Høydepunkter fra European Society of Cardiology, Amsterdam

31.august-4.september deltok representanter fra CERG på den årlige konferansen arrangert av European Society of Cardiology (ESC), en av de aller største konferansene innen hjertemedisin.  Her møtes leger og forskere fra alle verdens kanter, fra Israel til Equador, fra Australia til Russland, -og fra Norge, for å få med seg det aller nyeste innen forskning og behandling av hjertesykdom. Over 20 000 deltakere fylte opp det store konferansesenteret RAI i Amsterdam.

Årets konferanse var lagt til Amsterdam.

Årets konferanse var lagt til Amsterdam.

Under en slik konferanse holder anerkjente hjerteleger og -forskere forelesninger hvor de oppsummerer og diskuterer hva som er nytt innenfor mangfoldige tema, og hva de mener er best mulige måte å diagnostisere, behandle eller forebygge de forskjellige tilstandene. Samtidig er det mange kortere innlegg hvor nye forskningsresultater presenteres, hvorpå forskeren må besvare kritiske spørsmål fra andre eksperter innen området. Under andre møter blir interessante eller lærerike pasienthistorier presentert, hvor et panel av eksperter innenfor temaet diskuterer hva de ville gjort likt eller annerledes, og gir anbefalinger til salen. Under alle disse forskjellige foredragene kan personer fra salen stille spørsmål ved det som blir presentert, og diskutere med foredragsholderne. I tillegg til alt dette, er det også ei stor utstilling hvor det henger hundrevis av plakater. Dette er plakater som kort beskriver forskningsprosjekt, og hvor en kan ta en prat med forskeren som utførte studien.

På en slik tilstelning kan en lære mye av å høre på refleksjonene til den fremste ekspertisen innen hjertehelse, og det er så mye som foregår samtidig at en alltid finner noe interessant å gå på. Samtidig er det en unik mulighet til å lære noe om helt nye tema som en ikke selv jobber med, og til å treffe kolleger fra andre land, og av og til finne nye samarbeidspartnere.

Andre konferansedag presenterte Siri Marte Hollekim fra CERG sin studie om trening ved høy versus moderat intensitet hos pasienter med diabetes type 2 og nedsatt (diastolisk) hjertefunksjon. 47 deltakere trente i 12 uker, og hjertefunksjon ble undersøkt med ultralyd av hjertet. I tillegg ble det gjort tester av maksimalt oksygenopptak. Man fant da bedret hjertefunksjon blant de som hadde trent høyintensitetstrening, men ikke blant de som hadde trent på moderat intensitet.

Av andre temaer kan nevnes nye retningslinjer for diagnostikk og behandling av hjerte-karsykdom, som er et av de årlige høydepunktene under konferansen. Over lengre tid har en gruppe av verdens fremste eksperter jobbet med å revurdere og forbedre dagens retningslinjer, som følges av de fleste leger og forskere i de fleste land verden over. Generelt kan det sies at man anbefaler en noe mer konservativ tilnærming når det gjelder både valg av behandling, og hvorvidt det skal behandles utover livsstilsendringer. Dette ble grunngitt i at det forelå for lite/dårlig bevis på at det var nyttig å behandle i enkelte av situasjonene hvor behandling tidligere var anbefalt. 

Pacemaker uten ledninger, og så liten at den kan settes direkte inn i hjertet via blodårer, er en viktig nyvinning. Ledninger kan i verste fall gi komplikasjoner som infeksjoner, eller at den perforerer og går ut av hjertet. En mini-pacemaker, ikke særlig større enn en stor vitaminpille, har blitt suksessfullt utprøvd hos sau. Menneskeforsøk forventes å starte senere i år.

En svensk studie reiste spørsmål om screening for atrieflimmer blant eldre. Man fant at massescreening av eldre kan oppdage omtrent 5% av uoppdaget atrieflimmer, og med påfølgende forebyggende behandling med blodfortynnende medisiner kan forekomsten av hjerneslag reduseres med så mye som 70% hos disse. Det ble dermed funnet å være nyttig og kost-effektivt med screening, og kan være noe som bør studeres nærmere.

Fra et av foredragene

Fra et av foredragene

Gir utholdenhetsidrett økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser? Dette har i det siste vært i media også i Norge, men det er faglig uenighet omkring dette temaet, og selv om noen studier har funnet økt risiko for rytmeforstyrrelser blant de som driver med utholdenhetsidretter (både unge og eldre), er det også studier som ikke har funnet økt risiko. Dette ble debattert blant ledende eksperter på området, og selv om det var uenighet, virker det som om langvarig trening på høy intensitet i store mengder øker risikoen for en vanlig rytmeforstyrrelse (atrieflimmer). Dersom en følger dagens anbefalinger om fysisk aktivitet, som er svært mye lavere enn mengden trening blant nevnte idrettsutøvere, er det trolig ingen økt risiko, faktisk virker det tvert om som om utholdenhetstrening kan bedre plagene hos de som allerede har hjerteflimmer ved å senke hjertefrekvensen. Uansett er fysisk aktivitet vist å ha en stor betydning for å senke risiko for hjerte-karsykdom (som f.eks. hjerteinfarkt), som er den sykdommen som årlig tar flest liv. En bør heller ikke glemme at hjerteinfarkt øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser i betydelig større grad enn hard trening. Derimot mener man at de som trener mye, også de som trener hard utholdenhetstrening over lang tid, har lavere risiko for hjerte-karsykdom generelt. Det er også enighet om at fysisk aktivitet bedrer overlevelse totalt, og dermed forlenger livet, selv om trening i ekstreme mengder ser ut til å kunne øke risikoen for atrieflimmer.

David Wood foreleste om overlappingen mellom medisin og politikk – til syvende og sist et av de viktigste av alle nisjetemaene på konferansen. Det er nok ingen tvil om at forebygging, ikke bare av hjerte-karsykdom, men sykdom generelt, er det beste alternativet framfor behandling, både på individnivå og for samfunnet. Her er det tydelig hvordan medisin går over i politikk – vi kan for eksempel nevne røykelov og insentiver for å promotere fysisk aktivitet. Men kanskje aller viktigst er et godt offentlig helsetilbud for alle, som er av stor betydning for å forbedre helsen i befolkningen. Og i motsetning til det som ofte blir hevdet: det er også det billigste!

Mens vi likevel beveger oss så vidt innom helse og politikk: Forventet levealder synes å øke i takt med minkende sosioøkonomiske forskjeller innad i en befolkning. Dette er vist både historisk og samtidig, i samfunn fra alle verdens kanter, uavhengig av landets samlede økonomi. Det vil si at fattige land med små forskjeller mellom folk, har høyere forventet levealder enn rike land med store sosioøkonomiske forskjeller. Det er altså ikke nødvendigvis helsepolitikk som er viktigst for folks helse, men samfunnspolitikk er den grunnleggende helsefremmende, eller helseskadelige steinen i medisinen.

Viktig med påfyll av god mat og drikke for å holde konsentrasjonen oppe.

Viktig med påfyll av god mat og drikke for å holde konsentrasjonen oppe.

Et annet tema var plutselig hjertedød blant idrettsutøvere, og diagnostisering av forskjellige sykdommer som kan disponere for dette. Det ble oppsummert hvordan en kan skille ut muligens skumle tilstander fra friske. EKG kan nemlig se unormalt ut hos godt trente,  mens det egentlig er et tegn på et godt og sterkt hjerte. Det er nyttig å vite hva som kan være normalt hos idrettsutøvere selv om det kan tyde på sykdom hos utrente, og hva som skal gjøre en bekymret  over at det er fare på ferde.

Alt i alt ga konferansen nyttig innsyn i hva som rører seg på kardiologifronten – og kanskje ideer til fremtidige prosjekter?

Ida Beate Øyen Østhus, forsker ved CERG.

Revealing the heart’s innermost secrets – through the microscope

Cardiac health can be studied from several perspectives – from the clinical patient trial to the tiny protons inside the cells. Here in CERG we include the whole spectre to better understand the heart and its physiology, and the group members come from many different branches of the science tree. Our newest employees are post docs. Allen Kelly and Nathan Scrimgeour, both electrophysiologists from the University of Glasgow and the University of Adelaide, respectively. I have challenged them to describe their research fields, that might be a little bit complicated for us mere mortals to comprehend. However, basic research represents one of the cornerstones in CERG’s research and provides important knowledge on how the heart works and how exercise affects heart function.

IMG_5715One common way of explaining the cardiovascular system is to compare it to a plumbing system in a house, where water pumped to all the rooms is like blood being pumped to all of the organs. In this analogy, pipes represent blood vessels as the paths through which the fluid circulates, and a pump represents the heart, providing the force that drives the fluid through those paths. However, just as a house also requires an electrical system for everything, including the pump, to work, our bodies need an electrical system for everything, including the heart, to work.

The tightly orchestrated movement of ions (electrically charged atoms) in and out of cardiac (heart) muscle cells is what effectively flips the “on” switch, transmitting this signal and triggering a wave of contraction through the heart, and consequently pumping blood around the body. There are specialised molecules that allow ions in, others that allow ions out, and some that work to return everything back to the way it started to flip the switch back to “off”, ready for the next heartbeat. But what happens if one or more parts of this ionic movement “orchestra” are out of time or out of tune with the rest?

Our research background involves the study of different kinds of heart failure. A major cause of heart failure is myocardial infarction, or heart attack; blockage of a blood vessel in the heart leading to damage of the heart muscle and the formation of scar tissue.  One of the most important areas of research in heart disease focuses on understanding the processes occurring inside the heart muscle that cause this damage, so that we might find ways to minimize it. Just 10 years ago, being able to visualise these processes as they happen immediately after a heart attack would have been the stuff of dreams. However, in December last year, Li and colleagues (2012), using a special type of imaging technique known as two-photon microscopy, were able to see the immune system response to a myocardial infarction in a beating heart, tracking the movement of immune cells that are just two hundredths of a mm across (about 10 times smaller than the width of a human hair).  It is advances such as this which drive the rapid pace of heart research today.

IMG_5711Here at CERG, a similar newly-installed two-photon imaging system is helping researchers understand and enhance the benefits of exercise as a treatment strategy in heart disease.  Using this technology, we will be studying how heart disease alters the electrical activity of the heart and normal control of the heartbeat. In heart disease, changes within the heart muscle may disrupt the normal heart beat, leading to uncoordinated beats, or arrhythmias. Arrhythmias are becoming increasingly common and are associated with conditions such as heart disease or high blood pressure. The uncoordinated heart contractions of an arrhythmia mean that blood is inefficiently pumped, leading  to anything from dizziness, uncomfortable palpitations, increased risk of stroke, or sudden cardiac death – one of the most common causes of death in western societies. By visualising changes in the heart muscle that cause these arrhythmias, and how these changes are affected by exercise, we can develop new and improved therapies to prevent these potentially fatal arrhythmias from occurring.

One of the problems with trying to understand specifically why arrhythmias occur and what can be done to prevent or treat them, is understanding which part of the “orchestra” isn’t working properly to start with. As electrophysiologists, we are able to record the electrical activity of cardiac muscle cells, and attempt to understand how each part of this “orchestra” responds to different conditions – for example following heart failure, after an exercise programme, or in response to therapeutic drugs – to lead to better outcomes for patients.

Having just arrived at NTNU, we are joining a team of research scientists who continually contribute to the accelerated pace of current research with many publications on the benefits of exercise to society not just as a lifestyle enhancement, but as an effective treatment for heart disease. Yes, the pace of research may seem overwhelming at first, but it is an exciting time to be a cardiac physiologist.

Allen Kelly and Nathan Scrimgeour, post docs at CERG.