Trening for en sunn hjerne

De fleste vet at trening er bra for vår fysiske helse, men ikke alle vet at det også har gunstige effekter for kognitive funksjoner og mental helse. Våre kognitive evner reduseresmed alder, og med en voksende eldre befolkning øker mengden av folk som vil få sykdommer som demens og Alzheimers. I tillegg er mental lidelser er et stort globalt problem. Trening kan forbedre livene til folk som er i fare for å utvikle disse hjerne-assosierte lidelsene.

Trening kan bedre hukommelsen

En studie utført på eldre viste at økt fysisk aktivitet ga bedret hukommelse. Det spilte ingen rolle om den økte aktiviteten kom fra organiserte treninger eller fra rutiner i hverdagen som å gå til sbutikken, ta trappene i stedet for heisen, og generelt bevege seg mer i huset. Ett av symptomene på sykdommer som demens og Alzheimers er svekket hukommelse, og regelmessig aerob trening anbefales derfor å hindre eller forsinke utbruddet av disse sykdommene.

Følg oss på Snapchat

Vi er nå på Snapchat som cerg_ntnu. Her skal vi formidle vår forskning og glimt fra hverdagen i vår forskningsgruppe. Vi gleder oss til å teste ut en ny formidlingsarena. Bloggen er vår viktigste formidlingskanal i tillegg til nettsider, Facebook, Twitter og Instagram.

Les også: Hvorfor er det viktig å formidle forskning?

Vi mener at formidling av egen forskning er en viktig del av jobben, og det er faktisk en av de lovpålagte oppgavene vi har. Det er mange grunner til at det er viktig. Vi jobber med å dokumentere hvorfor trening er god medisin og vi har som mål å finn optimale treningsprogram slik at vanlige mennesker får og bevarer en god helse gjennom hele livet. Da er det viktig at både folk flest, alle som jobber innen helsevesnet samt politikere og brukerorganisasjoner lett kunne både finne og forstå resultatene av den forskningen vi gjør.

Les også: Slik effekt har trening på kroppen (kk.no)

Vi håper dere vil følge oss på Snapchat som cerg_ntnu, og vil gjerne vite hva dere ønsker at vi skal legge ut der?

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

Er det skadelig å være “supermosjonist”?

Det spørsmålet fikk vår forsker Trine Karlsen og flere andre forskere ved NTNU og Norges idrettshøyskole av Dagbladet.

Noen assosiasjonsstudier viser at de som er inaktive eller lite aktive, og de som er svært aktive har høyest risiko for tidlig død. Andre viser at toppidrettsutøvere som trener svært mye hele livet, samt de med god kondisjon og stor muskelmasse lever lengst. Resultatene er altså motstridende.

Hvordan forske på fysisk aktivitet blant eldre?

Fysisk aktivitet er etablert som en forebyggende medisin mot flere livsstilssykdommer, men hvordan og hvor mye brukes denne medisinen blant eldre i Trondheim? Sagt på en annen måte: Hvor aktive er eldre personer i Trondheim, hvordan fordeles aktiviteten i forhold til intensitetssoner, ukedager, døgn, kjønn, alder og fysisk form, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået til eldre? Dette er noe av det jeg ser på i mitt doktorgradsprosjekt og her vil jeg gi et innblikk i hvordan dette kan undersøkes på en vitenskapelig måte.

Read this post in English here!

– Kroppen begynner å reagere på ny livsstil

Gjesteblogg: Günther Voigt tester treningsopplegget i boka “En ny start” og vil dele sine erfaringer her på bloggen.

Da var vi i gang med andre uken med “En ny start”. Matmessig går det bra. Klarer å holde meg unna godteri og sukker. Og vi har innført kveldsmat for hele familien, som gir gode sosiale relasjoner og ikke minst faste tider for måltid. Har merket at kroppen har begynt å reagere på endringene på livstil og mindre inntak av mat. Det er jo mengder av vann som skal inn og dermed også ut.

Startet med å investere i treningskort på et mindre helsestudio. Hvor det ikke er så stor faktor på å se ut som modeller. Har gjennomført to økter på tredemølle med oppvarming og 4×4, samt styrketrening på mage og rygg. Første økt var tøff og vanskelig hvor selvtilliten ikke var på topp. Men etter gjennomført økt ble det bare gode ord fra PT (personlig trener) om at det ikke står så dårlig til som men skulle tro. Andre økt ble derimot en høydare hvor jeg da økte på alle fronter både på vekter og i intensitet.

Run for fun

Gjesteblogg:  K.G. Jebsen TREC – Senter for tromboseforskning ved UiT Norges Arktiske universitet er et av de andre medisinske forskningssentrene til Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. De trener sammen hver uke og har skrevet om hvorfor:

Vi er K.G. Jebsen TREC – senter for tromboseforskning og befinner oss på UiT – Norges Arktiske Universitet. Vi forsker på venøs blodpropp, det vil si blodpropp som dannes i blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. Vi er en stor forskningsgruppe fordelt på to enheter på universitetssiden, klinisk epidemiologi og laboratoriet for basalforskning, i tillegg til Hematologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Når vi i hverdagen er spredt på ulike bygg er det ekstra viktig å styrke samholdet og fellesskapet i gruppa.

Én av tankene er at vi gjennom en ukentlig fellestrening, TRECxercise, skaper et bedre arbeidsmiljø i gruppa.

Les K. G. Jebsen TREC – Senter for tromboseforskning sin egen blogg her!

En spøk blir til virkelighet – Følg Günthers ferd opp av sofaen

Gjesteblogg: Günther Voigt tester treningsopplegget i boka “En ny start” og vil dele sine erfaringer her på bloggen.

En sløv sofagris med mange gamle idrettsvenner på facebook. Mottar en melding om å legge ut et bilde av seg selv i en eller annen form for treningssammenheng. Av en tidligere idrettskompis, som tilfeldigvis er leder for en forskningsgruppe ved NTNU.

Tror da det er en spøk om å legge ut et bilde som da ikke eksisterer i det hele tatt. Sender da en melding tilbake om at denne kroppen ikke er lengre i virksomhet innen fysisk fostring, og motivasjonen er på høyde med en flaske brus. Stor er da overraskelsen at Ulrik Wisløff min gamle kamerat fra fotballaget på 90-tallet sier at han skal hjelpe meg med dette. Han kommer med en bok i begynnelsen av januar 2015 som ville kunne passe meg. Begynner da å forstå at dette kan være alvorlig ment fra Ulrik.

Skreddersydd trening til ditt DNA

Read this post in English here!

Flere forskningsrapporter slår fast at genene våre spiller en viktig rolle for hvordan hver enkelt av oss responderer på forskjellige typer trening, dette snakket jeg om under NIH Fitness convention 15. november.

Den første store studien som viste variasjoner i treningsrespons kom i 1980. I denne studien deltok 720 personer på et treningsprogram som varte i 5 måneder, og forskerne målte maksimalt oksygenopptak (det beste målet på kondisjon) før og etter treningsperioden. Overaskende nok så de en enorm forskjell i endringer av oksygenopptak. Noen få gikk faktisk ned, mens andre økte enormt. Forskerne undersøkte også om utgangspunktet hadde noen betydning, altså hvor høyt oksygenopptak deltakerne hadde før du ble med på treningsprogrammet, men til toss for dette viste resultatene det samme. Forskerne konkluderte med at omtrent 10 % av befolkningen hadde liten eller ingen forbedring i oksygenopptak etter treningsperioden. I etterkant har studier vist at omtrent 50 % av variasjoner i treningsrespons skyldes arv.

“Exercise makes me feel amazing”

“Exercise makes me feel amazing. A great way to catch up with friends, challenge each other and share the passion for sport”

@henriruul, winner of our Advent calendar December 1th

Share your reason along with a picture under the hashtag #CERGxmas on Instagram to join in. If you have a private Instagram profile, you can upload your photo to our International Facebookpage.

Follow us on Instagram as CERG_ntnu, Twitter as CERG_ntnu and on our International Facebookpage

People from all over the world can participate and win. Read more about the prizes and the rules here!

Millionstøtte til treningsforskning

Etter å ha fått støtte fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen i fire år, fikk K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening ved NTNU (CERG) nylig den svært gledelige nyheten om at stiftelsen fortsetter støtten med 10 millioner kroner over to nye år. Dette utløser igjen tilsvarende midler fra NTNU og Helse Midt-Norge, og tildelingen utgjør omtrent 20 millioner kroner over to år, med oppstart januar 2016.