Hvor tidlig bør fedme forebygges? Fra før fødsel?

For noen år siden ble det publisert en artikkel i New England Journal of Medicine som beregnet at den oppvoksende generasjon i USA vil ha kortere forventet levealder enn sine foreldre på grunn av økt forekomst av overvekt og fedme hos barn. Hvorvidt dette er tilfelle, gjenstår å se, og heldigvis er det mulig å gjøre noe for å forhindre et slikt senario. Jeg håper vi kan gi barna våre disse årene tilbake.

Dobbelt så mange barn og tre ganger så mange ungdommer har fedme i USA nå, sammenlignet med for 30 år siden; andelen av barn mellom 6 og 11 år med fedme økte fra 7 % i 1980 til nesten 18 % i 2010. I Norge har vi dessverre lite data om vektutvikling blant barn de siste tiårene, men noen undersøkelser tyder på at andelen tunge barn og ungdommer har gått opp også hos oss. Heldigvis tyder den nye Barnevekststudien på at vektøkningen hos barn nå har stoppet opp i Norge, og barnefedme har vært stabil på 3-4 % hos åtteåringer fra 2008 til 2012 Dette er veldig bra i verdenssammenheng. La oss jobbe for at det forblir slik! Fedme hos barn og unge er nemlig forbundet med både umiddelbare og langsiktige uheldige konsekvenser for helsa. 7 av 10 unge med fedme har minst én risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, de har betydelig høyere risiko for å utvikle diabetes type 2, samt å oppleve sosiale og psykologiske problemer.

Vi trenger et bedredere aktivitetstilbud til barn, uavhengig av prestasjonsnivå. (iStockphoto)

Veldig mange av de som er overvektige som barn, vil fortsette å være det også som voksen. Alle som har prøvd å gå ned i vekt, vet at det er vanskelig. Når man først har blitt overvektig, er det utfordrende å redusere vekten. Forebygging er derfor stikkordet. Forebygging av overvekt og fedme hos barn, krever flere strategier.

Jeg mener at to viktige faktorer er:

  • Økt fokus på fysisk aktivitet i skolen. 60 minutter daglig kroppsøving for alle norske skolebarn må nå på plass! Flere undersøkelser viser at det er sammenheng mellom etnisitet, sosioøkonomisk posisjon og overvekt og fysisk aktivitet. Skolen er det stedet hvor vi møter alle barn og politikerne må på banen for å få dette til. Studier har vist at det ikke vil gå utover prestasjoner i tradisjonelle fag som matematikk og språk at det brukes tid fra disse fagene til fysisk aktivitet.
  • Idrettslagene må kjenne sitt ansvar! Jeg tror at måten idrettslagene driver breddeidrett på i Norge, bør endres. Flere barn må få anledning til å være med på idrett på sitt nivå. Mange barn starter nå med organisert idrett i fem-seksårsalderen. Nesten alle norske seksåringer tilfredsstiller dagens anbefalinger for fysisk aktivitet. Men når barna har blitt ni-ti år gamle, og spesielt når de er 15 år, har aktivitetsnivået falt. Jeg mener vi trenger et bredere aktivitetstilbud til barn, uavhengig av prestasjonsnivå. Som voksen kan vi spille bedriftsfotball og vi kan trene på treningssenter uten krav til prestasjon. Barn og unge mangler denne muligheten. I noen klubber, er det til og med påkrevd at tiåringer trener tre ganger i uka for i det hele tatt å ha et tilbud.

Så hvor tidlig bør fedmeforebygging starte? De siste tiårene har det blitt vist i en rekke dyrestudier at miljøet i fosterlivet er av stor betydning for hvordan avkommets stoffskifte og kroppssammensetning vil være resten av livet. Siden det er vanskelig å måle faktorer i menneskers fosterliv, og siden det krever en veldig lang oppfølgingstid, er det vanskelig å overføre funnene fra dyrestudiene til oss. Vi vet imidlertid fra observasjonsstudier at barn av mødre som legger på seg mye under svangerskapet, har betydelig økt risiko for å utvikle fedme.

gravid2_istock

Vi er i gang med en studie som undersøker om regelmessig trening i svangerskapet gjør at mødre med høy kroppsmasseindeks legger på seg mindre (pdf). Målet med denne studien er blant annet å se om trening kan redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes. Det er flere grunner til at svangerskapet er en gylden periode for livsstilsendring. Mange gravide kvinner er ekstra motiverte for endring siden de kan påvirke barnets helse i tillegg til sin egen. Svangerskapet er også en periode hvor man har hyppigere kontakt med helsevesenet enn ellers, noe som gjør at det er et stort (uutnyttet?) potensiale for leger og jordmødre til å påvirke livsstil hos gravide. En graviditet er også en relativt kort periode, og vi vet at livsstilsendring er lettest å gjennomføre i en avgrenset tidsperiode. Men selvfølgelig; vi håper at deltakerne fortsetter å være aktive også etter endt studie, og ikke minst at de påvirker barna sine til fysisk aktivitet.

Trine Moholdt, post doc ved CERG

Overvekt blant barn flater ut – eller?

Tidligere denne uka fikk vi presentert en gladnyhet fra Folkehelseinstituttet: Tall fra Barnevektstudien viser at andelen overvektige tredjeklassinger ikke har økt de siste fire årene, og at overvektskurven ser ut til å ha flatet ut. Faktisk  har trenden snudd fra 2010, da andelen var oppe på 18 % – nå er det tilbake til utgangsnivået på 16 % fra 2008, begge kjønn sett under ett. Totalt sett betyr det likevel at hver sjette åtteåring er overvektig.

Her ved CERG drives det kontinuerlig forskning på barn og unge med overvekt, og man vet mye om de uheldige konsekvensene av overvekt i barndommen både for fysisk og psykisk helse. Det viser seg dessuten svært ofte at overvektige barn blir overvektige voksne. Dersom det virkelig er slik at den urovekkende trenden av overvekt begynner å flate ut, er det derfor – selvfølgelig – svært positivt, både på individ- og folkehelsenivå. Det kan imidlertid være nyttig å kjenne til hva som ligger bak tallene for å se om det er grunn til å juble.

Group of children with coach playing basketballSelve rapporten kommer i mai og vi vil da få mulighet til å vurdere den nøyere med tanke på utvalg og statistiske metoder. Tidligere har Folkehelseinstituttet uttalt at det har vært høy deltakelse (87 %). Ca 3500 elever fordelt på 130 skoler over hele landet har deltatt, og det er dermed grunn til å tro at utvalget er representativt, det vil si at man kan anta at det gjenspeiler virkeligheten i hele landet.

Det er altså litt under ni av ti elever som har sagt seg villig til å måles og veies. Det som er verdt å spørre seg, er hvem som ikke har ønsket å bli veid. Erfaringer fra tidligere studier viser at dette ofte er de mest overvektige barna – og resultatene kan dermed bli lavere gjennomsnittsvekt for hele gruppen. Som Folkehelseinstituttet selv uttaler, kan nedgangen fra 2010 til 2012 også skyldes tilfeldigheter eller naturlige svingninger – man må gjennomføre denne undersøkelsen i flere år fremover for å kunne påvise en sikker trend i den ene eller andre retningen. Fokuset på overvekt, sunt kosthold og fysisk aktivitet har vært massivt de siste årene, så det er mulig at dette kan være en årsak – dersom nedgangen er reell.

Uansett – fremdeles er alt for mange norske barn og ungdommer overvektig. Vi mener derfor at det må inn mer fysisk aktivitet og bedre kosthold i barnehager og skoler for at vi skal få den utviklingen vi ønsker. For å få til dette kreves det initiativ fra høyere hold. Vi kan godt gjennomføre mange småstudier og finne gode intervensjoner på trening og kosthold, men dette må også inn på befolkningsnivå for at vi skal kunne se reduksjon i den epidemien vi opplever. For, som Folkehelseinstituttet presiserer: Overvekt er fortsatt en epidemi.

Arnt Erik Tjønna og Maria Henningsen, CERG