Månedsbrev Generasjon 100 April

Hei igjen alle i Generasjon 100,

Håper alt er bra med dere. Nå er det tid for en ny oppdatering fra oss.

Månedens deltaker:

Navn: Bernt Larsen

Gruppe i Generasjon 100: Moderat

Interesser: Friluftsliv, foto, snekring, data. Og så er jeg glad i å gå på ski, plukke bær og jakte.

Hva jobbet du med tidligere: Jeg var prosjektleder i et firma som heter Servi Group. De driver med hydrauliske anlegg både for skip, på land, off shore, ja alle plasser slike anlegg brukes. Så det var en mangesidig arbeidsplass. Firmaet ble startet opp her i Trondheim i 1936 og het da sylinderservice.

Hvilket forhold hadde du til trening før du ble med i generasjon 100: Jeg har aldri drevet med trening. Jeg liker ikke ordet trening.

Hva har studien betydd for deg til nå: At jeg har fått systematisk oppfølging med mosjon, det hadde nok blitt litt mer tilfeldig ellers. Så får jeg disse helsesjekkene, og det synes jeg er veldig ok.

Nyt julekosen, men vær aktiv!

I 1966 ble det gjort en legendarisk studie i Dallas hvor effekten av total inaktivitet i tre uker ble studert. Den såkalte ”Dallas bed rest study” fant en økning i kroppsvekt, fettprosent og markant nedgang i kondisjonen etter denne perioden. 30 år senere fulgte de opp de samme deltakerne og undersøkte helsestatusen deres igjen. Som man kanskje forventer, så hadde både kroppsvekt, fettprosent og kondisjon gått ned fra de glade 20-årene (før de tre ukene med sengeligging). Det man derimot fant var at de var i bedre form etter 30 år med aldring enn det de hadde vært etter tre uker med inaktivitet! Det mange forskere forsøker å finne svar på, er om den nedadgående fysiske formen som er assosiert med aldring, i hovedsak skyldes redusert aktivitet i forhold hva folk hadde som som unge. Noe av dette ønsker vi i CERG også å belyse gjennom Generasjon 100-studien som du kan lese mer om i bloggen vår her!

Hvordan får vi folk aktive og kan trening påvirke utviklingen av Alzheimer? Milliontildeling til CERG

I går ble det klart at vi i K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG) får midler til to viktige prosjekter gjennom Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU. Forsker Bjarne Nes får millionstøtte over fem år til flere prosjekt, og Atefe Tari får midler til et doktorgradsprosjekt på sammenhengen mellom trening og Alzheimer.

– At vi fikk midler til å gjennomføre disse prosjektene var en veldig gledelig nyhet å få. Forskningshverdagen er nå en gang sånn at man bruker veldig mye tid på å planlegge spenstige prosjekter som gjerne strekker seg langt fram i tid, mens realiteten er at midlene man har tilgjengelig ikke er i nærheten av å dekke behovet. Det var derfor viktig både for meg selv og gruppa at vi får finansiering til å gjennomføre det vi har tenkt, sier Bjarne Nes.

Trening og kosthold – viktige ingredienser for livskvalitet og vellykket kognitiv aldring?

Vår biologiske aldring påvirkes av ulike faktorer, og endringer på molekyl – og cellenivå skjer over tid. Men disse endringene er verken lineære eller konsekvente, og de er bare løst knyttet til en persons alder målt i år. Det er ingen “typisk” eldre person og noen 80-åringer har fysisk og mental kapasitet som man kan finne hos mange 20-åringer.

Men etter hvert som vi blir eldre vil kroppene våre endres. Vi kan bli litt rundere rundt midjen, eller våkne om nettene, eller kanskje føle oss litt stivere om morgen. De fleste av oss begynner etterhvert å bruke briller, og sakte blir hårene grå. Noen mister håret. Med alderen blir vi også mer glemske. Endringer som sakte men sikkert svekker evnen til å møte dagliglivets utfordringer er ansett for å være en normal del av aldringsprosessen. Generelt bremses i tillegg evnen vår til å håndtere informasjon med alderen, og eldre mennesker har større problemer multitasking enn yngre. Forskning viser samtidig at problemer med hukommelse, språk, tenkning og dømmekraft, også kalt kognitiv svikt, ikke må forveksles med vanlige aldersrelaterte endringer. Kognitiv svikt øker også risikoen for å utvikle demens. Likevel blir noen mennesker med mild kognitiv svikt aldri blir verre, og noen blir etterhvert bedre.

Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

Å leve så lenge som mulig: er det ikke det vi alle ønsker? I dyreriket er det en interessant omvent sammenheng i forholdet mellom hjertefrekvens og levealder. For en 177 år gammel Galapagos-skilpadde med en hjertefrekvens på seks slag i minuttet, vil den to år lange levetiden til en mus med en hjertefrekvens på 450 slag i minuttet være kun et øyeblikk.

Generelt er det en “regel”: jo raskere hjertefrekvens jo kortere levetid. Den umiddelbare konsekvens av denne “regelen” er at det totale antall hjerteslag i en levetid er tilnærmet konstant og lik hos de fleste dyrearter. Det eneste unntaket er … mennesket! Ifølge “regelen” skal leve ikke leve lenger enn i cirka 30 år, noe som faktisk var vår levealder langt tilbake i tid. Vi takker oss selv og den fremgangen vi har gjort i medisinsk vitenskap for at vi lever nesten tre ganger lenger enn vi burde. I realiteten er det jeg til nå har kalt en “regel” grove beregninger. Flere faktorer påvirker hvilemetabolismen og hjertefrekvensen og må tas med i betraktningen.

Men faktum er fremdeles at vi har en begrenset mengde energi tilgjengelig for å få oss fra fødsel til død.

Gir aktivitet oss lengre liv og bedre helse i alderdommen?

Det prøver vi å finne ut av i vår store studie Generasjon 100. I løpet av studieåret 2015/2016 skal vi ha omtrent 1200 eldre i Trondheim inn til omfattende tester for tredje gang. Noen av dem trener jevnlig med moderat intensitet, andre med høy intensitet og noen er oppfordret til å følge helsemyndighetenes råd for fysisk aktivitet. Studien er den største i verden av sitt slag, og vil gi oss verdifull informasjon om betydningen av fysisk aktivitet i alderdommen.

Les mer om Generasjon 100 og forskning knyttet til fysisk aktivitet og alderdom på vår blogg her!

Les også: Mange eldre føler seg utmattet uten grunn – hvordan henger det sammen med fysisk aktivitet?

Les om leder av Generasjon 100, forsker Dorthe Stensvold her!

I dag starter vi med testene som vil pågå fire dager i uka gjennom hele studieåret, men på mandag testet vi om logistikken fungerte, og her er noen bilder av hvordan det er inne hos oss under testing:

Mange eldre føler seg utmattet uten grunn – hvordan henger det sammen med fysisk aktivitet?

Tretthet, eller utmattelse, er ett av de hyppigst rapporterte symptomer i primærhelsetjenesten. Det finnes mange forskjellige typer av utmattelse. For eksempel kan folk oppleve utmattelse hvis de ikke sover godt, eller hvis de trener hardt. Men mange eldre mennesker føler seg slitne hele dagen hver dag uten noen åpenbar grunn. Dette kan være belastende og kan redusere livskvaliteten deres. Vi vet ikke så mye om dette problemet i dag. For eksempel vet vi ikke hvordan daglig fysisk aktivitet er knyttet til opplevelsen av utmattelse. På den ene siden kan folk som er mer aktive sannsynligvis føle seg sliten. Men på den annen side kan de som opplever ubønnhørlig tretthet bli tvunget til å være mindre aktive. Jeg er en postdoktor som arbeider i en forskningsgruppe som jobber med geriatri, bevegelse og hjerneslag (GEMS) ved NTNU, og gjennom samarbeid med CERG og studien Generasjon 100, var jeg i stand til å prøve og finne ut litt mer om utmattelse.

Hvordan unngå hjertesykdom?

Hvert 40. sekund dør en person i USA som følge av hjertesykdom. Hjertesykdom er den vanligste dødsårsaken i verden, og selv om forekomsten er synkende kan mye fortsatt gjøres for å redusere for tidlig død og sykdomsutbredelse. Trening er vist å være en svært effektiv måte å redusere risikofaktorene for sykdommen, men også hjertesykdom direkte. De tradisjonelle risikofaktorene for hjertesykdom er:

Hvordan forske på fysisk aktivitet blant eldre?

Fysisk aktivitet er etablert som en forebyggende medisin mot flere livsstilssykdommer, men hvordan og hvor mye brukes denne medisinen blant eldre i Trondheim? Sagt på en annen måte: Hvor aktive er eldre personer i Trondheim, hvordan fordeles aktiviteten i forhold til intensitetssoner, ukedager, døgn, kjønn, alder og fysisk form, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået til eldre? Dette er noe av det jeg ser på i mitt doktorgradsprosjekt og her vil jeg gi et innblikk i hvordan dette kan undersøkes på en vitenskapelig måte.

Read this post in English here!

Hurra – vi får fortsette med Generasjon 100

I desember fikk prosjektleder Dorthe Stensvold tilslag på søknaden sin hos Forskningsrådet. Dette sikrer drift av prosjektet opp mot en femårsperiode. En fantastisk førjulspresang som betydde alt for videre drift av prosjektet.

Nok et år med Generasjon 100 er altså overstått og vi er klar for å møte 2015. Tusen takk til alle deltakere som bidrar til prosjektet.

Første halvdel av 2014 var det full aktivitet med sluttføring av ettårstesting av deltakerne. Utrolig interessant å møte deltakerne igjen og høste erfaringer fra deres første år. Deltakerne gikk gjennom samme testrunde som ved starten av prosjektet. Flere husket tilbake til kondisjonstesten der de ble pushet og heiet frem og var veldig spente på årets resultat. De fleste deltakerne var enige om at det ikke var noe å grue seg til. De danset seg av gårde på tredemølla så svetten silte. I juni avsluttet vi ettårstestingen.