Trening og forkammerflimmer

Håvard DalenMange har de siste årene fulgt med i kappløpet om de fargerike trøyene i Tour de France. Rytterne leverer imponerende prestasjoner oppover lange og bratte fjell. Selv har jeg også syklet to ritt, dog med vesentlig mindre imponerende prestasjoner. Likevel hadde jeg ved begge rittene glede av å sykle med venner og bekjente, og felles for begge rittene var at jeg syklet med personer jeg også hadde hatt med å gjøre som hjertelege (kardiolog). Begge hadde det siste året fått atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en hjerterytmeforstyrrelse som kan ramme både unge og eldre, ellers hjertefriske og hjertesyke. Atrieflimmer er den hyppigste forekommende hjerterytmeforstyrrelsen og årsak til mange sykehusinnleggelser både i Norge og i verden for øvrig. Vi vet blant annet fra «Birkebeinerstudiene» at personer som driver utholdenhetsidrett noe oftere får atrieflimmer. Hyggelig var det at begge de to nevnte sykkelrytterene gjennomførte rittene med stil, og nådde målene de hadde for konkurransene. For de fleste pasientene som får atrieflimmer kommer anfallene hyppigere og hyppigere før det til sist er tilstede hele tiden.

Continue reading

Blodet ditt kan avsløre risiko for hjerte- og karsykdom

Researcher at CERG, Anja ByeNår du besøker fastlegen din kan du måle blant annet kolesterol og triglyserider i blod for å avdekke om du er i risikosonen for hjerte- og karsykdom. Sammen med informasjon om BMI, røykevaner og blodtrykk, kan fastlegen din bruke dette til å estimerer sannsynligheten for at du får hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10 årene. Det er flere risikokalkulatorer tilgjengelig i dag, og i Norge bruker fastlegene vanligvis NORRISK systemet, som er tilpasset den norske befolkningen. NORRISK bruker informasjon om alder, kjønn, røykevaner, systolisk blodtrykk og total kolesterol til å estimere den enkeltes risiko hjerte- og karsykdom. Den individuelle risikoen blir brukt som grunnlag for videre råd og behandling av pasientene.

Continue reading

Kan lungene begrense kondisjonsnivået vårt?

Dorthe Stensvold. Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes

Maksimalt oksygen opptak (VO2max) brukes av mange forskere, og er regnet som det beste målet på kondisjon, men hva er det som er med på å bestemme vårt maksimale oksygenopptak? Hos friske personer er hjertets minuttvolum, altså maksimal hjertefrekvens ganger maksimalt slagvolum, fremhevet som den mest avgjørende faktoren. Forskere har lenge ment at respirasjonssystemet vårt har en overkapasitet, og at det derfor ikke er en begrensende faktor for oksygenopptaket hos friske.

En nylig publisert studie fra vår gruppe viser midlertidig at lungefunksjonen kan være en begrensende faktor for oksygenopptaket hos eldre, selv hos de som er friske.

Continue reading

Er røbetjus virkelig prestasjonsfremmende?

Beetroot juice. By Saaleha Bamjee https://www.flickr.com/photos/saaleha/7403823962/ CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/De siste årene har flere studier vist at rødbetjus har god effekt på utholdehentsprestasjonen. Forklaringen er at rødbeter inneholder store mengder nitrat, som i kroppen omdannes til nitrogen monoksyd (NO). NO får blodårene til å utvide seg, blodtrykket til å gå ned og gjør at blodomløpet til musklene øker. Mange av studiene har vist at oksygentilførselen til musklene øker, og at kroppen bruker mindre energi på å uføre samme arbeid. Aminosyren L-arginin har vist mange av de samme effektene, og både nitrat og L-arginin markedsføres som prestasjonsfremmende for både toppidrettsutøvere og mosjonister.

Continue reading

Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?

Two women running outdoorVanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet.

I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt.

Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vår forskningsgruppe, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler. Etter åtte uker med trening hadde de rottene som responderte godt på trening økt sin VO2max med 40 prosent, mens de som responderte dårlig ikke viste noen forbedring.

Hva skjer i kroppen ved langvarig utholdenhetstrening?

Foto: Geir OlsenHva skjer i kroppen ved langvarig utholdenhetstrening?

Det er ingen tvil om at god kondisjon er ytterst viktig for å prestere godt i utholdenhetsidretter, men hvilke idrettsutøvere har best kondis – og hvorfor har de det? Det var ett av spørsmålene vi stilte oss da vi ville undersøke maksimalt oksygenopptak (som er det beste målet kondisjon) og en del andre tilpasninger i kroppen som følge av langvarig utholdenhetstrening hos en gruppe godt trente idrettsutøvere.

Continue reading

Å stenge av blodtilførselen til armen styrker hjertet under operasjon

CHA_kirurgi10Read this post in English here!

Å stenge av blodtilførselen til en arm eller ben før hjertekirurgi beskytter hjertet under operasjonen. Det har vi vist i en studie som nylig ble ublisert i International Journal of Cardiology. Vi ønsket å se om muskelen i venstre kammer i hjertet ble påvirket av en teknikk som kalles RIPC (fjern iskemisk prekondisjonering), under hjertekirurgi. RIPC går ut på å stenge av blodtilførselen til en annen stor muskel, som en arm eller et ben. Teknikken er ikke ny, men effektene av den har aldri før blitt testet direkte på venstre kammer i hjertet.

–  Under hjertekirurgi må vi stoppe blodtilførselen til hjertet for å kunne operere på det. Etter en viss tid uten at friskt blod, vil hjertet redusere evnen til å produsere energi fordi det ikke får oksygen. Når vi stenger av blodtilførselen til en annen stor muskel, for eksempel en arm eller et ben, forbereder kroppen seg til en kommende utfordring ved å mobilisere forsvarssystemet sitt, sier førsteforfatter av studien Katrine Hordnes Slagsvold, stipendiat ved CERG og lege ved Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital.

Continue reading

Kjells framgang forbløffet legen – Trening med høy intensitet hadde mye større effekt enn moderat trening

Diabetes (Illustrasjonsfoto: iStock)Type 2-diabetikere som trente 4×4-intervaller i 12 uker forbedret både hjertefunksjon og kondisjon langt mer enn pasienter som trente moderat etter myndighetenes anbefalinger, det viser en fersk treningsstudie fra CERG publisert i Journal of the American College of Cardiology.

Continue reading

Hold det gående! Fortsetter pasientene å trene etter at de avslutter hjerterehabilitering ved sykehuset?

Kondisjonstrening (Illustrasjonsfoto: Geir Mogen)Read this post in English here!

Det er vist at rehabiliteringsprogram som innbefatter trening reduserer dødelighet hos pasienter med koronar hjertesykdom. Å ha god fysisk form, det vil si høyt maksimalt oksygenopptak (VO2max), predikerer overlevelse hos disse personene – i likhet med for alle oss andre.1 Derfor er det lurt å finne ut effektive treningsmåter for å øke VO2max.

I CERG har vi gjort flere studier som viser at høyintensitets intervalltrening (HIT) gir større økning i VO2max enn kontinuerlig trening med moderat intensitet.2,3 Disse treningsstudiene varer som regel i tre eller fire måneder, og deltakerne får god oppfølging og veiledning underveis. Men er HIT noe folk kan fortsette å gjøre regelmessig resten av livet, på egen hånd?

Continue reading

Folk legger på seg over tid – anbefalingene for fysisk aktivitet er ikke nok til å hindre vektøkning

I en ny studie publisert i British Journal of Sports Medicine har forskere ved CERG sett på hvordan vekta vår endrer seg over tid. Forskerne undersøkte vektøkning hos ca 19 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fra 1984 (HUNT1), 1995 (HUNT2) og til 2007 (HUNT 3) og fant at:

Dagens anbefalinger for fysisk aktivitet (det vil si >150 minutter moderat eller >60 min intens aktivitet per uke) ikke var nok til å forhindre vektøkning over tid. Selv om det er vist i mange studier at det å være aktiv i henhold til anbefalingene gir gode helsegevinster og reduserer dødelighet, kan det se ut som man må være mer aktiv for å hindre å legge på seg over tid.

Les også: Hvor fort blir stillesitting farlig?

Studien er også omtalt i Reuters sin sak Adults who follow exercise guidelines still gain weight og i førstesidesaken til Dagbladet i dag, 12. mai:

bilde(1)I analyser justert for alder, røyking, diabetes og alkohol, fant forskerne at de som har høyere aktivitetsnivå enn dagens anbefalinger la på seg i snitt ca 2 kg mindre per tiår enn de som var inaktive. Det å være  aktiv i henhold til anbefalingene var assosiert med kun 0,5-0,7 kg mindre vektøkning enn hos inaktive.

Forskerne så på ulike BMI-kategorier og fant at det først og fremst var hos de som var overvektige eller hadde fedme som hadde lavest vektøkning ved å ha aktivitetsnivå høyere enn dagens anbefalinger.

Trine Moholdt. Foto: Lasse Berre

Trine Moholdt. Foto: Lasse Berre

Når vi så på de nesten 3000 deltakerne som hadde opprettholdt samme aktivitetsnivå gjennom hele perioden, fant vi at menn som var inaktive la på seg 9.1 kg mens menn som var mer aktive enn anbefalingene la på seg 5.5 kg. For kvinnene var det ennå større forskjell; 9.5 kg for inaktive og bare 3.8 kg for de som oversteg anbefalingene.

Les også: Folkehelse 2.0

– Vi mener at det er viktig for utarbeidelse av retningslinjer for fysisk aktivitet at det er nødvendig med mer enn 150 minutter i uka for å forhindre vektøkning over tid. Vi har dessverre ikke data på hvor mye stillesittende tid disse deltakerne hadde i de første to helseundersøkelsene, men i HUNT3 ser vi at det er sterk assosiasjon mellom vekt og tid tilbrakt i ro. Det er derfor bra at reduksjon av stillesittende tid er tatt inn i de nye anbefalingene fra Helsedirektoratet, sier forsker Trine Moholdt.

Les også: En fysisk aktiv befolkning – 7 inveseringer som virker

Trine Moholdt, forsker CERG og Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig CERG.