Hvor tidlig bør fedme forebygges? Fra før fødsel?

For noen år siden ble det publisert en artikkel i New England Journal of Medicine som beregnet at den oppvoksende generasjon i USA vil ha kortere forventet levealder enn sine foreldre på grunn av økt forekomst av overvekt og fedme hos barn. Hvorvidt dette er tilfelle, gjenstår å se, og heldigvis er det mulig å gjøre noe for å forhindre et slikt senario. Jeg håper vi kan gi barna våre disse årene tilbake.

Dobbelt så mange barn og tre ganger så mange ungdommer har fedme i USA nå, sammenlignet med for 30 år siden; andelen av barn mellom 6 og 11 år med fedme økte fra 7 % i 1980 til nesten 18 % i 2010. I Norge har vi dessverre lite data om vektutvikling blant barn de siste tiårene, men noen undersøkelser tyder på at andelen tunge barn og ungdommer har gått opp også hos oss. Heldigvis tyder den nye Barnevekststudien på at vektøkningen hos barn nå har stoppet opp i Norge, og barnefedme har vært stabil på 3-4 % hos åtteåringer fra 2008 til 2012 Dette er veldig bra i verdenssammenheng. La oss jobbe for at det forblir slik! Fedme hos barn og unge er nemlig forbundet med både umiddelbare og langsiktige uheldige konsekvenser for helsa. 7 av 10 unge med fedme har minst én risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, de har betydelig høyere risiko for å utvikle diabetes type 2, samt å oppleve sosiale og psykologiske problemer.

Vi trenger et bedredere aktivitetstilbud til barn, uavhengig av prestasjonsnivå. (iStockphoto)

Veldig mange av de som er overvektige som barn, vil fortsette å være det også som voksen. Alle som har prøvd å gå ned i vekt, vet at det er vanskelig. Når man først har blitt overvektig, er det utfordrende å redusere vekten. Forebygging er derfor stikkordet. Forebygging av overvekt og fedme hos barn, krever flere strategier.

Jeg mener at to viktige faktorer er:

  • Økt fokus på fysisk aktivitet i skolen. 60 minutter daglig kroppsøving for alle norske skolebarn må nå på plass! Flere undersøkelser viser at det er sammenheng mellom etnisitet, sosioøkonomisk posisjon og overvekt og fysisk aktivitet. Skolen er det stedet hvor vi møter alle barn og politikerne må på banen for å få dette til. Studier har vist at det ikke vil gå utover prestasjoner i tradisjonelle fag som matematikk og språk at det brukes tid fra disse fagene til fysisk aktivitet.
  • Idrettslagene må kjenne sitt ansvar! Jeg tror at måten idrettslagene driver breddeidrett på i Norge, bør endres. Flere barn må få anledning til å være med på idrett på sitt nivå. Mange barn starter nå med organisert idrett i fem-seksårsalderen. Nesten alle norske seksåringer tilfredsstiller dagens anbefalinger for fysisk aktivitet. Men når barna har blitt ni-ti år gamle, og spesielt når de er 15 år, har aktivitetsnivået falt. Jeg mener vi trenger et bredere aktivitetstilbud til barn, uavhengig av prestasjonsnivå. Som voksen kan vi spille bedriftsfotball og vi kan trene på treningssenter uten krav til prestasjon. Barn og unge mangler denne muligheten. I noen klubber, er det til og med påkrevd at tiåringer trener tre ganger i uka for i det hele tatt å ha et tilbud.

Så hvor tidlig bør fedmeforebygging starte? De siste tiårene har det blitt vist i en rekke dyrestudier at miljøet i fosterlivet er av stor betydning for hvordan avkommets stoffskifte og kroppssammensetning vil være resten av livet. Siden det er vanskelig å måle faktorer i menneskers fosterliv, og siden det krever en veldig lang oppfølgingstid, er det vanskelig å overføre funnene fra dyrestudiene til oss. Vi vet imidlertid fra observasjonsstudier at barn av mødre som legger på seg mye under svangerskapet, har betydelig økt risiko for å utvikle fedme.

gravid2_istock

Vi er i gang med en studie som undersøker om regelmessig trening i svangerskapet gjør at mødre med høy kroppsmasseindeks legger på seg mindre (pdf). Målet med denne studien er blant annet å se om trening kan redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes. Det er flere grunner til at svangerskapet er en gylden periode for livsstilsendring. Mange gravide kvinner er ekstra motiverte for endring siden de kan påvirke barnets helse i tillegg til sin egen. Svangerskapet er også en periode hvor man har hyppigere kontakt med helsevesenet enn ellers, noe som gjør at det er et stort (uutnyttet?) potensiale for leger og jordmødre til å påvirke livsstil hos gravide. En graviditet er også en relativt kort periode, og vi vet at livsstilsendring er lettest å gjennomføre i en avgrenset tidsperiode. Men selvfølgelig; vi håper at deltakerne fortsetter å være aktive også etter endt studie, og ikke minst at de påvirker barna sine til fysisk aktivitet.

Trine Moholdt, post doc ved CERG

Does exercise in pregnancy work?

gravidmageThose who followed our advent calender here on the blog may remember that one of days was dedicated to exercise during pregnancy and the benefits of that. Researchers in Texas recently published a paper on the positive effects of exercise in pregnant women. Totally 91 women were included and randomly allocated in one exercise group and one control group. They found that the group that followed current guidelines for exercise in pregnancy was in a remarkably better shape throughout the pregnancy. These women performed moderate aerobic exercise 45-60 min, 4 days per week, through 36 weeks. There were no significant differences in birth weight and length of pregnancy between the two groups, which indicates that exercise is associated with low risk. However, an important difference was significantly fewer cesarean deliveries in the exercise group. Reducing the number of cesarean deliveries is of great importance in order to limit complications in both mother and child, as well as economical costs. The researchers also found that the mother needed shorter time to get back to daily activity and housework if she had been physically active during the pregnancy.

Trine Moholdt, researcher at CERG.

Gravid? Tren i vei!

Pregnant belly isolated against white backgroundIngen tvil – alle friske gravide anbefales å trene med moderat intensitet, både utholdenhetstrening og styrketrening. Gravide som trener kan oppleve svangerskapet som lettere, hindre for stor vektøkning og trolig normalisere blodsukkeret. Dessuten kan trening i svangerskapet bidra til at man får et sunt og friskt barn gjennom direkte påvirkning av hvilke gener som blir ”skrudd av og på” mens babyen er i magen. Gravide anbefales å røre seg med moderat intensitet minst 30 minutter daglig.

Gunnveig Pedersen er den heldige i dag, kanskje blir det deg i morgen? Idag spør forsker Anja om mannen med ljåen går raskere enn 5 km/t. Skjønner du ikke bæret, er det bare en ting å gjøre – delta i dagens luke her!

Gravid? Enda en grunn til å trene!

Kunstner: Martine Moholdt (5 år)

Å være fysisk aktiv er en viktig del av det å ha god helse. Fysisk aktivitet er spesielt viktig i svangerskapet siden gravide som trener blant annet har mindre risiko for å få svangerskapsdiabetes (dvs. unormal regulering av blodsukkernivå). Trening kan også motvirke at man legger på seg for mye i svangerskapet, noe som er forbundet med økt risiko for svangerskapskomplikasjoner, og som kan resultere i livslang overvekt eller fedme.

De gjeldende retningslinjene for fysisk aktivitet i svangerskapet sier at gravide bør være fysisk aktiv med moderat intensitet i 30 minutter eller mer de fleste dagene i uka. Tidligere ble det sagt at kun de som hadde trent før de ble gravide skulle trene i svangerskapet. Nå har man endret dette til at alle friske gravide bør trene, uavhengig av om man har trent tidligere. Det er viktig å huske at det samme gjelder for gravide som for alle andre: litt er bedre enn ingenting!

Spis for en – tren for to
Det er flere som mener at tida i fosterlivet er av stor betydning for hvordan man får det senere i livet. Teorier om såkalt «fetal origins», det vil si «med opphav i fosterlivet», går ut på at de ni månedene i mors liv er den perioden som har mest å si for blant annet mottakelighet for sykdom, appetitt, intelligens, temperament og stoffskifte. Litteratur og forskning omkring dette har eksplodert de siste 10-15 åra, og man kan finne referanser på at blant annet kardiovaskulære sykdommer, diabetes og fedme har opphav i fosterlivet (se f.eks. Barker 2007).

Tidligere het det at man skulle spise for to når man var gravid. Det er imidlertid vist at det å legge på seg mye i svangerskapet er forbundet med økt risiko for at barnet blir overvektig, både som 3-åring og som ungdom. Noen forskere mener faktisk at miljøet i magen er viktigere enn genene når det gjelder utvikling av fedme hos barnet. Det kan selvfølgelig føles litt skummelt at mye blir bestemt så tidlig i livet. Samtidig gir dette muligheter for å forebygge på et tidlig tidspunkt.    

Typer trening og treningsintensitet
Hvis du ikke har noen spesielle komplikasjoner i svangerskapet, kan du trene nesten hvordan som helst. Både utholdenhetstrening og styrketrening er bra for gravide. Noen aktiviteter er imidlertid ikke anbefalt; de som gir fare for støt mot magen ( ballspill, boksing), fare for fall (alpint, turn) dykking, og trening i høy temperatur.

Continue reading

The enlarged heart: healthy adaptation or diseased state?

In conjunction with his PhD thesis defense today, fellow ISB researcher Harald Edvard Mølmen Hansen held an interesting introductory lecture on physiological versus pathological left ventricle hypertrophy, and how to tell the two apart. He concluded that there is no single test that can give a unilateral answer, however by combining multiple diagnostic tools it should be possible to differentiate between them in a clinical setting.

The heart consists of four chambers; two atria (upper chambers for blood collection), and two ventricles (larger chambers that push the blood into circulation). The right side of the heart pumps blood into the lungs to pick up oxygen, while the left side of the heart pumps freshly oxygenated blood to the rest of the body. Harald Edvard’s lecture focused on enlargement of the left ventricle – a condition called left ventricle hypertrophy.

An enlarged heart is not always a sign of disease. A so-called physiological (or healthy) adaptation occurs both during pregnancy and with exercise. A pathological (or diseased) hypertrophy can be the result of high blood pressure, or cardiovascular disease such as heart failure. In all of these, there is an increased burden on the heart, and it expands in order to match the body’s requirements. The walls thicken and the chamber itself can also become bigger as a means of compensating.

Continue reading

Trening bra for gravide

Forskning fra vårt eget kjære St. Olavs Hospital viser nå at trening kan redusere sykefraværet hos gravide.

Selv om det finnes mange myter om at trening under svangerskapet er ugunstig viser forsker Signe Nilssen Stafne at fysisk aktivitet utelukkende er positivt for gravide.

Ifølge internasjonale anbefalinger er det helt trygt for gravide å trene med moderat intensitet, og Stafne tror fysisk aktivitet kan holde gravide lengre i jobb fordi det styrker musklene og gjør at kvinnene erfarer at det er trygt å bevege seg.

CERG får av og til spørsmål om det er trygt for gravide å drive med høyintensitetstrening som 4×4 intervaller, og selv om det ikke er forsket så mye på akkurat dette, ser det ut til at å trene opp til 90% av makspuls går bra.

4×4 interval training – 6 common sources of confusion

As you may have guessed from our video posted before the weekend, CERG is quite the proponent of 4×4 (“four by four”) aerobic interval training. We’ve compared it to other types of exercise, and found it to be very effective compared to continuous moderate exercise in multiple studies. The video provides a very good introduction, but we’d like to address six common sources of confusion:

1. It’s too exhausting
If you’re not using a heart rate monitor, the rule of thumb is that during the intense parts of interval training, you should be unable to maintain a conversation comfortably. But what does this actually mean? That you should exhaust yourself completely? No. A common pitfall is pushing too hard during the high-intensity intervals, so the four minutes exhaust you. The intensity should get your heart rate up, but you should feel capable of continuing another minute after your four are up, and doing another interval after you’ve completed 4×4. Trial and error may be good enough to figure it out, but using a heart rate monitor can help you from tiring yourself out. Ideally, you should feel roughly the same after every interval – something that may be especially important for the sake of motivation.

2. It’s not intense enough
Conversely, perhaps you’re confused after hardly being out of breath and lacking lactic acid buildup from completing your intervals at 90% of maximum heart rate, per the measurements from your heart rate monitor. Isn’t this interval stuff supposed to be high-intensity training? In fact, unless you’re incredibly fit, an issue like this probably stems from “90%” not actually being 90% of your maximum heart rate. While there are formulas for calculating your max, the variation between people can be so great that you’re better off actually testing your maximum heart rate rather than just calculating it. Which brings us to…

Continue reading