Kondisjon i ungdomstiden og blodåretykkelse – er det en sammenheng?

Hjerte- karsykdommer kommer som oftest til uttrykk hos middelaldrende eller eldre personer. En underliggende årsak til hjerte-karsykdom er avleiringer på innsiden av blodåreveggen- kalt aterosklerose eller åreforkalkning. Denne avleiringsprosessen er en langsom prosess, som starter mange år før selve sykdommen kommer til uttrykk i form av et hjerteinfarkt eller lignende. Faktisk er det vist at denne prosessen starter allerede i barneårene.

En blodåres såkalte intima-media tykkelse (IMT), den samlede tykkelsen av arterieveggens indre og midtre lag brukes som et uttrykk for grad av åreforkalkning. Økt IMT er et tidlig tegn på åreforkalkning, og brukes sammen med arteriell elastisitet som et mål på blodårers helse.

Adolescence

Hos voksne har man sett at det er en sammenheng mellom kondisjon (VO2max) og forsterket arteriell elastisitet og nedsatt åreforkalkning (nedsatt IMT). Dette forholdet er mindre undersøkt blant barn og unge. En gruppe finske forskere publiserte tidligere i år en studie hvor akkurat dette ble undersøkt. Denne studien undersøkte sammenhengen mellom VO2max og grad av aterosklerose og arteriell elastisitet blant en gruppe ungdommer (350 personer), og er en av de første til å undersøke denne sammenhengen blant yngre. IMT og elastisitet av abdominal aorta samt halsarterien ble undersøkt annethvert år fra ungdommene var 11 til de fylte 17 år. I tillegg ble kondisjon (VO2max) testet på slutten av studien, det året de fylte 17 år. Studien viser at kondisjon har en positiv effekt på IMT og elastisitet av abdominal aorta, selv når det er kontrollert for andre risikofaktorer for hjerte- karsykdom. Hos de med høy kondisjon ved fylte 17 år var økningen i IMT i aorta og nedgangen i elastisitet i aorta fra 11 til 17 år lavere sammenlignet med de som hadde lavere kondisjon. Ingen sammenheng ble funnet mellom kondisjon og IMT eller elastisitet av halsarterien.

Tidligere studier har vist at endringer i åreveggen ofte skjer tidligere i abdominal aorta sammenlignet med halsarterien, og basert på resultatene i denne studien kan det se ut som at IMT av abdominal aorta er den beste markøren for aterosklerose blant barn og unge. Studien viser at spreke 17 åringer har friskere blodårer sammenlignet med jevnaldrende med lavere kondisjon, og dermed vil de etter alt å dømme ha mindre sjanse for å utvikle hjerte-karsykdom senere i livet.

De nasjonale anbefalingene er at barn og unge bør være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag, og aktiviteten bør være fordelt på moderat og høy intensitet. Undersøkelser har vist at blant landets 9- og 15 årlige gutter er det henholdsvis 91 % og 54 % som oppfyller disse kravene, blant jentene er det 75 % og 50 % som oppfyller kravene. Mengden fysisk aktivitet faller med hele 43 % fra 9 til 15- års alder – årene når grunnlaget for fremtidig kardiovaskulær helse legges! Dette viser at noe må gjøres for å øke dagens aktivitetsnivå blant barn og unge.

Ingeborg Megård Leinan, stipendiat ved CERG.

Advertisements

Why children should walk to school

The effect that environment has on human health has been known since the nineteenth century. In the United States development of sanitation and provision of clean running water eliminated the spread of infectious diseases. Zoning laws were adopted and housing density decreased in order to prevent overcrowding and spread of disease.  Residential areas were moved from the poisonous fumes of industrial and commercial enterprises.

From iStockphoto

Concern of today’s society is prevention of chronic disease.  So the question arises if the automobile dependent urban environmental set up that we enjoy today, could have contributed to rising rates of inactivity and sedentariness, major risk factors of chronic disease, especially in children. A recent study published in the October issue of Medicine and Science in Sports and Exercise investigated how a change in the mode of travel of children from and to school influenced their activity levels. They measured children’s moderate to vigorous activity levels using accelerometers and found that those children that walked to primary school had on average 10 minutes more moderate to vigorous activity than those that came to and from school by car. The moderate to vigorous activity levels in secondary school children who walked to school were on average 18 minutes higher than those of children that were using the car as their mode of transportation. Children that took the bus recorded less activity than those traveling on foot but more activity than those traveling in a car.

Thus, public health agenda should encourage active travel to school. If a walk to school is unsuitable for one reason or another, public transportation seems to be a better solution than the car not only for children’s health but for the environment as well. Authors of the study suggest that change in the mode of travel to and from school could substantially increase the numbers of children who meet activity level guidelines. According to their data 64% of children who walk to school would meet activity level guidelines compared only to 27% of the children traveling by car. These simple modifications in the mode of transportation of children to and from school have a potential to influence behavior early on in the childhood allowing formation of habitual physical activity, which could contribute to better health in the adulthood.

Written by Nina Zisko, phD student at CERG.

Fysisk aktivitet i skolen – eller mangel på sådan?

Charlotte skrev nylig om barnefedme og økende inaktivitet hos barn og unge. I dag tar Ingeborg opp tråden med fokus på fysisk aktivitet i skolen. Hun skriver at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung og helse hos voksne, samt at barn som får mer fysisk aktivitet lærer bedre.

Helsemyndighetene anbefaler at barn i skolealder bør være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert og bør inkludere aktivitet med både moderat og høy intensitet.  

En kartlegging gjort av Helsedirektoratet i 2008 viser at blant 9- åringer oppfyller 75 % av jentene og 91 % av guttene målet med 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Blant 15- åringene oppfyller bare 50 % av jentene og 54 % av guttene dette målet. Det er en dramatisk nedgang i fysisk aktivitet fra 9-årsalderen til 15-årsalderen, mye grunnet en økning i stillesittende aktiviteter.

En studie gjort ved Høgskolen i Sogn og Fjordane viser at 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag over en periode på 2 år øker 9- åringers fysiske form (kondisjon) og senker deres risiko for fremtidig hjerte- og karsykdommer sammenlignet med barn som bare har 2 timer gym per uke. Den daglige fysiske aktiviteten i denne studien ble planlagt, organisert og ledet av lærere med kroppsøvingskompetanse.

Det er også vist at fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring. En svensk studie viser at barn som har hatt en times fysisk aktivitet hver dag, etter 3 år er flinkere til å lese, stave, skrive og regne. Gruppen som hadde daglig fysisk aktivitet ble sammenlignet med en kontrollgruppe. Denne svenske studien viste også at det er en sammenheng mellom konsentrasjonsvansker og dårlig motorikk.

Skolen er en ideell arena for fysisk aktivitet da den omfavner alle! Foreldres holdninger til fysisk aktivitet eller deres økonomi vil ikke være avgjørende for om man deltar eller ikke.  Her stilles det ingen krav til eget utstyr, og det er ingen treningsavgift å betale.

Continue reading

Er kindereggforbud godt nok?

Dagens foreldre vil kanskje overleve sine barn. Er et kindereggforbud godt nok? 

Å bære rundt på en altfor stor kropp er ikke bare tungt, men direkte farlig! Fedmerelaterte sykdommer er en raskt voksende dødsårsak. Hvert minutt dør seks mennesker verden over av diabetes. Barnefedme er et stort folkehelseproblem med store konsekvenser for våre barn. På kort sikt innebærer fedme pusteproblemer, muskel -og skjelettproblemer, sosiale og psykologiske problemer for barna. På lang sikt innebærer fedme en økt risiko for hjerte- og karsykdom samt visse typer kreft og fettlever.

Barn med overvekt kan vokse seg bort fra fedmen. Det blir vanskeligere etter 10-12 års alder. Tiltak må derfor starte så tidlig som mulig. Myndighetene svikter likevel – med vidåpne øyne – den oppvoksende generasjon.  Det norske folk mangler ikke informasjon om hvor skadelig fedmen er. Likevel er hver fjerde gutt og hver femte jente overvektig i Norge i dag.  Hvem har ikke hørt beveg deg mer, spis mindre?

Helsedepartementet igangsetter reform etter reform, men foreløpig har regjeringens innsats vært patetisk! Fedme rammer de fattige hardere og de sosiale forskjellene i Norge øker. Forslaget om å forby reklame for usunne matvarer rettet mot barn er en start, men er det nok?

Forskning ved vårt institutt ved NTNU viser at sterkt overvektige ungdommer har nedsatt hjertefunksjon sammenliknet med normalvektige ungdommer Etter tre måneders høy-intensitetstrening ble hjertefunksjonen mye bedre og kondisjonen økte betraktelig. Våre studier viser dessverre at etter et år, så er ungdommene nesten tilbake til utgangspunktet igjen fordi de ikke greier å bevege seg nok på egenhånd.

Continue reading

Gravid? Enda en grunn til å trene!

Kunstner: Martine Moholdt (5 år)

Å være fysisk aktiv er en viktig del av det å ha god helse. Fysisk aktivitet er spesielt viktig i svangerskapet siden gravide som trener blant annet har mindre risiko for å få svangerskapsdiabetes (dvs. unormal regulering av blodsukkernivå). Trening kan også motvirke at man legger på seg for mye i svangerskapet, noe som er forbundet med økt risiko for svangerskapskomplikasjoner, og som kan resultere i livslang overvekt eller fedme.

De gjeldende retningslinjene for fysisk aktivitet i svangerskapet sier at gravide bør være fysisk aktiv med moderat intensitet i 30 minutter eller mer de fleste dagene i uka. Tidligere ble det sagt at kun de som hadde trent før de ble gravide skulle trene i svangerskapet. Nå har man endret dette til at alle friske gravide bør trene, uavhengig av om man har trent tidligere. Det er viktig å huske at det samme gjelder for gravide som for alle andre: litt er bedre enn ingenting!

Spis for en – tren for to
Det er flere som mener at tida i fosterlivet er av stor betydning for hvordan man får det senere i livet. Teorier om såkalt «fetal origins», det vil si «med opphav i fosterlivet», går ut på at de ni månedene i mors liv er den perioden som har mest å si for blant annet mottakelighet for sykdom, appetitt, intelligens, temperament og stoffskifte. Litteratur og forskning omkring dette har eksplodert de siste 10-15 åra, og man kan finne referanser på at blant annet kardiovaskulære sykdommer, diabetes og fedme har opphav i fosterlivet (se f.eks. Barker 2007).

Tidligere het det at man skulle spise for to når man var gravid. Det er imidlertid vist at det å legge på seg mye i svangerskapet er forbundet med økt risiko for at barnet blir overvektig, både som 3-åring og som ungdom. Noen forskere mener faktisk at miljøet i magen er viktigere enn genene når det gjelder utvikling av fedme hos barnet. Det kan selvfølgelig føles litt skummelt at mye blir bestemt så tidlig i livet. Samtidig gir dette muligheter for å forebygge på et tidlig tidspunkt.    

Typer trening og treningsintensitet
Hvis du ikke har noen spesielle komplikasjoner i svangerskapet, kan du trene nesten hvordan som helst. Både utholdenhetstrening og styrketrening er bra for gravide. Noen aktiviteter er imidlertid ikke anbefalt; de som gir fare for støt mot magen ( ballspill, boksing), fare for fall (alpint, turn) dykking, og trening i høy temperatur.

Continue reading

Folkehelse, gymkarakter, tannpuss og et gratis tips til valgkampen

Inaktivitet er en egen risikofaktor for død, selv etter å ha korrigert for deltagelse på organisert trening, fysisk form osv. Helsedirektoratet har anslått styrken på risikofaktoren inaktivitet til å være lik summen av risikofaktorene røyking, høyt blodtrykk og ugunstig kolesterolstatus. Et nøkternt estimat tilsier at det dør en person per time i Norge grunnet inaktivitet.

Helsedirektøren sier at Norge har vært bevisst på å ha en streng politikk på alkohol og tobakk. Han sier også krystallklart at det føres en veldig lite moden politikk når det gjelder fysisk aktivitet og ernæring. Det finns masse gode tiltak, men de blir som trehjulssykler som triller hver sin vei, og ikke et lokomotiv som durer frem.

Helsedirektoratet har beregnet at det å få en inaktiv person fysisk aktiv sparer samfunnet for 3 millioner kroner. Bare det å gå er så sunt at hvis to millioner nordmenn går ett kvarter mer hver dag i litt raskt tempo, vil det gi samfunnet en gevinst på 50 milliarder kroner i året, sier helsedirektøren vår. Dette skyldes at flere ville holde seg friskere lenger, være mer på jobb og ha mer å gi. Og for den enkelte kan det bety flere friske leveår. Det bør være en «forebyggede tanke» for «helsesjefer» og politikere som forteller at om 20 år så har ikke samfunnet råd til å betale for alle behandlingsutgifter som skyldes dårlig livsstil.

Continue reading

TV2: Treningseffekt av tv-spill?

I anledning vinterferien testet CERG-forsker Arnt Erik Tjønna om det var noen treningseffekt av videospill for TV2. Her kan du se klippet:


Barn blir ikke mer aktive, selv med de “rette” spillene

Ved en artig tilfeldighet kom det også nylig ut en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Pediatrics som også tok for seg effekten av aktive tv-spill på aktivitetsnivået til ellers friske barn. Baranowski og kolleger ga en Wii med 2 videospill til ca. åtti 9-12-åringer. Barna i den ene intervensjonsgruppen fikk “aktive” videospill som oppfordret til fysisk aktivitet, mens barna i den andre fikk “inaktive” videospill som ikke oppfordret til ekstra bevegelse.

Studien kom til omtrent den sammen konklusjonen som Arnt Erik gjorde etter testing av de to ungdommene i treningslabben til CERG; barna som fikk “aktive” tv-spill beveget seg ikke spontant mer enn barna som fikk de “inaktive” spillene. Med andre ord kunne ikke forskerne bekrefte at det var noen positiv effekt på barnas helse fra aktive videospill som man hadde håpet.

Ettersom hensikten med studien var å se om det var en eventuell treningseffekt i en naturlig setting, så det ble ikke satt begrensninger på hvilke spill barna kunne spille, eller hvor mye tid de skulle bruke på de forskjellige videospillene. Bekymringen for barns aktivitetsnivå og helse øker i takt med fedmeepidemien også hos unge, men løsningen ser ikke ut til å være elektronisk i denne omgangen.

Les også Gustavos innlegg om trening og teknologi fra julekalenderen