Mental helse og sunn aldring – fordelene ved trening

hodepineBevisene som støtter de fysiske og psykiske fordelene ved trening er overbevisende. I en fersk gjennomgang av befolkningsstudier som følger folk fremover i tid, konkluderte forfatterne med at de som er fysisk aktive regelmessig hadde signifikant lavere risiko for depressive symptomer. Den nyeste Cochrane-gjennomgangen av studier på trening hos pasienter med diagnostisert depresjon, konkluderte med at mosjon hadde samme antidepressive effekt som tradisjonell behandling hos psykolog eller med medisiner.

Continue reading

Bidrar cellenes egen energifabrikk til depresjon?

Woman looking sadly out of a windowMitokondriene er energifabrikken i cellene, stedet hvor næringsstoffer fra maten omdannes til ATP, energi som kroppen kan bruke. Normalt forbinder vi bedre mitokondriefunksjon med idrettsutøvere, å være i stand til å løpe, svømme eller sykle fort over lange avstander krever mye energi.

Men alle cellene i kroppen trenger energi og et team av forskere fra Universitetet i Ulm, Tyskland har undersøkt om mitokondriefunksjon ble svekket i immunceller (mononukleære blodceller) hos pasienter med depresjon. Begrunnelsen var at symptomer på depresjon som tretthet og mangel på energi kan være relatert til tilgjengelighet av ATP.

Les også: Fysisk aktivitet som medisin mot depresjon?

Continue reading

Verdensdagen for psykisk helse

I dag 10. oktober er det Verdensdagen for psykisk helse. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) rangeres depresjon som den fjerde av de ti lidelser i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Videre anslås det at rundt 20 % av barn og unge over hele verden har psykiske problemer av forskjellige slag. Gjennom de siste tiårene har det heldigvis blitt større åpenhet rundt psykiske lidelser, og det forskes mye på behandling, mestring og forebygging.

Da denne bloggen har fokus på forskning om trening og helse, kommer neppe neste setning som en bombe. Likevel kan vi ikke få sagt det ofte nok – fysisk aktivitet har god effekt både når det gjelder å forebygge psykiske problemer og fremme helsen hos de som allerede sliter med psyken.

Pretty young woman jumping on green grassI anledning dagen benytter vi anledningen til å børste støvet av tidligere bloggposter om temaet. I juni 2012 skrev Linda Ernstsen om en omdiskutert studie publisert samme måned som stikk i strid med tidligere forskning hevdet at fysisk aktivitet som behandling for depresjon ikke hadde effekt på symptomene sammenlignet med vanlig behandling. Kritikken mot studien gikk blant annet på at metoden ikke sikret god nok kvalitet på data, og det var ikke grunnlag for å dokumentere dose/respons effekt av fysisk aktivitet knyttet til depresjon.

Diagnosen depresjon settes først ved varighet av symptomer på minst to uker og kjennetegnes blant annet ved vedvarende tap av lyst og interesse, nedstemthet, redusert energi og økt tretthet. De fleste av oss kan imidlertid føle oss nedstemt nå og da, ikke minst når mørketida nærmer seg og det blir surt, kaldt og ikke minst mørkt. Her kan trening fungere som den reneste lykkepille og få opp humøret ditt i en fei, i følge en bloggpost av Anja Bye fra desember 2011. Hun viste til følgende supereffekter av trening:

  • Øker energi
  • Øker selvtillit
  • Øker din følelse av mestring
  • Distraherer deg fra dine bekymringer
  • Forbedrer generell helse
  • Hjelper deg å bli kvitt stress og frustrasjon
  • Hjelper deg å sove bedre

Noe av grunnen er at trening frigjør såkalte “lykkestoffer” – dopamin, endorfin, oksytocin,serotonin, phenylethylamin og melatonin, som får deg til å boble over av energi og treningsglede. Noen av disse lykkestoffene har en kjemisk sammensetning som minner om morfin, og etterligner effekten av de medisinene vi har mot smerte og depresjon. Kroppen fremstiller så å si sin egen medisin helt gratis og uten negative bivirkninger.

Vi benytter anledningen til å oppfordre til markering av verdensdagen med en treningstur!

Maria Henningsen, CERG

Trening gir mening – også for hjernen

At fysisk aktivitet har betydning for kardiovaskulær risiko er godt dokumentert. Imidlertid er det flere studier som peker mot at fysisk aktivitet også har effekt på hjernens ulike funksjoner. I en nylig publisert studie ønsket amerikanske forskere å studere om fysisk form hadde betyding for matematikk/leseferdigheter blant 11743 barne – og ungdomsskoleelever. I tillegg undersøkte man den selvstendige effekten av overvekt på skoleprestasjoner. Forskerne fant at elevenes kondisjon hadde signifikant betydning for skoleprestasjonene, mens det ikke ble påvist sammenheng med vektstatus. På grunn av at studien er en tverrsnittstudie er det ikke mulig å si noe om årsakssammenhenger, men resultatene gir støtte til påstanden «trening gjør deg smartere».

Flere studier gir også støtte til sammenhengen mellom depresjon og fysisk form. Tidligere i år fant amerikanske forskere ut at ungdommer som ikke nådde standardiserte kondisjonskrav hadde signifikant høyere odds for å ha depressive symptomer, mens kroppsmasseindeks ikke viste noen sammenheng med høy score på depresjon. Også denne studien er basert på tverrsnittsdata, noe som vanskeliggjør muligheten av å si hva som kommer først av depressive symptomer eller en inaktiv livsstil. I fjor publiserte imidlertid Blumenthal og hans kolleger resultater fra en randomisert kontrollert studie blant pasienter med koronar hjertesykdom som hadde fått diagnosen depresjon. En gruppe ble trukket ut til medikamentell behandling mot depresjon, den andre gruppen fikk placebo og den tredje gruppen gjennomførte kondisjonstrening tre ganger i uka i 16 uker. Resultatene viste at de som kun trente kondisjon oppnådde like god antidepressiv effekt som de som mottok medikamentell behandling. I tillegg fikk de som trente en signifikant bedring i hjertefrekvensvariabiliteten (som er et mål på den toniske autonome kontrollen over hjertefrekvensen). I mai i år publiserte svenske forskere en metaanalyse av 15 studier med fokus på effekten av trening på depresjon. De konkluderte med at trening har effekt på depresjon, og at trening derfor bør vurderes som behandlingsform for mennesker som er motiverte for trening.

Kari HUNT2I perioden 1971-2009 fikk 19 458 middelaldrende friske amerikanske kvinner og menn målt kondisjonsnivå ved hjelp av en tredemølletest. Etter en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 25 år ble det registrert 1569 nye tilfeller med demens. Forfatterne av studien konkluderer med at et godt kondisjonsnivå midtveis i livet reduserer risikoen for å utvikle demens og at denne risikoreduksjonen også gjelder for personer som har hatt hjerneslag. Dette taler for at effekten av trening kan ha en selvstendig effekt på sykdommer i hjernen.

Det er fortsatt uklart hvilke mekanismer som ligger bak de positive effektene av trening på hjernens funksjon. Økt cerebral blodstrøm, endringer i nevrotransmitter-frigjøring og strukturendringer i sentralnervesystemet er fysiologiske mekanismer det i dag forskes på. Nyere dyrestudier gir støtte til hypotesen om at fysisk aktivitet påvirker serotoninomsetningen, som igjen har betydning for utvikling av depresjon. Den teknologiske utviklingen har i tillegg ført til at det i dag er langt enklere å studere menneskehjernens funksjon. Det er derfor å forvente at forskningen de kommende årene vil gi oss noen svar på spørsmålene rundt fysisk aktivitet som betingelse for hjernens helse. Regelmessig trening er nemlig ikke bare viktig for kroppen, den er minst like viktig for toppen!

Linda Ernstsen, post doc ved CERG.