Change genetic destiny of your heart with a better lifestyle

ulrik-wisloffA new study published on Sunday in the prestigious New England Journal of Medicine investigated more than 55000 people to answer the question if genetics is synonymous with destiny when it comes to developing heart disease or whether the risk can be offset by a healthy lifestyle.

The study found that those with even the worst genetic risk, but a favorable lifestyle (defined not smoking, eating a diet rich in fruits, grains and vegetables and exercising moderately) had a 50% lower risk of developing heart disease than those with high genetic risk but unfavorable lifestyle.

Continue reading

High cardiorespiratory fitness reduce risk of sudden cardiac death

Carl "Chip" Lavie MD, FACC Medical Director, Cardiac Rehabilitation and Prevention Director, Exercise Laboratories John Ochsner Heart and Vascular Institute Professor of Medicine Ochsner Clinical School-UQ School of Medicine Editor-in-Chief, Progress in Cardiovascular DiseasesGuest blog: Carl “Chip” Lavie

Sudden cardiac death (SCD) is a catastrophic cardiac event, that is often the first, last and only cardiac event for unfortunate victims. In a study published July 1,2016 in the Mayo Clinic Proceedings, led by David Jimenez-Pavon, Enrique Artero, DC Lee and senior author , Dr Steven Blair from the Aerobics Center Longitudinal Study, my colleagues and I reported on a cohort of over 55,000 followed for 15 years on average , during which 109 SCDs occurred.

Continue reading

Why do some people get fitter than others?

Two women running outdoorThe response to exercise training is often described in general terms, with the assumption that the group average represents a typical response for most individuals. However, in reality, it is more common for individuals to show a wide range of responses to identical exercise programs. In 1999, a large study published by Claude Bouchard and colleagues, reported that 20 % of us show little or no gain in maximal oxygen consumption (VO2max) with exercise training. This is a concern, since a high VO2max is associated with decreased rates of cardiovascular morbidity and mortality. Exploring the phenomenon of high responders and low responders following the same exercise program may provide helpful insights into mechanisms of training adaptation and methods of training prescription.

Continue reading

Kampen mot livsstilssykdommene – Jonas Gahr Støre, The Lancet og CERG

Ikke-smittsomme sykdommer, eller livsstilsykdommer, er vår største nåværende utfordring i kampen for god global helse. En rapport fra FN’s generalforsamling fastslår at økningen i denne typen sykdommer betyr at disse nå er ansvarlig for flere dødsfall enn alle andre dødsårsaker til sammen på verdensbasis.

Birken

I 2008, døde 36 millioner mennesker av ikke-smittsomme sykdommer, noe som representerer 63 % av de 57 millioner globale dødsfall det året. Personer med ikke-smittsomme sykdommer dør ofte tidlig, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at 9 millioner årlige dødsfall hos personer under 60 år skyldes livsstil. Denne epidemien er drevet av en kombinasjon av økende risikofaktorer, blant annet tobakksbruk, usunt kosthold, mangel på fysisk aktivitet og skadelig alkoholbruk. De fire hoved-livsstilssykdommene som deler disse risikofaktorene er hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer. Samlet står disse for nesten 80 prosent av alle globale dødsfall av livsstil-sykdommer.

Verdens samlede helserisiko har endret seg. Verdens befolkning blir eldre ved bedre behandling og forebygging av infeksjonssykdommer. Den samtidige negative endringen i fysisk aktivitet, usunt matkonsum, alkohol og tobakksbruk gir et nytt risikobilde globalt. Utviklingsland står dermed ovenfor en dobbel tyngde i form av økende forekomst av livsstilssykdommer, samtidig som smittsomme sykdommer fortsatt ikke er fullt ut bekjempet. Å kunne forstå risikofaktorene som ligger til grunn for dagens livsstilssykdommer, samt å finne effektive mottiltak er avgjørende for en bærekraftig global helsestrategi.

JonasGS

Denne uka gjester to fremtredende personer innen dette feltet Trondheim og Det Medisinske Fakultet ved NTNU. Først ut er Jonas Gahr Støre som i sin tid som helseminister lanserte flere initiativer for å imøtekomme WHO’s mål om 25% reduksjon i død fra livsstilsykdommer innen 2025. Folkehelsemeldingen «God helse – Felles ansvar» tok til orde for mobilisering for folkehelse for å bekjempe helseforskjeller, deriblant kampanjer for fysisk aktivitet og bedre merking av mat. Et mål var å gjøre slagordet «30 minutter om dagen» med fysisk aktivitet like kjent som «fem om dagen» for frukt og grønt. Dette initiativet ble forøvrig omtalt i mars-nummeret av det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, der Støres mål om å involvere flere aktører i samfunnet for bedre helse ble fremhevet. Støre har også tidligere arbeidet med global helse i sin tid som stabssjef i WHO. Han foreleser i Kunnskapssenteret på St.Olavs Hospital, onsdag 9. april klokka 12:15 med temaet morgendagens trygghet for gode helsetjenester.

Dagen etter gjester nettopp The Lancet’s sjefredaktør Richard Horton Labsenteret ved St.Olavs Hospital klokka 12:00 med forelesningen «Do humans have a future» med fokus på god helse som en menneskerett og en av de viktigste forutsetningene for et meningsfullt og aktivt liv. Under Hortons ledelse har The Lancet en rekke ganger satt fokus på viktige områder innen global helse og forebygging. Gledelig er det at Horton som leder av et av verdens mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift, nettopp har hatt et sterkt fokus på betydningen av økt fysisk aktivitet i denne sammenhengen.

Vår forskningsgruppe studerer nettopp betydningen av fysisk aktivitet for bedre helse. Dette gjør vi gjennom flere nasjonale, europeiske og globale initiativer der vi studerer ulike former for trening og fysisk aktivitet for å bekjempe blant annet livsstilssykdommer, og hvordan disse best kan forbygges og behandles. Vi gleder oss derfor til å høre ukas foredrag ved NTNU i Trondheim der disse problemene blir sett i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Vel møtt alle sammen!

Øivind Rognmo, forsker, CERG.