Nye prosjekter i CERG høsten 2016

Hallgeir Viken. Foto: Berre AS

Hallgeir Viken ble den første som disputerte med doktorgrad fra vårt store prosjekt på eldre og trening, Generasjon 100, i vår. Han er en av forskerne som har vært med i prosjektet fra starten av, og var med å planlegge studien. Nå er han i gang med sitt postdoktorprosjekt som han også skal gjøre innenfor Generasjon 100.

– Planen er å gjøre kvalitative forskningsintervjuer med deltakere i Generasjon 100 om deres forhold til fysisk aktivitet og om deres deltakelse i en treningsstudie av denne typen, forteller Viken.

Viken skal intervjue deltakere med ulikt aktivitetsnivå og ulik fysisk form, og deltakere som både er med i studien fortsatt og som ikke lenger er en del av studien.

– Målet er å finne ut mer om hvorfor eldre er aktive eller eventuelt ikke er det, og se på hvilke faktorer som hindrer fysisk aktivitet og hvilke som kan stimulere til aktivitet. I tillegg ønsker jeg også å finne ut hva som kan påvirke deltakelse i en slik treningsstudie som varer over flere år, forteller han.

Continue reading

Advertisements

Kroppens panikkalder – kan det være farlig å trene?

ansatt019Er det farlig å trene? To ferske artikler belyser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Syk – eller bare i dårlig form?

Mange av oss lurer i blant på om det kan være noe galt med kroppen (det er faktisk ganske normalt). På et eller annet tidspunkt kjennes det som den ikke fungerer som før. Du blir andpusten og sliten i trapper og motbakker som du vanligvis knapt registrerte. Mangler jeg mosjon – eller er jeg i ferd med å bli syk?

Continue reading

Trening og forkammerflimmer

Håvard DalenMange har de siste årene fulgt med i kappløpet om de fargerike trøyene i Tour de France. Rytterne leverer imponerende prestasjoner oppover lange og bratte fjell. Selv har jeg også syklet to ritt, dog med vesentlig mindre imponerende prestasjoner. Likevel hadde jeg ved begge rittene glede av å sykle med venner og bekjente, og felles for begge rittene var at jeg syklet med personer jeg også hadde hatt med å gjøre som hjertelege (kardiolog). Begge hadde det siste året fått atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en hjerterytmeforstyrrelse som kan ramme både unge og eldre, ellers hjertefriske og hjertesyke. Atrieflimmer er den hyppigste forekommende hjerterytmeforstyrrelsen og årsak til mange sykehusinnleggelser både i Norge og i verden for øvrig. Vi vet blant annet fra «Birkebeinerstudiene» at personer som driver utholdenhetsidrett noe oftere får atrieflimmer. Hyggelig var det at begge de to nevnte sykkelrytterene gjennomførte rittene med stil, og nådde målene de hadde for konkurransene. For de fleste pasientene som får atrieflimmer kommer anfallene hyppigere og hyppigere før det til sist er tilstede hele tiden.

Continue reading

Intervalltrening reduserte hjerteflimmer

Vegard Malmo. Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes / NTNU“Tid i atrieflimmer og symptomer på sykdommen ble redusert, og kondisjonen, hjertefunksjon, lipid nivåer og livskvalitet ble forbedret hos pasientene som gjennomførte høyintensitets intervalltrening”, sier stipendiat ved CERG og lege ved St. Olavs Hospital Vegard Malmo.

Han er førsteforfatter av artikkelen “Aerobic Interval Training Reduces the Burden of Atrial Fibrillation in the Short Term” som nylig ble publisert i tidsskriftet Circulation. I denne studien ble 51 personer med ikke-permanent atrieflimmer (AF) tilfeldig utvalgt til enten å gjennomføre høyintensitet intervalltrening (4 x 4 minutters intervaller på 85-95 prosent av maksimal hjertefrekvens) tre ganger i uken i 12 uker eller en kontrollgruppe som skulle fortsette sine daværende treningsvaner. Hvor mye flimmer deltakerne opplevde ble overvåket kontinuerlig. I tillegg til hjertefunksjon, ble  arbeidskapasitet, lipidnivå, livskvalitet og AF-symptomer vurdert.

Continue reading

God kondisjon reduserer risiko for hjerteflimmer

Two women running outdoorOvervekt, høyt blodtrykk, diabetes og søvnapne (pustestopp på natten) er alle tilstander som øker risikoen for å få atrieflimmer (hjerteflimmer). Ved å påvirke disse risikofaktorene i gunstig retning kan man redusere risikoen og bedre utsiktene ved de fleste hjerte-kar sykdommer, men vi har hatt lite kunnskap om hvorvidt dette har effekt ved atrieflimmer. I tillegg har det vært en del oppmerksomhet rundt at store mengder utholdenhetstrening over mange år øker risikoen for atrieflimmer.

Les også: Intervalltrening gir ikke hjerteflimmer

De siste par årene har det imidlertid kommet noen studier som belyser temaet bedre.

Continue reading

Intervalltrening gir ikke hjerteflimmer

Treningsøkt i forskningsprosjektet Generasjon 100Tidligere studier som har fått mye oppmerksomhet har vist en sammenheng mellom trening og utvikling av atrieflimmer. Dette gjelder personer som har drevet med intensiv og langvarig trening over mange år, for eksempel maratonløpere, orienteringsløpere, syklister og birkebeinere, ikke vanlige mosjonister som trener 2-3 ganger i uka. Denne sammenhengen mellom hard trening og hjerteflimmer blir innimellom trukket frem i diskusjoner og debatter om trening, senest i kronikken “Intervallhysteriet” av Ingrid og Arve Kristiansen som sto på NRK ytring tidligere i høst. Vi er langt på vei enige med dem i at økt naturlig hverdagsaktivitet gir stor helsegevinst. Vi ser også at dette med atrieflimmer ikke er et stort poeng i deres kronikk, men siden det i ny og ned kommer opp ønsker vi å presisere at selv om menn som har trent mye gjennom hele livet har en forhøyet risiko for å utvikle atrieflimmer, så vil trening for de alle fleste trolig redusere risikoen for å atrieflimmer.

“I antall utgjør disse pasienten svært få av atrieflimmerpasientene. Det er mye som tyder på at moderat trening beskytter mot hjerteflimmer (atrieflimmer). Vår forskning viser at 12 uker med intervalltrening reduserer mengden atrieflimmer hos pasientener som allerede har det”, sier førsteammanuensis ved CERG og lege ved St. Olavs Hospital, Jan Pål Loennechen.

Continue reading

Er det trygt å trene med hjerteflimmer?

Hard trening over mange år ser ut til å gi økt forekomst av atrieflimmer. Dette er en problemstilling som har fått en god del oppmerksomhet i det siste, og vi har også skrevet om det her på bloggen tidligere. Man anslår at 1-2 % av befolkningen har atrieflimmer, og andelen øker betydelig med høyere alder. For de som trener mer normale mengder ser det ut til at trening med moderat intensitet ca 3 ganger per uke reduserer risikoen for å utvikle atrieflimmer, mens de som trener samme mengde med høyere intensitet ikke får like stor reduksjon av risiko. Likevel er det nok meget hard trening over mange år, både i varighet og intensitet, som skal til for å øke risikoen i særlig grad.

IMGP4498Atrieflimmerpasienter har som gruppe økt forekomst av sykdommer hvor trening er viktig i forebygging og behandling. Dette gjelder blant annet diabetes, åreforkalkning, overvekt og høyt blodtrykk. Noe som derfor kan være et vel så stort problem som at noen trener på seg atrieflimmer, er at personer med atrieflimmer trener for lite. Man ser ikke sjelden at personer som har vært normalt aktive på fritiden trener mindre når de får diagnosen atrieflimmer, samtidig som mange har høyere terskel for å begynne med fysisk aktivitet. Dette skyldes delvis at de er redde for hva som kan skje hvis de er ute på treningstur og de får et anfall med atrieflimmer. Mange er også usikre på hvordan trening vil kunne påvirke sykdommen.

Det er imidlertid få grunner til at personer med atrieflimmer skal holde seg unna trening, så lenge hjertet for øvrig er friskt. Personer som har anfallsvis atrieflimmer vil som regel merke at yteevnen går klart ned under et anfall. Man må ikke nødvendigvis holde seg unna fysisk aktivitet under et anfall med atrieflimmer, men man bør være forsiktig med trening med høyere intensitet under et anfall, da man kan risikere å få meget høy puls . Det kan medføre ubehag, for eksempel svimmelhet og uvelhet. Da bør man stoppe og plagene vil roe seg når pulsen går ned. Hvis man opplever dette kan det være fornuftig å drøfte medisinendringer med legen sin, slik at man unngår denne kraftige pulsstigningen under fysisk aktivitet.

Når det gjelder trening i periodene med normal hjerterytme er det gjort lite forskning på hvordan trening med ulik intensitet og varighet virker inn på tilstanden. Det er ingen grunn til å tro at trening ca 3 ganger per uke av moderat eller høy intensitet skal medføre forverring av sykdommen. Man ser blant annet at en treningsøkt før man forsøker å konvertere et atrieflimmeranfall med strømstøt gjør at man oftere vil lykkes med dette. Det kan også se ut til at det er lettere å regulere hjerterytmen under anfall hos de som trener mer regelmessig. Vi har tro på at trening med høy intensitet vil være gunstig for denne gruppen, og er i gang med studier for å se på dette. Det er imidlertid vanskelig å gi klare råd for trening i denne gruppen før man får mer kunnskap på området.

Foto: Geir Mogen

Foto: Geir Mogen

Det er utført flere studier på pasienter som har atrieflimmer hele tiden; hovedsakelig trening med moderat intensitet. Disse viser at utholdenhetstrening, evt. sammen med styrketrening, medfører bedret kondisjon, yteevne og livskvalitet, uten at man ser noen uheldige virkninger av treningen. Så lenge man holder seg til trening i «normale» mengder ser det altså ut til at dette både kan forebygge utvikling av atrieflimmer hos friske og bedre plagene hos de som allerede har utviklet sykdommen. I tillegg til dette vil trening, som hos andre, ha de generelle gunstige virkningene på blant annet kolesterolverdier, blodsukkerregulering og blodtrykk og redusere risikoen for utvikling av annen hjertesykdom. Selv om det er nødvendig med flere studier for bedre å kunne kartlegge virkningen trening av ulik varighet og intensitet har på hjertets forkammer, og hva som eventuelt medfører gunstig og skadelig effekt, er det ingen grunn til at personer skal være bekymret for å anstrenge seg kun fordi de har diagnosen atrieflimmer.

Vegard Malmo, stipendiat ved CERG.