Can you reduce your risk of developing Alzheimer’s disease?

Atefe Tari. Foto: BERRE ASAlzheimer’s disease (AD) is the most common form of dementia. It affects the hippocampus, a region of the brain that plays an important role in memory and learning. As the hippocampus is damaged by AD, symptoms of memory loss occur – typically starting mildly and gradually worsening as the disease progresses. One person is diagnosed with AD every 60 seconds and the worldwide prevalence of AD is expected to increase dramatically from today’s 36 million to 108 million by the year 2050. Currently, patients live on average 8 years after AD diagnosis. AD is fatal 100% of the time and, as of yet, there is no successful cure.

Continue reading

Advertisements

Kan du redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom?

Atefe Tari. Foto: BERRE ASAlzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen påvirker hippocampus, et område i hjernen som spiller en viktig rolle for hukommelse og læring. Hukommelsestap er et tidlig tegn. I starten av sykdommen er symptomene beskjedne men forverres gradvis etterhvert som sykdommen utvikler seg. Én person blir diagnostisert hvert minutt, og den verdensomspennende utbredelsen av sykdommen er ventet å øke dramatisk fra dagens 36 millioner til 108 millioner innen år 2050. Alzheimers sykdom er dødelig, og foreløpig finnes det ingen kur. I gjennomsnitt lever en pasient i åtte år etter å ha fått diagnosen.

Continue reading

Hvordan får vi folk aktive og kan trening påvirke utviklingen av Alzheimer? Milliontildeling til CERG

Intervalltrening ute med deltakerne i forskningsprosjektet Generasjon 100I går ble det klart at vi i K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG) får midler til to viktige prosjekter gjennom Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU. Forsker Bjarne Nes får millionstøtte over fem år til flere prosjekt, og Atefe Tari får midler til et doktorgradsprosjekt på sammenhengen mellom trening og Alzheimer.

– At vi fikk midler til å gjennomføre disse prosjektene var en veldig gledelig nyhet å få. Forskningshverdagen er nå en gang sånn at man bruker veldig mye tid på å planlegge spenstige prosjekter som gjerne strekker seg langt fram i tid, mens realiteten er at midlene man har tilgjengelig ikke er i nærheten av å dekke behovet. Det var derfor viktig både for meg selv og gruppa at vi får finansiering til å gjennomføre det vi har tenkt, sier Bjarne Nes.

Continue reading

Trening og kosthold – viktige ingredienser for livskvalitet og vellykket kognitiv aldring?

Eldre mann og eldre dame på spinningsykler. Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes /NTNUVår biologiske aldring påvirkes av ulike faktorer, og endringer på molekyl – og cellenivå skjer over tid. Men disse endringene er verken lineære eller konsekvente, og de er bare løst knyttet til en persons alder målt i år. Det er ingen “typisk” eldre person og noen 80-åringer har fysisk og mental kapasitet som man kan finne hos mange 20-åringer.

Men etter hvert som vi blir eldre vil kroppene våre endres. Vi kan bli litt rundere rundt midjen, eller våkne om nettene, eller kanskje føle oss litt stivere om morgen. De fleste av oss begynner etterhvert å bruke briller, og sakte blir hårene grå. Noen mister håret. Med alderen blir vi også mer glemske. Endringer som sakte men sikkert svekker evnen til å møte dagliglivets utfordringer er ansett for å være en normal del av aldringsprosessen. Generelt bremses i tillegg evnen vår til å håndtere informasjon med alderen, og eldre mennesker har større problemer multitasking enn yngre. Forskning viser samtidig at problemer med hukommelse, språk, tenkning og dømmekraft, også kalt kognitiv svikt, ikke må forveksles med vanlige aldersrelaterte endringer. Kognitiv svikt øker også risikoen for å utvikle demens. Likevel blir noen mennesker med mild kognitiv svikt aldri blir verre, og noen blir etterhvert bedre.

Continue reading

Exercise for a healthy brain

hjerne2Most people know that exercise is good for their physical health, but not everyone knows that it also has beneficial effects for cognitive functions and mental health. Cognitive performance decreases with old age, and a growing elderly population increases the amount of people that will get diseases such as dementia and Alzheimer’s. In addition, mood related disorders are a major worldwide problem. Exercise can improve the lives of people who are at the risk of developing these brain-associated disorders.

Exercise can increase your memory

A study performed on elderly people showed that increased physical activity resulted in an enhanced memory performance. It did not matter if the increased activity came from organized training sessions or from routines embedded into the daily life such as walking to the supermarket, take the stairs instead of the elevator, and generally move around more in the house. One of the symptoms of diseases such as dementia and Alzheimer’s is impaired memory, and regular aerobic exercise is therefore recommended to prevent or delay the onset of these diseases.

Continue reading

Dementia and physical activity in the elderly – what do we know?

It is well known that regular physical activity is a strong protective factor against numerous diseases. But as we have previously suggested, exercise may also mean gain for the brain, in terms of physical activity changing brain structures detected by MR imaging. A recently published study from Rotterdam followed 4406 elderly persons aged 61-97 (mean age 73 years) over a follow-up period up to 14 years, to examine the association between level of physical activity and risk of dementia. Physical activity was measured using self-reporting questionnaires. During 38 631 person-years, 583 participants developed dementia, and analysis showed a significant association between higher physical activity level and lower risk of dementia.

The same relation was found in a review of 16 clinical studies: physical activity seems to have a strong protective effect against dementia. It has to be noted, though, that almost all these studies used self-report questionnaires to assess physical activity. Even though these questionnaires were validated, there is always some uncertainty associated with self-report, for instance regarding recall bias, especially in older people. Measuring physical activity directly is however challenging due to time and costs, especially in larger samples like these. And just because the samples are large, we can still see a trend in spite of this uncertainty.

samtale legePhysical activity only had a short-term protective effect (<4 years) against dementia in the Rotterdam study. This can be explained by the natural effect of aging on physical activity level, as the mean age was rather high (73 years) in this sample. A Swedish/Finnish study published in Lancet (2005) studied the same issue, but with middle-aged participants (mean age 50 years). They found that a high level of physical activity in mid-life even had a long-term protective effect against dementia and Alzheimers disease.

How can this association be understood? There are many theories. For instance, a study published in JAMA (2005) found that obesity in midlife (BMI>30) was associated with a greater risk of developing dementia later in life. Combined with cardiovascular risk factors often following obesity, like high total cholesterol level and hypertension, the risk increased additively. We know that physical activity protects against these risk factors – indicating that being active throughout the whole life span is of great importance.

But how much exercise is needed to keep a healthy brain? The results are inconclusive here and future research will have to target this. The training study Generation 100 here at CERG is operating with three sessions a week with moderate or high intensity, and it is going to be exciting to see if there are differences in health outcomes in terms of length and intensity of exercise.

Maria Henningsen, CERG.