Nye prosjekter i CERG høsten 2016

Hallgeir Viken ble den første som disputerte med doktorgrad fra vårt store prosjekt på eldre og trening, Generasjon 100, i vår. Han er en av forskerne som har vært med i prosjektet fra starten av, og var med å planlegge studien. Nå er han i gang med sitt postdoktorprosjekt som han også skal gjøre innenfor Generasjon 100.

– Planen er å gjøre kvalitative forskningsintervjuer med deltakere i Generasjon 100 om deres forhold til fysisk aktivitet og om deres deltakelse i en treningsstudie av denne typen, forteller Viken.

Viken skal intervjue deltakere med ulikt aktivitetsnivå og ulik fysisk form, og deltakere som både er med i studien fortsatt og som ikke lenger er en del av studien.

– Målet er å finne ut mer om hvorfor eldre er aktive eller eventuelt ikke er det, og se på hvilke faktorer som hindrer fysisk aktivitet og hvilke som kan stimulere til aktivitet. I tillegg ønsker jeg også å finne ut hva som kan påvirke deltakelse i en slik treningsstudie som varer over flere år, forteller han.

Trening og kosthold – viktige ingredienser for livskvalitet og vellykket kognitiv aldring?

Vår biologiske aldring påvirkes av ulike faktorer, og endringer på molekyl – og cellenivå skjer over tid. Men disse endringene er verken lineære eller konsekvente, og de er bare løst knyttet til en persons alder målt i år. Det er ingen “typisk” eldre person og noen 80-åringer har fysisk og mental kapasitet som man kan finne hos mange 20-åringer.

Men etter hvert som vi blir eldre vil kroppene våre endres. Vi kan bli litt rundere rundt midjen, eller våkne om nettene, eller kanskje føle oss litt stivere om morgen. De fleste av oss begynner etterhvert å bruke briller, og sakte blir hårene grå. Noen mister håret. Med alderen blir vi også mer glemske. Endringer som sakte men sikkert svekker evnen til å møte dagliglivets utfordringer er ansett for å være en normal del av aldringsprosessen. Generelt bremses i tillegg evnen vår til å håndtere informasjon med alderen, og eldre mennesker har større problemer multitasking enn yngre. Forskning viser samtidig at problemer med hukommelse, språk, tenkning og dømmekraft, også kalt kognitiv svikt, ikke må forveksles med vanlige aldersrelaterte endringer. Kognitiv svikt øker også risikoen for å utvikle demens. Likevel blir noen mennesker med mild kognitiv svikt aldri blir verre, og noen blir etterhvert bedre.

Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

Å leve så lenge som mulig: er det ikke det vi alle ønsker? I dyreriket er det en interessant omvent sammenheng i forholdet mellom hjertefrekvens og levealder. For en 177 år gammel Galapagos-skilpadde med en hjertefrekvens på seks slag i minuttet, vil den to år lange levetiden til en mus med en hjertefrekvens på 450 slag i minuttet være kun et øyeblikk.

Generelt er det en “regel”: jo raskere hjertefrekvens jo kortere levetid. Den umiddelbare konsekvens av denne “regelen” er at det totale antall hjerteslag i en levetid er tilnærmet konstant og lik hos de fleste dyrearter. Det eneste unntaket er … mennesket! Ifølge “regelen” skal leve ikke leve lenger enn i cirka 30 år, noe som faktisk var vår levealder langt tilbake i tid. Vi takker oss selv og den fremgangen vi har gjort i medisinsk vitenskap for at vi lever nesten tre ganger lenger enn vi burde. I realiteten er det jeg til nå har kalt en “regel” grove beregninger. Flere faktorer påvirker hvilemetabolismen og hjertefrekvensen og må tas med i betraktningen.

Men faktum er fremdeles at vi har en begrenset mengde energi tilgjengelig for å få oss fra fødsel til død.

Trening for en sunn hjerne

De fleste vet at trening er bra for vår fysiske helse, men ikke alle vet at det også har gunstige effekter for kognitive funksjoner og mental helse. Våre kognitive evner reduseresmed alder, og med en voksende eldre befolkning øker mengden av folk som vil få sykdommer som demens og Alzheimers. I tillegg er mental lidelser er et stort globalt problem. Trening kan forbedre livene til folk som er i fare for å utvikle disse hjerne-assosierte lidelsene.

Trening kan bedre hukommelsen

En studie utført på eldre viste at økt fysisk aktivitet ga bedret hukommelse. Det spilte ingen rolle om den økte aktiviteten kom fra organiserte treninger eller fra rutiner i hverdagen som å gå til sbutikken, ta trappene i stedet for heisen, og generelt bevege seg mer i huset. Ett av symptomene på sykdommer som demens og Alzheimers er svekket hukommelse, og regelmessig aerob trening anbefales derfor å hindre eller forsinke utbruddet av disse sykdommene.

Jubel på Jentebølgen med Generasjon 100

Flere av deltakerne i vårt forskningsprosjekt Generasjon 100 har ønsket å stille sammen på Jentebølgen, og i år gikk en gjeng spreke damer i 70-årene den fem kilometer lange runden sammen med nesten 3000 andre damer. Herlig å se så mange damer i alle aldre løpe og gå sammen!

Takk for store smil, pågangsmot og en fin kveldstur langs Nidelven.

PS: Flere av disse spreke damene hadde også trent tidligere på dagen!

Hvordan forske på fysisk aktivitet blant eldre?

Fysisk aktivitet er etablert som en forebyggende medisin mot flere livsstilssykdommer, men hvordan og hvor mye brukes denne medisinen blant eldre i Trondheim? Sagt på en annen måte: Hvor aktive er eldre personer i Trondheim, hvordan fordeles aktiviteten i forhold til intensitetssoner, ukedager, døgn, kjønn, alder og fysisk form, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået til eldre? Dette er noe av det jeg ser på i mitt doktorgradsprosjekt og her vil jeg gi et innblikk i hvordan dette kan undersøkes på en vitenskapelig måte.

Read this post in English here!

Hurra – vi får fortsette med Generasjon 100

I desember fikk prosjektleder Dorthe Stensvold tilslag på søknaden sin hos Forskningsrådet. Dette sikrer drift av prosjektet opp mot en femårsperiode. En fantastisk førjulspresang som betydde alt for videre drift av prosjektet.

Nok et år med Generasjon 100 er altså overstått og vi er klar for å møte 2015. Tusen takk til alle deltakere som bidrar til prosjektet.

Første halvdel av 2014 var det full aktivitet med sluttføring av ettårstesting av deltakerne. Utrolig interessant å møte deltakerne igjen og høste erfaringer fra deres første år. Deltakerne gikk gjennom samme testrunde som ved starten av prosjektet. Flere husket tilbake til kondisjonstesten der de ble pushet og heiet frem og var veldig spente på årets resultat. De fleste deltakerne var enige om at det ikke var noe å grue seg til. De danset seg av gårde på tredemølla så svetten silte. I juni avsluttet vi ettårstestingen.

Fra håndballspiller til forskertalent

Dorthe Stensvold skal finne ut hvilken effekt trening faktisk har på sykdomsforebygging og levetid.

– Veien har blitt litt til mens jeg har gått, sier post doktor ved CERG og leder av prosjektet Generasjon 100, Dorthe Stensvold (36).

Hun gløder når hun snakker om forskninga si, men at det var forsker hun skulle bli var ikke opplagt. Hun var aktiv håndballspiller med flere år på eliteserienivå. Da det var tid for utdannelse tok hun det hun var interessert i. Biologi og idrett. De to feltene møttes i humanfysiologien som hun ble veldig interessert i.

– Jeg tok vel egentlig med meg hobbyen min, idrett, til universitetet, sier hun.

Intervalltrening gir ikke hjerteflimmer

Tidligere studier som har fått mye oppmerksomhet har vist en sammenheng mellom trening og utvikling av atrieflimmer. Dette gjelder personer som har drevet med intensiv og langvarig trening over mange år, for eksempel maratonløpere, orienteringsløpere, syklister og birkebeinere, ikke vanlige mosjonister som trener 2-3 ganger i uka. Denne sammenhengen mellom hard trening og hjerteflimmer blir innimellom trukket frem i diskusjoner og debatter om trening, senest i kronikken “Intervallhysteriet” av Ingrid og Arve Kristiansen som sto på NRK ytring tidligere i høst. Vi er langt på vei enige med dem i at økt naturlig hverdagsaktivitet gir stor helsegevinst. Vi ser også at dette med atrieflimmer ikke er et stort poeng i deres kronikk, men siden det i ny og ned kommer opp ønsker vi å presisere at selv om menn som har trent mye gjennom hele livet har en forhøyet risiko for å utvikle atrieflimmer, så vil trening for de alle fleste trolig redusere risikoen for å atrieflimmer.

“I antall utgjør disse pasienten svært få av atrieflimmerpasientene. Det er mye som tyder på at moderat trening beskytter mot hjerteflimmer (atrieflimmer). Vår forskning viser at 12 uker med intervalltrening reduserer mengden atrieflimmer hos pasientener som allerede har det”, sier førsteammanuensis ved CERG og lege ved St. Olavs Hospital, Jan Pål Loennechen.

Råskinn på vei mot 100

Høsten har for alvor innhentet oss her i Trondheim, og vi i Generasjon 100 kjører på med spinning innendørs for å holde formen ved like. I løpet av 45 minutter får vi gjennomført ei knallgod treningsøkt basert på prinsippet 4×4 intervalltrening. Kanskje det kan være noe å teste ut denne helgen?

Se instruksjon her!

Les også: Stadig flere nordmenn blir 100 år!

Vil med dette bildet fra trening på Dragvoll tidligere i høst, ønske alle lesere, og ikke minst dere flotte og spreke deltakere i Generasjon 100 ei riktig god helg! Takk for fantastisk innsats på spinning denne uken, dere er helt rå! Sandra Amalie Dybos, ingeniør hos CERG