Sprintintervaller hjalp dibetespasienter til bedre kondisjon

30 minutter trening hver uke var tilstrekkelig til å forbedre oksygenopptaket for tidligere inaktive pasienter med type 2-diabetes. De som trente halvannen time i uka hadde imidlertid større forbedringer.

Svært tidseffektiv intervalltrening er trolig ikke nok til å senke blodsukkeret for pasienter med diabetes type 2, men man kan påvirke enkelte andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det er hovedkonklusjonen i pilotstudien vår som nylig ble publisert i Journal of Sports Science & Medicine.

 

Trening retter svakhet i diabeteshjerter

Når hjertet tømmes for blod, vrir det seg som når en vaskeklut vris opp. Hos mange med diabetes vrir det seg tilbake igjen saktere enn hos friske. Men trening kan fikse problemet, viser en studie utført av vår stipendiat Siri Marte Hollekim-Strand.

– Svekket diastolisk hjertefunksjon kan reverseres, og funnene våre understreker effekten av trening for å forebygge hjerte- og karsykdom i denne gruppa pasienter, sier hun til Gemini.

Hollekim-Strand er førsteforfatter av studien som ble publisert i Journal of the American Society of Echocardiography. 

37 diabetespasienter var med i studien, og de var fordelt tilfeldig på to treningsgrupper. en gruppe trente med moderat intensitet og en gruppe med høy intensitet. pasientene i begge gruppene forbedret tilbakevridningshastigheten etter 12 uker med trening.

Les mer om studien på Hjertebloggen til Unikard her!

 

Hvordan unngå hjertesykdom?

Hvert 40. sekund dør en person i USA som følge av hjertesykdom. Hjertesykdom er den vanligste dødsårsaken i verden, og selv om forekomsten er synkende kan mye fortsatt gjøres for å redusere for tidlig død og sykdomsutbredelse. Trening er vist å være en svært effektiv måte å redusere risikofaktorene for sykdommen, men også hjertesykdom direkte. De tradisjonelle risikofaktorene for hjertesykdom er:

Kjells framgang forbløffet legen – Trening med høy intensitet hadde mye større effekt enn moderat trening

Type 2-diabetikere som trente 4×4-intervaller i 12 uker forbedret både hjertefunksjon og kondisjon langt mer enn pasienter som trente moderat etter myndighetenes anbefalinger, det viser en fersk treningsstudie fra CERG publisert i Journal of the American College of Cardiology.

“Exercise snacks” before meals reduce blood sugar spikes

Les denne bloggposten på norsk her!

Short bouts of high intensity exercise before breakfast, lunch and dinner helps control blood sugar levels in people with insulin resistance more effectively than one session of 30 min moderate intensity training according to a study recently published in Diabetologia (the journal of the European Association for the Study of Diabetes).¹ The researchers have found that these “exercise snacks” before meals reduce blood sugar spikes after meals.

“Trenings snacks” før måltider reduserer blodsukkertopper

Read this post in English here!

Korte økter med høy intensitetstrening før frokost, lunsj og middag bidrar til å kontrollere blodsukkernivået hos personer med insulinresistens mer effektivt enn én 30 minutter lang treningsøkt med moderat intensitet ifølge en studie som nylig ble publisert i Diabetologia (Journal of European Association for Study of Diabetes)¹ . Forskerne har funnet ut at disse “trenings snacks”-øktene før måltider reduserer blodsukkertoppene etter måltider.

Litt er bedre enn ingenting – Trening for travle diabetikere

Det er ikke så lett for alle å få tid til trening i en hverdag der jobb og familie krever sitt. Blant personer med livsstilsdiabetes (diabetes type 2) viser studier at svært få trener så mye som myndighetene anbefaler, og så mange som to av tre er ikke fysisk aktive på jevnlig basis i det hele tatt. Innen 2030 regner ekspertene med at det vil finnes over 500 millioner mennesker med type 2-diabetes i verden, og fysisk inaktivitet er en del av forklaringa på den kraftige økninga de siste tiårene.

Les mer om hjerteforskning på Unikard sine nettsider!

Photo: iStock

I min masteroppgave så jeg på om det er mulig å redusere treningsmengden betraktelig, men likevel oppnå brukbare resultater for diabetikere som i utgangspunktet trener lite. Myndighetene anbefaler moderat aktivitet minimum 150 minutter hver uke, mens de to treningsgruppene som deltok i studien min gjennomførte henholdsvis 75 og 30 minutter trening hver uke.

Les også: Personer med mye magefett spiser godteri sjeldnere enn andre

Blant de deltakerne som hadde høyest langtidsblodsukker ved starten av studien, uavhengig av hvilken gruppe de deltok i, så vi en reduksjon i langtidsblodsukkeret.

Hvordan kan det ha seg at så lite trening kan være effektivt? Cluet er høy intensitet. Hos de som trente minst bestod deler av treninga av full spurt i bratt motbakke. Målet var å bli fullstendig utmattet etter 20 sekunders sprint, for så å ta noen minutter pause og deretter gi bånn gass én gang til.

Alle har 30 ledige minutter i løpet av ei uke. Alle klarer å presse seg maksimalt i 20 sekunder. Norge er fullt av bakker. Du trenger bare én. Finn fram joggeskoene og finn din bakke. Varm opp rolig i noen minutter før du starter i bånn av bakken og spurter det du er kar om i 20 sekunder. Gå rolig ned igjen, få pusten tilbake – og gi jernet én gang til. Så enkelt kan det gjøres! Kanskje kan 10 minutters trening noen ganger hver uke være nok for akkurat deg?

Anders Revdal, kommunikasjonsansvarlig i Unikard

Fysisk form og overlevelse hos voksne med prediabetes

En nylig publisert studie har undersøkt sammenhengen mellom av fysisk form og ulike mål på fedme med dødsrisiko hos personer med prediabetes (eller forhøyet fastende glukose).

Studien undersøkte sammenhengen mellom fysisk form og fedme med kardiovaskulær sykdom og dødelighet av alle årsaker i en kohort på 17 044 deltakere (89 % menn) med prediabetes (definert som forhøyet fastende plasmaglukose), som ikke hadde en historie med diabetes, CVD, eller kreft. Alle deltakerne fullførte en maksimal treningstoleranse-test minst én gang i løpet av perioden 1974-2002.

Studien identifiserte 832 dødsfall (246 fra kardiovaskulær sykdom) i løpet av 14 års oppfølging i gjennomsnitt. Normalvektige personer som var karakterisert som utrent (laveste tredjedel av populasjonen) hadde 30 % høyere dødsrisiko for alle dødsårsaker og 12 % økt risiko for død av hjerte-karsykdom sammenliknet med referansegruppen med normal vekt og fysisk form i en modell justert for alder, kjønn, undersøkelses-år, og andre kjente risikofaktorer. Dødsrisikoen for trente personer som var definert som overvektige eller fete var ikke signifikant forskjellig fra referansegruppen. Lignende mønster ble også observert i forhold til livvidde og % kroppsfett.

Konklusjonen var at fysisk form endrer forholdet mellom fedme og dødelighet hos personer med prediabetes. Utrente individer har en høyere dødsrisiko og trente personer har en lavere dødsrisiko uavhengig av fedme-nivå i denne høyrisikogruppen.

Denne studien antyder at det det finnes andre troverdige, evidensbaserte alternativer til medikamentell behandling. Et annet viktig bidrag til denne problemstillingen kom i oktober i fjor og ble publisert med åpen tilgang i BMJ online, der forfattere Huseyin Naci og John PA Ioannidis publiserte sin meta-epidemiologiske analyse, som kombinerte data fra over 300 000 deltakere fra 305 randomiserte kontrollerte studier. Konklusjonen var at trening er like effektivt som medikamentell behandling i sekundær forebygging av koronar hjertesykdom, rehabilitering etter hjerneslag, behandling av hjertesvikt, og nettopp: forebygging av diabetes. Den beste medisinen for helse og et lengre liv later derfor til å sørge for å være i fysisk form, og medisinen inhaleres best i form av rikelig luft med joggesko på bena.

Øivind Rognmo, Forsker CERG