Derfor bør barna gå til skolen

Hit eit steg og dit eit steg, dansar eg fram på skuleveg (“Første skuledag” av Ingebrikt Davig)

Fysisk aktivitet brukes mer og mer som behandling av livsstilssykdommer (hjerte-kar, diabetes type 2, overvekt og flere kreftformer). De samme sykdommene kan også forebygges med å etablere helsevaner som fysisk aktivitet og gode kostvaner i ung alder. Forskjellene i helsevaner øker i Norge, og de som har minst gunstig kosthold er også minst fysisk aktive. Opplæringslova gjør skolen ideell for å bidra til gode helsevaner, som den ene arenaen der barn fra alle familier møtes. Skolemåltid legges vekk med begrunnelse i kostander, men mer fysisk aktivitet i skolen trenger ikke koste noe. Med økt innsats på fysisk aktivitet kan vi komme dithen at vi ikke trenger så mye behandling.

Baker aktivitet inn i undervisninga – barna lærer mer

Forskningsprosjektet «Active Smarter Kids» i Sogn og Fjordane er i havn. I ett år har alle femteklassingene ved rundt 30 skoler i Sogn og Fjordane, vært med i en stor undersøkelse om hvorvidt daglig fysisk aktivitet i skolen har en effekt på læring, trivsel og helse.

Førsteamanuensis Geir Kåre Resaland ved Høgskolen i Sogn og Fjordane og koordinator i ASK-prosjektet, forteller at forsøket ble avsluttet før sommeren, og at de vitenskapelige resultatene ikke er klare før mot slutten av året. Skolene som var med i prosjektet, er imidlertid så godt fornøyd at de vil fortsette med opplegget på egen hånd når barna nå kommer tilbake fra sommerferie. Tilbakemeldingene fra elevene har vært at de har lært mer og de har hatt det gøy i dette skoleåret, der undervisningen har kombinert faglig fokus og fysisk aktivitet blant 1200 elever over hele fylket.

Vi venter i spenning for å se hva de vitenskapelige resultatene viser, og gratulerer samtidig de involverte ved Høgskolen i Sogn og Fjordane med gjennomføringen av et flott og viktig prosjekt.

Les om prosjektet på nrk.no “Byttet ut tavla med glosestafett”

Øivind Rognmo, forsker og nestleder ved CERG

Hvordan får Kent Roger Tangvik trent med to små tvillinger?

Trening og småbarnsliv er ikke alltid den enkleste kombinasjonen. Man kan fort bli stemplet som egoist om man prioritere trening og konkurranser framfor kone og barn. Jeg prøver og forsvare mitt behov for fysisk aktivitet med sikkerhetsinformasjonen ombord på flyet: ”Ta først på din egen maske før du hjelper kvinner og barn”.

For meg er fysisk aktivitet og trening denne masken, skriver 71 grader Nord-deltaker Kent Roger Tangvik.

Hvor tidlig bør fedme forebygges? Fra før fødsel?

For noen år siden ble det publisert en artikkel i New England Journal of Medicine som beregnet at den oppvoksende generasjon i USA vil ha kortere forventet levealder enn sine foreldre på grunn av økt forekomst av overvekt og fedme hos barn. Hvorvidt dette er tilfelle, gjenstår å se, og heldigvis er det mulig å gjøre noe for å forhindre et slikt senario. Jeg håper vi kan gi barna våre disse årene tilbake.

Dobbelt så mange barn og tre ganger så mange ungdommer har fedme i USA nå, sammenlignet med for 30 år siden; andelen av barn mellom 6 og 11 år med fedme økte fra 7 % i 1980 til nesten 18 % i 2010. I Norge har vi dessverre lite data om vektutvikling blant barn de siste tiårene, men noen undersøkelser tyder på at andelen tunge barn og ungdommer har gått opp også hos oss. Heldigvis tyder den nye Barnevekststudien på at vektøkningen hos barn nå har stoppet opp i Norge, og barnefedme har vært stabil på 3-4 % hos åtteåringer fra 2008 til 2012 Dette er veldig bra i verdenssammenheng. La oss jobbe for at det forblir slik! Fedme hos barn og unge er nemlig forbundet med både umiddelbare og langsiktige uheldige konsekvenser for helsa. 7 av 10 unge med fedme har minst én risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, de har betydelig høyere risiko for å utvikle diabetes type 2, samt å oppleve sosiale og psykologiske problemer.

Veldig mange av de som er overvektige som barn, vil fortsette å være det også som voksen. Alle som har prøvd å gå ned i vekt, vet at det er vanskelig. Når man først har blitt overvektig, er det utfordrende å redusere vekten. Forebygging er derfor stikkordet. Forebygging av overvekt og fedme hos barn, krever flere strategier.

Jeg mener at to viktige faktorer er:

• Økt fokus på fysisk aktivitet i skolen. 60 minutter daglig kroppsøving for alle norske skolebarn må nå på plass! Flere undersøkelser viser at det er sammenheng mellom etnisitet, sosioøkonomisk posisjon og overvekt og fysisk aktivitet. Skolen er det stedet hvor vi møter alle barn og politikerne må på banen for å få dette til. Studier har vist at det ikke vil gå utover prestasjoner i tradisjonelle fag som matematikk og språk at det brukes tid fra disse fagene til fysisk aktivitet.
• Idrettslagene må kjenne sitt ansvar! Jeg tror at måten idrettslagene driver breddeidrett på i Norge, bør endres. Flere barn må få anledning til å være med på idrett på sitt nivå. Mange barn starter nå med organisert idrett i fem-seksårsalderen. Nesten alle norske seksåringer tilfredsstiller dagens anbefalinger for fysisk aktivitet. Men når barna har blitt ni-ti år gamle, og spesielt når de er 15 år, har aktivitetsnivået falt. Jeg mener vi trenger et bredere aktivitetstilbud til barn, uavhengig av prestasjonsnivå. Som voksen kan vi spille bedriftsfotball og vi kan trene på treningssenter uten krav til prestasjon. Barn og unge mangler denne muligheten. I noen klubber, er det til og med påkrevd at tiåringer trener tre ganger i uka for i det hele tatt å ha et tilbud.

Så hvor tidlig bør fedmeforebygging starte? De siste tiårene har det blitt vist i en rekke dyrestudier at miljøet i fosterlivet er av stor betydning for hvordan avkommets stoffskifte og kroppssammensetning vil være resten av livet. Siden det er vanskelig å måle faktorer i menneskers fosterliv, og siden det krever en veldig lang oppfølgingstid, er det vanskelig å overføre funnene fra dyrestudiene til oss. Vi vet imidlertid fra observasjonsstudier at barn av mødre som legger på seg mye under svangerskapet, har betydelig økt risiko for å utvikle fedme.

Vi er i gang med en studie som undersøker om regelmessig trening i svangerskapet gjør at mødre med høy kroppsmasseindeks legger på seg mindre (pdf). Målet med denne studien er blant annet å se om trening kan redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes. Det er flere grunner til at svangerskapet er en gylden periode for livsstilsendring. Mange gravide kvinner er ekstra motiverte for endring siden de kan påvirke barnets helse i tillegg til sin egen. Svangerskapet er også en periode hvor man har hyppigere kontakt med helsevesenet enn ellers, noe som gjør at det er et stort (uutnyttet?) potensiale for leger og jordmødre til å påvirke livsstil hos gravide. En graviditet er også en relativt kort periode, og vi vet at livsstilsendring er lettest å gjennomføre i en avgrenset tidsperiode. Men selvfølgelig; vi håper at deltakerne fortsetter å være aktive også etter endt studie, og ikke minst at de påvirker barna sine til fysisk aktivitet.

Trine Moholdt, post doc ved CERG

Gjør tryggere omgivelser oss mer aktive?

Tidligere denne måneden la helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre frem “Folkehelsemeldingen: God helse – felles ansvar”. Det er gått ti år siden forrige melding – “Resept for et sunnere Norge” i 2003. Meldingen ble den gang møtt med kritikk fra mange hold fordi en mente at den i for stor grad la ansvaret for god helse på enkeltindividet. Årets melding ser derimot ut til å i større grad vektlegge hva samfunnet og myndighetene kan og bør gjøre for å fremme folkehelsen. Blant annet er viktigheten av et helsefremmende samfunn viet et helt kapittel i meldingen, med spesielt fokus på helsevennlig transport og nærhet til friarealer der en kan bedrive fysisk aktivitet.

Det sier seg selv at et slik satsning vil kreve en utstrakt grad av tverrfaglig samarbeid, og her virker det faktisk som om myndighetene har gjort jobben sin. Nasjonal Transportplan 2014 – 2023, ble lagt frem tidligere i år, og presenterte klare strategier for tilrettelegging for mer miljøvennlig og helsefremmende transport. Målet er ambisiøst: sykkeltrafikken i Norge skal kun utgjøre 8 % av alle reiser innen 2023. Dette innebærer at sykling minst må dobles i omfang, og at 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen.

Målsetninger er vel og bra – om tiltakene virkelig blir gjennomført, gjenstår å se. Et annet spørsmål som er verdt å stille seg, er om de vil ha den tilsiktede virkningen. Vil barn sykle til skolen bare det er trygg sykkelvei helt frem? Vil inaktive voksne begynne å løpe hvis de får tursti rett ved huset?

Forskning viser at nivået av fysisk aktivitet trolig henger sammen med en rekke faktorer, der fysisk tilrettelegging bare er en del av svaret. For eksempel viser en nylig publisert artikkel i PloS One fra Nederland at bedret trafikksikkerhet i nærmiljøet økte andelen fysisk aktive, når en sammenlignet aktivitetsnivå ved to ulike tidspunkt. Når det er sagt, var økningen relativt beskjeden. Dessuten viste det seg at antall timer fysisk aktivitet ikke økte med økende trafikksikkerhet blant dem som allerede var litt aktive ved første måling. Evalueringen av trafikksikkerhet var videre svært objektiv – deltakerne ble bedt om å gradere hvor enig de var, fra 1-5, i påstanden “Jeg synes trafikksikkerheten i mitt nabolag er god”. Tendensen til økt fysisk aktivitet var dessuten sterkest blant kvinner, personer i alderen 35-60 år, og folk med høy sosioøkonomisk status. 

Denne undersøkelsen henvendte seg til voksne, men hvordan er situasjonen for barn? En review av 23 studier fra 2003 om sammenhengen mellom aktivitetsnivå blant barn og fysiske forhold i nærmiljøet. Med tanke på infrastruktur var resultatene klare: barn i områder med godt oppbygd nettverk for gåing og sykling var mer aktive enn i områder med dårligere tilrettelegging. Det viktigste tiltaket var fravær av trafikkfarlige situasjoner, som kryssing av veier, uoversiktlige veikryss, høye fartsgrenser, og så videre. Derimot var ikke tilgang til arealer for  utøvelse av fysisk aktivitet så viktig. Når det gjaldt trygge omgivelser, viste faktisk flertallet at den subjektive oppfatningen av et trygt nabolag ikke gjorde barn mer aktive. Fra et objektivt perspektiv var imidlertid saken litt annerledes: der det var mye kriminalitet, samt i områder med mye løshunder, var barna i større grad inaktive enn andre steder. Som en liten kuriositet (som forhåpentligvis er representativt her i Norge også) hadde ikke dårlig vær noen betydning for aktivitetsnivået.

Å løfte frem fysisk aktivitet i alle lag av samfunnet er en komplisert prosess som krever en innsats på flere områder. Vi vil derfor i tiden fremover fokusere på flere aspekter ved Folkehelsemeldingen her på CERG-bloggen.

Maria Henningsen, CERG.

Kampen mot fedme – er forbud mot reklame veien å gå?

Idag melder VG og flere andre medier at Helsedirektoratet i en høringsuttalelse foreslår å forby reklame for usunn mat og drikke, som et ledd i kampen mot overvekt og fedme blant barn. Som vi tidligere har vist til her på bloggen, har vi de siste årene sett en alarmerende økning i overvekt i denne gruppen, og det er ingen tvil om at det er nødvendig med forebyggende og helsefremmende tiltak. Men er reklameforbud veien å gå?

CERG-forsker Arnt Erik Tjønna har jobbet mye med barnefedme og har stor innsikt i temaet. Han er for så vidt positiv til forslaget, men er mer usikker på om det vil ha ønsket effekt. Hvorfor ikke heller øke andelen fysisk aktivitet i skolen? Idag er Norge langt nede på lista over andel fysisk aktivitet i skolen blant OECD-land. Helsedirektoratet ønsker å fremme økt satsning på dette i sin helse- og omsorgsplan for 2011-2015, men vage anbefalinger og formuleringer som “bør” i stedet for “skal” gjør at skolene enkelt kan vri seg unna. Dersom det hadde blitt lovpålagt med en time fysisk aktivitet daglig for alle skoleelever, ville vi kunne sett langt bedre effekt enn et reklameforbud, mener Arnt Erik.

Hva mener dere? Vil reklameforbud hjelpe eller finnes det andre måter å få ned sukkerforbruket på?