Fysisk form og overlevelse hos voksne med prediabetes

En nylig publisert studie har undersøkt sammenhengen mellom av fysisk form og ulike mål på fedme med dødsrisiko hos personer med prediabetes (eller forhøyet fastende glukose).

Studien undersøkte sammenhengen mellom fysisk form og fedme med kardiovaskulær sykdom og dødelighet av alle årsaker i en kohort på 17 044 deltakere (89 % menn) med prediabetes (definert som forhøyet fastende plasmaglukose), som ikke hadde en historie med diabetes, CVD, eller kreft. Alle deltakerne fullførte en maksimal treningstoleranse-test minst én gang i løpet av perioden 1974-2002.

Diabetes (Illustrasjonsfoto: iStock)Studien identifiserte 832 dødsfall (246 fra kardiovaskulær sykdom) i løpet av 14 års oppfølging i gjennomsnitt. Normalvektige personer som var karakterisert som utrent (laveste tredjedel av populasjonen) hadde 30 % høyere dødsrisiko for alle dødsårsaker og 12 % økt risiko for død av hjerte-karsykdom sammenliknet med referansegruppen med normal vekt og fysisk form i en modell justert for alder, kjønn, undersøkelses-år, og andre kjente risikofaktorer. Dødsrisikoen for trente personer som var definert som overvektige eller fete var ikke signifikant forskjellig fra referansegruppen. Lignende mønster ble også observert i forhold til livvidde og % kroppsfett.

Konklusjonen var at fysisk form endrer forholdet mellom fedme og dødelighet hos personer med prediabetes. Utrente individer har en høyere dødsrisiko og trente personer har en lavere dødsrisiko uavhengig av fedme-nivå i denne høyrisikogruppen.

Denne studien antyder at det det finnes andre troverdige, evidensbaserte alternativer til medikamentell behandling. Et annet viktig bidrag til denne problemstillingen kom i oktober i fjor og ble publisert med åpen tilgang i BMJ online, der forfattere Huseyin Naci og John PA Ioannidis publiserte sin meta-epidemiologiske analyse, som kombinerte data fra over 300 000 deltakere fra 305 randomiserte kontrollerte studier. Konklusjonen var at trening er like effektivt som medikamentell behandling i sekundær forebygging av koronar hjertesykdom, rehabilitering etter hjerneslag, behandling av hjertesvikt, og nettopp: forebygging av diabetes. Den beste medisinen for helse og et lengre liv later derfor til å sørge for å være i fysisk form, og medisinen inhaleres best i form av rikelig luft med joggesko på bena.

Øivind Rognmo, Forsker CERG

Hvor tidlig bør fedme forebygges? Fra før fødsel?

For noen år siden ble det publisert en artikkel i New England Journal of Medicine som beregnet at den oppvoksende generasjon i USA vil ha kortere forventet levealder enn sine foreldre på grunn av økt forekomst av overvekt og fedme hos barn. Hvorvidt dette er tilfelle, gjenstår å se, og heldigvis er det mulig å gjøre noe for å forhindre et slikt senario. Jeg håper vi kan gi barna våre disse årene tilbake.

Dobbelt så mange barn og tre ganger så mange ungdommer har fedme i USA nå, sammenlignet med for 30 år siden; andelen av barn mellom 6 og 11 år med fedme økte fra 7 % i 1980 til nesten 18 % i 2010. I Norge har vi dessverre lite data om vektutvikling blant barn de siste tiårene, men noen undersøkelser tyder på at andelen tunge barn og ungdommer har gått opp også hos oss. Heldigvis tyder den nye Barnevekststudien på at vektøkningen hos barn nå har stoppet opp i Norge, og barnefedme har vært stabil på 3-4 % hos åtteåringer fra 2008 til 2012 Dette er veldig bra i verdenssammenheng. La oss jobbe for at det forblir slik! Fedme hos barn og unge er nemlig forbundet med både umiddelbare og langsiktige uheldige konsekvenser for helsa. 7 av 10 unge med fedme har minst én risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, de har betydelig høyere risiko for å utvikle diabetes type 2, samt å oppleve sosiale og psykologiske problemer.

Vi trenger et bedredere aktivitetstilbud til barn, uavhengig av prestasjonsnivå. (iStockphoto)

Veldig mange av de som er overvektige som barn, vil fortsette å være det også som voksen. Alle som har prøvd å gå ned i vekt, vet at det er vanskelig. Når man først har blitt overvektig, er det utfordrende å redusere vekten. Forebygging er derfor stikkordet. Forebygging av overvekt og fedme hos barn, krever flere strategier.

Jeg mener at to viktige faktorer er:

  • Økt fokus på fysisk aktivitet i skolen. 60 minutter daglig kroppsøving for alle norske skolebarn må nå på plass! Flere undersøkelser viser at det er sammenheng mellom etnisitet, sosioøkonomisk posisjon og overvekt og fysisk aktivitet. Skolen er det stedet hvor vi møter alle barn og politikerne må på banen for å få dette til. Studier har vist at det ikke vil gå utover prestasjoner i tradisjonelle fag som matematikk og språk at det brukes tid fra disse fagene til fysisk aktivitet.
  • Idrettslagene må kjenne sitt ansvar! Jeg tror at måten idrettslagene driver breddeidrett på i Norge, bør endres. Flere barn må få anledning til å være med på idrett på sitt nivå. Mange barn starter nå med organisert idrett i fem-seksårsalderen. Nesten alle norske seksåringer tilfredsstiller dagens anbefalinger for fysisk aktivitet. Men når barna har blitt ni-ti år gamle, og spesielt når de er 15 år, har aktivitetsnivået falt. Jeg mener vi trenger et bredere aktivitetstilbud til barn, uavhengig av prestasjonsnivå. Som voksen kan vi spille bedriftsfotball og vi kan trene på treningssenter uten krav til prestasjon. Barn og unge mangler denne muligheten. I noen klubber, er det til og med påkrevd at tiåringer trener tre ganger i uka for i det hele tatt å ha et tilbud.

Så hvor tidlig bør fedmeforebygging starte? De siste tiårene har det blitt vist i en rekke dyrestudier at miljøet i fosterlivet er av stor betydning for hvordan avkommets stoffskifte og kroppssammensetning vil være resten av livet. Siden det er vanskelig å måle faktorer i menneskers fosterliv, og siden det krever en veldig lang oppfølgingstid, er det vanskelig å overføre funnene fra dyrestudiene til oss. Vi vet imidlertid fra observasjonsstudier at barn av mødre som legger på seg mye under svangerskapet, har betydelig økt risiko for å utvikle fedme.

gravid2_istock

Vi er i gang med en studie som undersøker om regelmessig trening i svangerskapet gjør at mødre med høy kroppsmasseindeks legger på seg mindre (pdf). Målet med denne studien er blant annet å se om trening kan redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes. Det er flere grunner til at svangerskapet er en gylden periode for livsstilsendring. Mange gravide kvinner er ekstra motiverte for endring siden de kan påvirke barnets helse i tillegg til sin egen. Svangerskapet er også en periode hvor man har hyppigere kontakt med helsevesenet enn ellers, noe som gjør at det er et stort (uutnyttet?) potensiale for leger og jordmødre til å påvirke livsstil hos gravide. En graviditet er også en relativt kort periode, og vi vet at livsstilsendring er lettest å gjennomføre i en avgrenset tidsperiode. Men selvfølgelig; vi håper at deltakerne fortsetter å være aktive også etter endt studie, og ikke minst at de påvirker barna sine til fysisk aktivitet.

Trine Moholdt, post doc ved CERG

Ja takk, begge deler for slitne knær

Kneartrose, bedre kjent som slitasjegikt i kneet, er en svært vanlig og ubehagelig følgetilstand av overvekt og fedme. Tilstanden medfører smerter på grunn av dårlig demping mellom lårbeinet og leggbeinet som følge av slitasje på leddbrusk eller ben i kneleddet. I takt med at forekomsten av overvekt øker, er det forventet enda flere tilfeller av kneartrose i fremtiden.

Men det finnes enkle grep som forebygger og bremser utviklingen – med en viss grad av egeninnsats, selvsagt. Siden kneet er et av leddene i kroppen som utsettes for størst tyngde, tilsier enhver logikk at vektreduksjon er et smart sted å starte. Det er en kjent sak at for å gå ned i vekt, må en forbrenne mer enn en tar inn – så kostholdet er absolutt verdt å ta en kikk på. Videre er trening, både for å redusere vekt og for å styrke muskulaturen rundt kneet, er her en viktig faktor.

knee arthrosisMen hvilken metode har best effekt for å bedre kneartrose – holder det å gå ned i vekt ved hjelp av diett, eller bør man trene i tillegg? Holder det kanskje å bare trene? Dette var utgangspunktet for en nylig publisert studie i JAMA. Forskere fra Wake Forest University i USA undersøkte om en ≥10% reduksjon i kroppsvekt ville ha effekt for pasienter med kneartrose. Metodene man så på var slanking både med og uten trening, og bare trening uten endring av kosthold.

I alt 454 overvektige personer (BMI 27-41) i alderen 55+ med påvist kneartrose deltok i studien. Sentrale endepunkter var styrke i kneledd, selvrapportert smerte, funksjon og mobilitet samt livskvalitet. Treningsbiten besto av en time fysisk aktivtet, både kondisjon og styrke (intensitet ikke angitt) tre ganger i uken, både under veiledning og hjemmebasert.

Til slutt viste det seg at blant de 399 pasientene som fullførte intervensjonen var gjennomsnittlig vekttap følgende for de ulike gruppene:

  • kosthold+trening: -10.6 kg
  • bare kosthold: -8,9 kg
  • bare trening: -1.8 kg

Ingen bombe at både trening og sunt kosthold må til for å gå mest mulig ned i vekt, men hva med knærne? Det viste seg at trening hadde signifikant betydning for styrken i knærne, med bedre resultater i begge treningsgruppene kontra kostholdsgruppen, mens både kosthold og trening utgjorde en uslåelig kombinasjon både med tanke på smerter og funksjon. Ikke minst rapporterte denne gruppen en markant bedre score på livskvalitet sammenlignet med de to andre gruppene.

Likevel – selv om den ene gruppen utmerket seg i forhold de to andre, var forbedringene i seg selv ikke overveldende. Brusk som allerede er slitt bort, vokser ikke ut igjen selv om man trener og går ned i vekt. Deltakerne var eldre og slitasjen på knærne har gjerne pågått over flere tiår. I et intervju med Reuters Health kommenterer en spesialist på området at en kan dessverre ikke forvente mer enn moderate forbedringer ved kneartrose etter trening og vekttap. Likevel blir det fremhevet at man bør gjøre det man kan selv – bare et par kilo i minus er bedre enn ingen.

Det beste du kan gjøre for kroppen din er altså å forebygge denne smertefulle tilstanden – ved hjelp av å ha en normal vekt og være fysisk aktiv gjennom hele livet.

Maria Henningsen, CERG.

How to succeed with weight loss

The prevalence of obesity is increasing worldwide, and the different approaches to solve the problem are as creative as they are numerous – from miracle pills to celebrity diets only consisting of lemons, cayenne pepper and maple syrup. From a more evidence-based point of view, the main perception is that there are no quick fixes – loosing weight requires hard work and motivation to change habits, a change that should be maintained throughout life. However, even within the medical field there is not full agreement of what is the most effective way to lose weight. A recently published Norwegian study compared two common treatments of obesity, to investigate which of them having best results.

Patients were randomly selected to one of two groups: 10 weeks with diet counseling and 3 hours exercise/week, or 12 weeks with 3 course days per week with exercise and diet counseling. The last group was even followed once a month throughout the year, after the intervention period.

Man holding his fat belly isolated on whiteNot surprisingly, the intensive program had the best results, with an average weight loss of 13 kgs, as well as a significant increase in quality of life. On the other hand, the participants in the moderate group had very limited effect. According to forskning.no, the researchers believe that a key factor to succeed is that the intervention program was home-based – obese patients often have a very good effect of longer stays at obesity treatments centers, but when they return home, they are not able to maintain the habits they learned at the course. Through the combination of intensive days of exercise and diet counseling and trying to adapt the habits to every-day-life inbetween, the participants had a great opportunity to continuously get feedback on what was working and what was not when they were home.

Still, lots of questions remains unsolved regarding weight loss research. For instance, it is often claimed that only restrained eating, not exercise, has effect on weight loss. On the other hand, some tells you to eat whatever you want as long as you are burning more calories than you are consuming. The third suggestion is restrained eating in combination with intensive exercise. I’ll challenge some of the CERG researchers to write something about this on the blog, so keep following us!

Maria Henningsen, CERG

Overvekt blant barn flater ut – eller?

Tidligere denne uka fikk vi presentert en gladnyhet fra Folkehelseinstituttet: Tall fra Barnevektstudien viser at andelen overvektige tredjeklassinger ikke har økt de siste fire årene, og at overvektskurven ser ut til å ha flatet ut. Faktisk  har trenden snudd fra 2010, da andelen var oppe på 18 % – nå er det tilbake til utgangsnivået på 16 % fra 2008, begge kjønn sett under ett. Totalt sett betyr det likevel at hver sjette åtteåring er overvektig.

Her ved CERG drives det kontinuerlig forskning på barn og unge med overvekt, og man vet mye om de uheldige konsekvensene av overvekt i barndommen både for fysisk og psykisk helse. Det viser seg dessuten svært ofte at overvektige barn blir overvektige voksne. Dersom det virkelig er slik at den urovekkende trenden av overvekt begynner å flate ut, er det derfor – selvfølgelig – svært positivt, både på individ- og folkehelsenivå. Det kan imidlertid være nyttig å kjenne til hva som ligger bak tallene for å se om det er grunn til å juble.

Group of children with coach playing basketballSelve rapporten kommer i mai og vi vil da få mulighet til å vurdere den nøyere med tanke på utvalg og statistiske metoder. Tidligere har Folkehelseinstituttet uttalt at det har vært høy deltakelse (87 %). Ca 3500 elever fordelt på 130 skoler over hele landet har deltatt, og det er dermed grunn til å tro at utvalget er representativt, det vil si at man kan anta at det gjenspeiler virkeligheten i hele landet.

Det er altså litt under ni av ti elever som har sagt seg villig til å måles og veies. Det som er verdt å spørre seg, er hvem som ikke har ønsket å bli veid. Erfaringer fra tidligere studier viser at dette ofte er de mest overvektige barna – og resultatene kan dermed bli lavere gjennomsnittsvekt for hele gruppen. Som Folkehelseinstituttet selv uttaler, kan nedgangen fra 2010 til 2012 også skyldes tilfeldigheter eller naturlige svingninger – man må gjennomføre denne undersøkelsen i flere år fremover for å kunne påvise en sikker trend i den ene eller andre retningen. Fokuset på overvekt, sunt kosthold og fysisk aktivitet har vært massivt de siste årene, så det er mulig at dette kan være en årsak – dersom nedgangen er reell.

Uansett – fremdeles er alt for mange norske barn og ungdommer overvektig. Vi mener derfor at det må inn mer fysisk aktivitet og bedre kosthold i barnehager og skoler for at vi skal få den utviklingen vi ønsker. For å få til dette kreves det initiativ fra høyere hold. Vi kan godt gjennomføre mange småstudier og finne gode intervensjoner på trening og kosthold, men dette må også inn på befolkningsnivå for at vi skal kunne se reduksjon i den epidemien vi opplever. For, som Folkehelseinstituttet presiserer: Overvekt er fortsatt en epidemi.

Arnt Erik Tjønna og Maria Henningsen, CERG

Do we need to put on some extra kilos?

Is being overweight healthy and a predictor of longer life? In contrary to well established notion of a healthy weight, recently published studies have shown us another side of this picture and introduced a phenomenon generally known as the “obesity paradox”. In simple words, this paradox means that overweight people are healthier than normal weight people.

Let us first define – what is obesity? Public health professionals and physicians use a term called body mass index (BMI), which is a measure for human body shape based on an individual’s weight and height. It is calculated by weight in kilograms, divided by square of height in meters. A healthy BMI is considered to be above 18.5 and below 25. Overweight people usually have a BMI between 25 and 30. Someone with a BMI of ≥30 is classified as being obese or simply fat. Over the last few decades, obesity has been known as a risk for cardiovascular disease. And there have been lot in public health guidelines to reduce the body weight.

vektHowever, there is evidence in scientific literature that being overweight can lead to a longer life. A recent study involving nearly 2.9 million people reported a 6% decreased risk of death for people who were overweight (BMI 25-30) than those considered to have a healthy weight. Moreover, mildly obese people (BMI 30-35) had similar risk of dying as the healthy weight people. The conclusion of this large scale study was that “overweight is associated with significantly lower all-cause mortality”.

But is it the full picture and the benefits of gaining weight in regard to longer survival well-founded? Probably not. The main criticism of all studies which have shown a beneficial effect of increased weight with reduced mortality is that they might not have taken good care of other risk factors when reporting their results. This makes it difficult to prove independent associations between weight gain and mortality. For example, the information about the numbers of years spent free of ill-health in people across different BMI categories would help to better understand the association of overweight and mortality.  It might be possible that overweight people get an early medical treatment such as to control blood pressure, cholesterol, and a strict check on diabetes status. This, in turn, helps to keep a favourable cardiovascular profile.

The change in other risk factors such as smoking, healthy eating and physical activity could also affect the body weight association with mortality. The evidence of this came from a study that reported the association of body weight and mortality in people who quit smoking. People who quit smoking had lower risk of heart disease even they had a significant gain in body weight. So, it does not mean that increase in body weight resulted in reducing the risk of heart disease. The health gains from giving up smoking were the main reason for a lower risk of having heart disease.

Another study to explain the obesity paradox reported that people can be obese yet physically healthy and fit and at no greater risk of heart disease or cancer than normal weight people. Being physically active and having a higher fitness were more important than being overweight in this study.

Still, the so-called obesity paradox exists, and we have not yet understood it. However, we should be very careful when interpreting the benefit of being overweight for long survival. So far, the advice to people is to keep a healthy weight by healthy life style factors, such as physical activity, quit smoking and healthy eating.

Javaid Nauman, post doc at CERG.

Craving Christmas cookies?

This Christmas, Norwegians are going to sit 30 minutes longer by the food table than the rest of the year, according to Statistics Norway. This is of course a nice way to spend time with friends and family – but remember that what you put on the table may have long-term consequences for your health. Maybe this funny reminder from the blog www.nomoreaddedsugar.com can help you limit your fat and sugar intake during the holiday? You can also get tips for a healthier Christmas at DN Aktiv (in Norwegian).

santa-838x1024

Kampen mot fedme – er forbud mot reklame veien å gå?

Idag melder VG og flere andre medier at Helsedirektoratet i en høringsuttalelse foreslår å forby reklame for usunn mat og drikke, som et ledd i kampen mot overvekt og fedme blant barn. Som vi tidligere har vist til her på bloggen, har vi de siste årene sett en alarmerende økning i overvekt i denne gruppen, og det er ingen tvil om at det er nødvendig med forebyggende og helsefremmende tiltak. Men er reklameforbud veien å gå?

Pouring a glass of colaCERG-forsker Arnt Erik Tjønna har jobbet mye med barnefedme og har stor innsikt i temaet. Han er for så vidt positiv til forslaget, men er mer usikker på om det vil ha ønsket effekt. Hvorfor ikke heller øke andelen fysisk aktivitet i skolen? Idag er Norge langt nede på lista over andel fysisk aktivitet i skolen blant OECD-land. Helsedirektoratet ønsker å fremme økt satsning på dette i sin helse- og omsorgsplan for 2011-2015, men vage anbefalinger og formuleringer som “bør” i stedet for “skal” gjør at skolene enkelt kan vri seg unna. Dersom det hadde blitt lovpålagt med en time fysisk aktivitet daglig for alle skoleelever, ville vi kunne sett langt bedre effekt enn et reklameforbud, mener Arnt Erik.

Hva mener dere? Vil reklameforbud hjelpe eller finnes det andre måter å få ned sukkerforbruket på?

Arbeidsgiver med økonomisk ansvar – også for helse?

Dårlig helse koster. Det har sin pris i kroner og øre for enkeltindividet, for samfunnet som helhet, og for arbeidsgiver. Det å forebygge disse kostnadene er derfor et viktig mål sett også fra bedriftsøkonomisk side.

For noen uker siden ble jeg fortalt, under en samtale med en venn, at i Japan har arbeidsgivers ansvar blitt så omfattende at denne pålegges utgiftene ved ansattes eventuelle helseplager, inkludert behandling. Dermed har det blitt et intenst fokus på forebyggende helsearbeid i bedriftene med tanke på livsstilssykdommer som diabetes, hjertekarsykdommer og enkelte krefttyper.

For arbeidstakere betyr dette at de kan bli pålagt å trene regelmessig (på arbeidsgivers regning) og holde seg unna tobakksrøyking, ikke bli overvektige osv. Om dette gjelder for alle bedrifter, og om det er lovpålagt vet jeg ikke. Men tanken er besnærende på mange plan.

Innenfor bedriftene i vår del av verden er man opptatt av faktorer som trivsel, velvære, utbrenthet, engasjement, sykefravær, effektivitet, organisasjonstilhørighet, gjennomtrekk med mer. Og med god grunn; de fleste av oss tilbringer ca. 1/3 av livet vårt på arbeid. I mange kunnskapsbaserte bedrifter, brukes ofte ennå mer tid enn dette på jobb – mange jobber i perioder både 10 og 12-timers dager.  Derfor bør det snart bli en strengere «plikt» for arbeidsgivere å skulle ivareta trivsel og helse til sine ansatte, også på det forebyggende plan.

Hva koster mangel på fysisk aktivitet?
Inaktivitet er ansvarlig for ca. 1/3 av alle dødsfall relater til koronar hjertesykdom, tykktarmskreft og diabetes.  Det er vanskelig å estimere de faktiske kostnadene både for fysisk inaktivitet og for de ulike sykdommene som er relatert til inaktivitet. Ved å se på inaktivitet og økt fysisk aktivitet i et kostnad-nytteperspektiv er det viktig å huske at økt fysisk aktivitet både er behandlende og forebyggende.

Continue reading

Er kindereggforbud godt nok?

Dagens foreldre vil kanskje overleve sine barn. Er et kindereggforbud godt nok? 

Å bære rundt på en altfor stor kropp er ikke bare tungt, men direkte farlig! Fedmerelaterte sykdommer er en raskt voksende dødsårsak. Hvert minutt dør seks mennesker verden over av diabetes. Barnefedme er et stort folkehelseproblem med store konsekvenser for våre barn. På kort sikt innebærer fedme pusteproblemer, muskel -og skjelettproblemer, sosiale og psykologiske problemer for barna. På lang sikt innebærer fedme en økt risiko for hjerte- og karsykdom samt visse typer kreft og fettlever.

Barn med overvekt kan vokse seg bort fra fedmen. Det blir vanskeligere etter 10-12 års alder. Tiltak må derfor starte så tidlig som mulig. Myndighetene svikter likevel – med vidåpne øyne – den oppvoksende generasjon.  Det norske folk mangler ikke informasjon om hvor skadelig fedmen er. Likevel er hver fjerde gutt og hver femte jente overvektig i Norge i dag.  Hvem har ikke hørt beveg deg mer, spis mindre?

Helsedepartementet igangsetter reform etter reform, men foreløpig har regjeringens innsats vært patetisk! Fedme rammer de fattige hardere og de sosiale forskjellene i Norge øker. Forslaget om å forby reklame for usunne matvarer rettet mot barn er en start, men er det nok?

Forskning ved vårt institutt ved NTNU viser at sterkt overvektige ungdommer har nedsatt hjertefunksjon sammenliknet med normalvektige ungdommer Etter tre måneders høy-intensitetstrening ble hjertefunksjonen mye bedre og kondisjonen økte betraktelig. Våre studier viser dessverre at etter et år, så er ungdommene nesten tilbake til utgangspunktet igjen fordi de ikke greier å bevege seg nok på egenhånd.

Continue reading