Hvorfor er det så vanskelig å gå ned i vekt med bare trening?

Read this blog post in English here!

joggeturDa er sommeren snart over, og for mange innebærer det å finne fram motivasjonen til mer trening og en sunnere livstil. Dersom motivasjonen for å begynne å trene igjen etter sommeren er å gå ned i vekt, er sannsynligheten for at du blir skuffet stor. La oss si det først som sist: du går ikke ned i vekt med bare trening. Eller for å være mer spesifikk, du må trene MYE og LENGE dersom du skal trene deg ned i vekt.

Continue reading

Er du smidigare og sterkare en mannen med ljåen?

Alle veit vel i dag at det å vere i aktivitet i det daglige er ein positiv faktor som er med på å betra helsa. Etterkvart som ein vert eldre så er nok den mest nytta treningsforma kondisjonstrening i ein eller annan form. Viktigheita av kondisjonstrening er tidlegare illustrert i ein artikkel publisert av Australske forskerar i det anerkjende tidsskriftet British Medical Journal der dei avdekte gangfarta til mannen med ljåen når han er ute på oppdrag.

Mannen med ljåen CC BY-SA 3.0

Mannen med ljåen. CC BY-SA 3.0

I dette studiet så følgde forskerane 1705 eldre menn og målte endringar i gangfart over ein periode på fem år og såg på samanhengen med overleving. Det viste seg at dei som hadde låg gangfart hadde ein betydelig auka risiko for å døy i forhold til dei som oppretthaldt høg gangfart. Heilt spesifikt så hadde dei som gjekk raskare en 0.82 meter per sekund ein 1.23 gangar lågare sannsyn for å døy en dei som gjekk saktare. Så om ein vil hindre at mannen med ljåen kjem og pustar ein i nakken så bør fortsatt kondisjonstreninga vere ein viktig del av treninga etterkvart som ein vert eldre.

Les også: Kan du gå raskere enn mannen med ljåen?

Kva så med styrke og evna til å bevege seg? Mange tenkjer nok at styrketrening berre er for dei som driv aktivt med idrett eller for ungdomen som skal pynte på sommarkroppen. Det er då vel ikkje noko for eldre?

Nyleg vart også styrken og smidigheita til mannen med ljåen sett på prøve. Ein gruppe med brasilianske forskerar rapporterte ein ny og enkel test som ser på kor lett eller vanskelig det er å sette seg på golvet for deretter reise seg opp igjen. Testen viste at dei som måtte bruke begge hender og kne for å reise seg hadde betydelig dårligare overleving en dei som klarte det utan.

Denne rapporten viser kor viktig det er å ikkje berre ha god kondisjon etterkvart som ein vert eldre, men også ta vare på styrke og smidigheit. Eg vil påstå at eldre faktisk vil ha endå større utbytte av styrketrening i eit helseperspektiv en yngre. Stryketrening er med på å bremse det aldersbestemte tapet av muskelmasse og kraft. Styrketrening er også positivt for skjelettet, og det kan redusere risikoen for beinskjørhet. Det er nok ein del som har ein viss frykt for styrketrening etterkvart som ein vert eldre, men i utgangspunktet kan eldre trene akkurat som yngre. I dag er det ein rekke treningssentre som er lett tilgjengelig for folk i alle aldrar, der ein kan få gode råd og treningsopplegg for å kome i gang. Sjølv om det kan vere ein terskel for mange, så er mitt råd: Gi det ein sjanse, det er aldrig for seint å kome i gang.

Lykke til med treninga!

Morten Høydal, forsker hos CERG

 

 

 

 

Løpeglede hele veien til Sverige

– Det var utrolig artig!

Vår forsker Anne Berit gruet seg litt i forkant av St. Olavsloppet, siden hun i følge seg selv ikke eier løpesteg. Men når hun fikk stafettpinnen i hånda kjente hun at hun måtte gi alt for laget.

Sammen med så mange andre kjenner vi på ekte løpeglede ute på veiene mellom Trondheim og Østersund. Her er noen øyeblikk fra de to første dagene St. Olavsloppet 2014:

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

I superform med parykk og paraply

– Kom igjen Eskil!

Fire lagkamerater og daglig leder på  NextMove kjernefasilitet, Arnt Erik Tjønna, roper til Eskil Svensson som sliter alt han kan på tredemølla.

– Ikke gi deg enda, roper lagleder Lennart Hansson.

Men nå har Svensson nådd maks og må stoppe.

St. Olavsloppet preger snart veiene mellom Trondheim og Østersund og vi på CERG stiller til løpefest for tredje gang. Et lag som tar ordet «Løpefest» mer alvorlig enn andre er det svenske laget «Kung Sture». Ledet av «Rosapanternspringer» Lennart Hansson er de mer opptatt av å lage nettopp fest og god stemning langs løypa enn av resultater. Da vår sjef Ulrik Wisløff tok igjen Anton Sortelius under fjorårets løp, slo Sortelius opp en paraply over hodet på Ulrik og løp sammen med han. De har vekslet med bilderammer, løpt i kjole og tatt seg et bad underveis i etappen. De regner med at de taper 1-1,5 time per dag på å lage show og prate med folk underveis. «Kung Sture» ble fort vårt favorittlag, og i fjor inviterte vi dem til å ta en kondistest på NextMove kjernefasilitet før årets løp.

Les også: St. Olavsloppet – slik gikk det til slutt

For «Kung Sture» ser nemlig også ut til å være i superform. I fjor løp vi 35 minutt raskere enn dem med 29 menn og kvinner på laget og uten show til hver eneste veksling. De løp med seks mann…

I år er de fem menn på laget. Fire har kjørt hele veien fra Göteborg, mens femtemann kommer fra Østersund. De løper fort et par mil hver om dagen, men det er altså ikke et godt resultat ved mållinja som motiverer denne gjengen.

– Å oppleve at folk heier deg frem langs løypa er som dop, smiler Hansson.

Les også: Konkurranseløping – Det er farlig det!?

Han har selv løpt St. Olavsloppet i 15 år med ulike lag, og løper en rekke konkurranser hvert år. Rosapanterspringeren ble født da han veddet mot en kompis på at det var lett å få bilde av seg selv i avisa. Dette var på 80-tallet, og han stilte til start i et løp med en rosa panter på ryggen. Han fikk bilde av seg selv i to aviser, men den viktigste oppdagelsen var at han fikk masse positiv oppmerksomhet fra folk langs veien, og siden da har det blitt utallige kostymer, og det skal alltid være noe nytt.

– Så vi får se hva vi finner på i år, sier han.

Både Svensson og lagkamerat Daniel Petterson er gjennomsvette. Tjønna er fornøyd. Testene viser at begge har nådd maks. De fikk et kondistall på henholdsvis 64 og 67 (maksimalt oksygenopptak målt i mL · kg-1 · min-1). Om ikke helt på nivå toppidrettsutøverne, så er de to meget godt trente mosjonister.

Les også: Er det helsefremmende å delta i Birken?

Vi ser frem til å møte «Kung Sture» igjen i løypa under årets løp som starter i morgen, onsdag 24. juni!

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

Trening er viktig – Idar Gjertsen (71) imponerer de yngre pilegrimene i Spania

Idar Gjertsen (71) er deltaker i vårt forskningsprosjekt Generasjon 100, og nå har han akkurat avsluttet en to uker lang pilegrimstur i Spania. Han har gått fra Leon y Castilla til Sandiago de Compostella. Derifra skal han gå videre til Porto i Portugal før han tar toget til Lisboa 26. juni. Jevnlig sender han oppdateringer til oss og de andre deltakerene i prosjektet. Vi lar oss glede og inspirere av epostene fra turen, og har fått lov til å dele disse her på bloggen:

Les oppdateringer fra den første delen av turen her: På pilegrimstur med kanarifugl i bur

27. mai:

Inne på Rosa del Agua er det stille. Enerom er ren luksus, med gode puter fra IKEA. Kjempestor tømmerstokk holder taket oppe. Og den gamle kroppen føles aldeles storartet. Turen i dag gikk opp fra Rabanal, forbi Foncebaddon, opp til Cruce de Ferro, der jeg tapte mine illusjoner. Trodde det var der en alvorstynget Martin Sheen spredde noe av sin sønns aske, men en tysk dame som jeg hadde forsøkt å snakke med tysk, på flytende engelsk fortalte at den scenen var et studio-opptak. Jeg tok likevel noen bilder der og en hyggelig dame fra Florida foreviget meg der. Litt senere ned fra Alto Puente styrtet vi 300 risikable meter med løse steiner på kronglete sti ned til Acebo. En samling av gamle steinhus, hvor jeg fant dette hostal med masasjedusj og luksusfølelse i pilgrimskroppen. 17km var akkurat passe langt! Spent på været i morgen. Det har skyet over etter en vindstille praktfull dag.

29.mai:

Da er jeg ferdig med det som heter frokost i Spania, ikke mye leverpostei, brunost og grovbrød. I dag var det toast, jordbærsyltetøy, cafe grande americano og juice. Ganske lett måltid, men……….jeg bærer med meg en stooooooor plate med nøttesjokolade, en boks Fanta Lemon, noen få peanøtter og nok vann. Turen i dag går til en sjarmerende liten by Villafranca del Bierzo, ca 22 km herfra lett terreng og vakkert, bare 4,1 km langs hovedveien. Ingen store fjell som må forseres, og heller ingen skumle utforskrenter. Fra hotellet er det bare 300 m til Caminoen og jeg har et forsprang på nesten 2 km på dem som starter fra byens Albergue dontivo. Dontivo betyr at du betaler etter hjertens lyst og du blir aldri krevd for penger. De bare smiler og ønsker deg Buen Camino ved siden av bøssen. Nå skal jeg pakke ulltrøye, smøre føtter, ta på hatten og gripe stavene. Været lettskyet 9 grader, stigende til 18 her i Ponferrada ( Den berømte Jernbruen) som krysser Rio Sil. Hasta luego, hva nå enn det betyr, kjære følgere!

Les også: God kondisjon forsinker aldring

Senere 29. mai:

Hva gammelt folk kan finne på? Sitter i en behagelig rød sofa fra ikea, drikker en kopp pulverkaffe, orker ikke å gå inn til byen,bare fem hundre meter fra brua som sender meg videre på Caminoen. Her er en tysker med sykkel som har bestilt taxi videre, en koreaner som har vært på Nordkapp, i Oslo og i Bergen. Alle tre skal vi til Santiago. To og en halv time med bil. Jeg skal gå turen med ni kilo på ryggen. Det tetner til med pilgrimmer de neste milene for 100km er grensen for å oppnå La Compostilla. Jeg har allerede en hengende på veggen etter fjorårets 800 km fra St.Jean. Men i morgen vinker jeg til Casa de Leo og går inn i køen av pilgrimmer. Mange med til dels store vabler og gnagsår. Mange med vondt i legger og knær. Alle aldre og vektklasser. Carrie fra Quebec er på sin 10. Camino. Hvorfor? Det vokser opp nye herberger i ymse prisklasser. Pilgrimspriser på det meste. Det eneste som mangler er språkkurs for herbergeverter. Verten her snakker godt engelsk. I dag har jeg forresten snakket mest tysk. Dette er en utrolig sosial arena. Men hvorfor gjør vi det? En tysker fra Saarbrucken spurte meg hvorfor jeg gikk til Santiago. Jeg ble ham svar skyldig…….pouquoi, warum, why?

 

30. mai:

Bueno dias, Nostros amigos, så viser det seg, etter regn kommer sol. Nydelig dag over Villafranca. Alt tøy og utstyr er tørt. Det skal bli 20 grader, altså som hjemme. Godt å være pilgrim i dag.  Jeg er nå på vei inn i Galicia en av de vakreste stedene på Caminoen. 185 km til Santiago og vi skriver nest siste dag i mai. Så i dag lavere tempo og kortere distanse. I går var det litt El tempo Gigante, til en eldre mann med stokk, å være.

Les også: Are couches bad for your health?

2. juni:

Ja,ja folkens, da er det kvelden igjen. Tolv timer blå himmel og sol over Galicia. Hundrevis av mennesker med og uten sekk, med og uten gnagsår, dårlige knær, stive legger,snublende og vaklende, noen få ser spreke ut bl.a den raske unge viking fra det kolde nord ( joke eller spøk, c’est moi!) stuper nedover en sti hundretusener har gått i flere hundre år. Vi ser alle etter disse små gule pilene som indikerer at vi er på vei til Santiago de Compostella.
Små idylliske landsbyer med noen gode byggverk, noen forfalne, dype daler med grønne enger og trær, fuglesang, skulle ønske dere alle fikk oppleve det. Jeg tror disse bildene jeg tar underveis kan minne meg om denne utrolige opplevelsen. Men jeg kan ikke med dem formidle historien til dere. Det blir for flatt og en smule fattige.
Nå er jeg ca. 13 mil fra Santiago og etter Sarria kommer alle spanjolene som vet at det kreves kun 100 km for å oppnå La Compostella. Jeg gikk 800 km i fjor for samme greia. Det blir en ren folkevandring. Her i Tricastella bor det 1200 personer. Byen hadde ikke eksistert uten Jacobswegen. Det må være bortimot 100 herberger her og like mange barer og kafeer. Jeg er ingen rasist, men å sitte i en bar med fem spanjoler kan skaffe alvorlige hørselsskader. Hvorfor må de snakke så inn i granskauen høyt? Bueno noches amigos!

3. juni:

Heisann, laget et noe slitent og lettere deppa innlegg for noen timer siden i kong Felipes land. Jeg tror ikke facebook likte det, så det kom aldri ut. Nå har jeg sovet noen timer, drukket noen liter og ja, kanskje den litt daffe stemninga var en smule dehydrering. Hadde en meget varm dag på slutten i går, faktisk etterat turen var over. Jeg sjekker alltid veien videre. Og en stund endte det hele i et veianlegg, ved fjorårets stopp Hotell Alfonso IX, der Klaus og jeg riktig flotte oss med pilgrimsfiffen, de uten sekk og med fancy pilgrimsstav i mahogny. Men etter å ha passert hotellet, den lille idylliske elva med de rare endene, var la Flecha der igjen, denne lille knall gule pila som viser de hundretusener pilgrimmer vei til Compostellaen. Men denne rekoen var noe aldeles infernalsk varm. Og jeg spiste en altfor stor havets delikatesser pizza med blekksprut, blåskjell, reker og andre svømmende saker. Den var inni hampen god, men jeg burde delt den med Jacob og Johannes og min nye venn Pablo fra Bilbao som jeg traff før Furela. Drakk kaffe med to voksne karer fra Belfast. Funny accent på dom. Den ene så ut som en noe avdanka rugbyspiller. Han var fjellfører av yrke, og jeg som ikke visste at det var fjell i Irland. Lærer stadig noe nytt Caminoen. Klokka er 0039 og hei på deg John Blund.

 

4. juni:

Det ble et stormende gjensyn med mine irske venner ved inngangen til Palas de Rei, der var også mannen fra California som feirer sine første sytti år, Brian fra i går med bedre bein, to jenter fra Canada og danskene fra Odense. Jeg gikk uten sekk i dag. Spanderte på meg 3 euro for å få brakt sekken til Hotell Ponterroxan på Avenida Compostela. En liten kuriositet: jeg traff to franske jenter som tok bildet av meg ved 100 km-steinen. De hadde fått opphold på et meget lugubert sted ved utgangen av Palas de Rei. Eduardo og Luis inviterte meg til å overnatte. Jeg takket meget høflig nei til både hasj og seng og sa til de vennlige noe shabby folka at jeg måtte faktisk følge sekken min…… Og den var allerede kommet til hotellet for 3 euro. Konkurransen må være hard, for i fjor måttejeg betale 7 euro for den samme tjenesten. I dagar jeg fått gode bekreftelser på at trening er viktig og jeg sender vennlige takk til Generasjon 100 og Emmet som motiverer meg og gir meg en kropp som faktisk imponerer yngre folk på Caminoen. Spesielten eldre spanjol som jeg har passert gjentatte ganger har gitt meg et vennlig tilnavn som jeg ikke skjønner bæret av. Muy bien et buen Camino. Mange av dere ville frydet dere langs Caminoen. Det eneste jeg mangler er spanskkunnskaper, men jeg snapper opp noen gloser underveis!

Les også: Aldri for sent å begynne å trene – eller?

Jeg hadde tenkt å utdype det meste av dagens tildragelser. I dag har jeg gått for fort. Kroppen trives best i stabilt ryggleie ( jeg er rimelig oppgitt over ordretteren på min minipad!). Så morgendagen kan bli en smule tøff. Jeg skal gå med sekk igjen, så noe av farta blir redusert av det. Kanskje stopper jeg før Ribadiso om jeg finner et vakkert sted. Regner med en restituert kropp og rolig start. Men jeg har lett for å bli drevet av en trang til å haste videre mot Santiago. Det kommer visstnok til å bli et hiva folkeliv i byen pga pinsen. Men jeg har booked hotell nær katedralen, så det ser bra ut. Vi er mange pilgrimmer som ønsker oss et mye lavere volum på spanske menn, så om jeg framsiger noe under seremonien i katedralen, så blir det nok det pluss et gedigent ønske om engelsk inn i spanske skoler. Kvelden er alltid der med spørsmålet: Hva venter meg i morgen? Det er ca 25 km med slakt utfor. Været ser ut til å bli bra og jeg finner sikkert et sted å sove, enten i Ribadiso eller Arzua.

6. juni:

Ja, ja men sann! Nå vet jeg nøyaktig hvor lang tid det tar for en koreanerdame å stelle seg og pakke. Nabodama startet 06:06 og forlot meg 07:12. Det var så fasinerende. De beveger seg så lydløst og har så kvikke bevegelser. No problemas å overnatte med 5 koreanske og 3 jenter fra California. Don Quijote er som Cheri Groom sa det a very decent place to stay. 

7. juni:

Da er jeg faktisk framme. 320 km ligger bak meg. Mange mennesker har jeg møtt og pilgrimsturen avsluttes i morgen inne i den enorme katedralen, fylt over forsvarlig antall mennesker. Og vi vil ganske sikkert få se det store røkelseskaret bli svinget ut over oss alle. Det er et stort øyeblikk for veldig mange mennesker. Idag har jeg gått langsomt for rommet mitt stod jo der og ventet på meg. Jeg skal sove her to netter.

Idar Gjertsen, deltaker i forskningsprosjektet Generasjon 100

Bike & Run

CERG stilte med to lag på Bike & Rund-stafett i Granåsen.

CERG stilte med to lag på Bike & Rund-stafett i Granåsen. fra venstre Wenche, Mari, Silvana, Karin, Kirsti, Nathan og Allen.

I varmt og fint vær arrangerte Bedriftsidretten Bike & Run-stafett i Granåsen 4. juni. Arrangørene hadde gjort en solid innsats og stafetten ble gjennomført med stor entusiasme og i flotte omgivelser.

Stafetten ble gjennomført med fire etapper. To løpsetapper på tre kilometer og to sykkeletapper på ti kilometer. Arrangementet var tilrettelagt for både supermosjonisten og nybegynneren og det var ti påmeldte lag.

CERG stilte med to lag – både med folk ansatt i CERG og folk med tilknytning til forskningsgruppa. CERG Bike&Run 2 kom på tredjeplass og CERG Bike&Run 1 kom på femteplass – super innsats!

Bike & Run blir muligens arrangert igjen til høsten – da anbefaler vi enda flere å delta!

Bike and run

CERG stilte med to lag på Bike & Rund-stafett i Granåsen. Her er Knut og Øyvind.

Cerg Bike&Run I:

Løp: Wenche

Sykkel: Karin Solvang-Garten

Løp: Nathan Scrimgeour

Sykkel: Mari

 

Cerg Bike&Run II

Løp: Øyvind Sandbakk

Sykkel: Knut Skovereng

Løp: Silvana Butcher Sandbakk

Sykkel: Kirsti Krohn Garnæs

 

Karin Solvang-Garten, CERG

 

Er spinning smartere enn å trene med vekter?

Hvem som helst kan stille spørsmål til forskereDet medisinske fakultet ved NTNU på fakultetets blogg. Nå har det kommet inn et spørsmål til oss på CERG og vi ønsker å dele dette spørsmålet og svaret også med dere som leser vår blogg:

JonasGS5

Spørsmål:

Jeg har en kommentar til kondiskalkulatoren deres; den tar ikke hensyn til hvor lenge man har vært i aktiv mosjon/trening. Har jeg trent for eksempel seks uker middels hardt, vil jeg få en VO2 verdi. Har jeg trent 20 år, vil jeg få samme verdi. Ca 20 år bortkastet altså. Trener jeg f eks seks uker per år, får jeg samme VO2max som om jeg trente hele året. Stemmer dette?

En annen sak med henhold til treningsintensitet; etter 60 minutter intens spinning er jeg supersvett og sliten, og dette gir bra utslag på kalkulatoren. Men dette synes jeg er ganske ensidig trening. Jeg foretrekker variert trening med vekter og øvelser på matte, samt tredemølle, i sum er ikke dette så intenst som spinning, og gir mindre utslag på kalkulator. Er kun spinning smartest?

Hilsen Terje Lie

Prøv vår kondiskalkulator selv her!

Svar:

Hei!

Det er riktig at vi ikke så langt kan fange opp variasjoner i treningsvaner over tid. For mest nøyaktig resultat bør du derfor legge inn hvordan du i gjennomsnitt har trent over en lengre tidsperiode. Men vi jobber med saken og tror vi framtiden kan være i stand til å predikere endring i VO2max over kortere tidsrom, som følge av trening.

Når det er sagt er VO2max et mer stabilt mål på kondisjon og hjertehelse enn selvrapportert fysisk aktivitet, nettopp fordi aktivitetsnivået vårt normalt varierer mye mer og kan være vanskelig å rapportere nøyaktig. Finn gjerne et sted som tester VO2max direkte på tredemølle dersom du vil bruke dette til måle effekten av treningen din over kortere perioder, men vær obs på at det kan koste en del.

Bjarne Nes. Foto: Berre AS

Når det gjelder treningsintensitet er kanskje spinningen “smartest” i form av at den gir størst forbedring i VO2max per tid investert. Men jeg synes likevel du skal fortsette å trene variert av flere grunner. For det første er det større sjanse for at du fortsetter å trene dersom du gjør noe du er motivert for, husk at treningsvanene helst skal vare livet ut. For det andre er muskelstyrke, bevegelighet etc. andre viktige helseparametre som i likhet med VO2max må vedlikeholdes, spesielt etter hvert som man blir eldre. Alle bevegelsesformer der du bruker store muskelgrupper (som løp og gange i motbakke, ski, sykkel, roing osv.) og får opp pulsen, er også gode kondisjonsaktiviteter! Og kan gjennomføres etter samme mal som en spinningøkt (og du kan styre musikken selv!). Få gjerne litt frisk luft og naturopplevelser med på kjøpet!

Bjarne Martens Nes, Postdoktor ved CERG