaktorene er hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer. Samlet står disse for nesten 80 prosent av alle globale dødsfall av livsstil-sykdommer.

Verdens samlede helserisiko har endret seg. Verdens befolkning blir eldre ved bedre behandling og forebygging av infeksjonssykdommer. Den samtidige negative endringen i fysisk aktivitet, usunt matkonsum, alkohol og tobakksbruk gir et nytt risikobilde globalt. Utviklingsland står dermed ovenfor en dobbel tyngde i form av økende forekomst av livsstilssykdommer, samtidig som smittsomme sykdommer fortsatt ikke er fullt ut bekjempet. Å kunne forstå risikofaktorene som ligger til grunn for dagens livsstilssykdommer, samt å finne effektive mottiltak er avgjørende for en bærekraftig global helsestrategi.

Denne uka gjester to fremtredende personer innen dette feltet Trondheim og Det Medisinske Fakultet ved NTNU. Først ut er Jonas Gahr Støre som i sin tid som helseminister lanserte flere initiativer for å imøtekomme WHO’s mål om 25% reduksjon i død fra livsstilsykdommer innen 2025. Folkehelsemeldingen «God helse – Felles ansvar» tok til orde for mobilisering for folkehelse for å bekjempe helseforskjeller, deriblant kampanjer for fysisk aktivitet og bedre merking av mat. Et mål var å gjøre slagordet «30 minutter om dagen» med fysisk aktivitet like kjent som «fem om dagen» for frukt og grønt. Dette initiativet ble forøvrig omtalt i mars-nummeret av det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, der Støres mål om å involvere flere aktører i samfunnet for bedre helse ble fremhevet. Støre har også tidligere arbeidet med global helse i sin tid som stabssjef i WHO. Han foreleser i Kunnskapssenteret på St.Olavs Hospital, onsdag 9. april klokka 12:15 med temaet morgendagens trygghet for gode helsetjenester.

Dagen etter gjester nettopp The Lancet’s sjefredaktør Richard Horton Labsenteret ved St.Olavs Hospital klokka 12:00 med forelesningen «Do humans have a future» med fokus på god helse som en menneskerett og en av de viktigste forutsetningene for et meningsfullt og aktivt liv. Under Hortons ledelse har The Lancet en rekke ganger satt fokus på viktige områder innen global helse og forebygging. Gledelig er det at Horton som leder av et av verdens mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift, nettopp har hatt et sterkt fokus på betydningen av økt fysisk aktivitet i denne sammenhengen.

Vår forskningsgruppe studerer nettopp betydningen av fysisk aktivitet for bedre helse. Dette gjør vi gjennom flere nasjonale, europeiske og globale initiativer der vi studerer ulike former for trening og fysisk aktivitet for å bekjempe blant annet livsstilssykdommer, og hvordan disse best kan forbygges og behandles. Vi gleder oss derfor til å høre ukas foredrag ved NTNU i Trondheim der disse problemene blir sett i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Vel møtt alle sammen!

Øivind Rognmo, forsker, CERG.

 

 

 

Overweight or Normal weight: Here we go again!

The last decade has seen an opposite trend to advice people how much body weight they need to have for longer survival. This includes reports that suggest that few extra kilos than normal body mass index (BMI) is helpful. In contrary, long standing evidence has shown that having a normal BMI is more favorable for cardiovascular health.

In a previous blog piece, we have briefly discuss the evidence associated with being over-weight, and how these extra few kilos maybe beneficial for overall health.

However, in a recent investigation that involves 1.9 million participants, overweight and obesity were associated with increased risk of coronary heart disease and stroke. In this pooled analysis of 97 prospective cohorts, each 5 kg/m2 higher BMI was associated with 27% increase risk of death from coronary heart disease, and 18% increased risk of death from stroke. The positive association of BMI and increased risk of death was mediated by other metabolic risk factors (blood pressure, cholesterol, and glucose). However, ever after adjustment of these three metabolic factors, the risk of death from coronary heart disease was 15% higher, and that of stroke was 4% higher. In line with this, being overweight was associated with 26% increased risk of coronary heart disease, and 13% increased risk of stroke death when compared with normal weight. While obesity had a larger association: 69% increased risk of death from coronary heart disease, and 47% increased risk of stroke. The jury is out there to decide whether to maintain an optimum body weight or few extra kilos of body weight are desirable.

Meanwhile, overwhelming evidence has suggested that maintaining a normal weight (BMI, 18 to 25 kg/m2) is much favorable for a better cardiovascular risk profile, and a longer survival. On the other hand, being physically active not only helps to keep your body weight in control, but also beneficial for a lot other things, including lowering of blood pressure, total cholesterol and a better cardiac health. So far, a balanced lifestyle that includes smoking cessation, physical activity, and healthy diet among others would be advisable to people in all ages and in both sexes.

Javaid Neuman, Researcher CERG