23. september markerer vi den internasjonale FH-dagen 2016

Den internasjonale FH-dagen er en årlig kampanje som skal øke bevisstheten rundt tilstanden familiær hyperkolesterolemi.

Med markeringen ønsker den nasjonale kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKTforFH) å sette fokus på en fo
rtsatt lite kjent men utbredt tilstand.

Budskapet er krystallklart; ved å oppdage flere tilfeller av FH tidlig, vil man redusere risikoen for hjerte- og karsykdom betydelig!

Dagen markeres ved flere lipidklinikker i Norge. I Trondheim vil det bli holdt lunchforedrag samt tilbud om kolesterolmålinger. Med dette håper vi å få økt kunnskap om FH både i befolkningen og hos helsepersonell.

Les mer: http://nktforfh.no/nyheter/fh-dagen-2016/

Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir høye kolesterolverdier fra første leveår, selv om du lever sunt.

I voksen alder har personer med denne genvarianten ofte bare moderat forhøyede kolesterolverdier.

Har du familiemedlemmer som har høyt kolesterol eller fikk hjerte-/karsykdom i ung alder, bør du vurdere å teste kolesterolet ditt og eventuelt genteste deg.

FH bekreftet med gentest gir 100 % sikker diagnose og har stor betydning for å kunne finne ut om også andre familiemedlemmer kan ha FH.

Snakk med din fastlege om gentest ved ubehandlet totalkolesterol over:

•  6 mmol/L hos personer under 20 år
•  7 mmol/L i alderen 20 – 40 år
•  8 mmol/L hos personer over 40 år

Forbigående endringer som vektnedgang, pubertet eller annen sykdom kan føre til “normale” kolesterolverdier også hos personer med FH. Med bakgrunn i dette og siden ubehandlet FH kan få store konsekvenser for både den enkelte og dens familiemedlemmer, bør terskelen for gentesting være lav.

Les mer om utredningen her.

Ved ubehandlet FH kan det høye kolesterolnivået føre til hjerte-/karsykdom 15-20 år tidligere enn hos personer uten FH. Ved tidlig diagnose og optimal behandling, reduseres risikoen for tidlig hjertesykdom betydelig. Denne blir da tilnærmet lik som for resten av befolkningen.

Behandling

Tidlig oppstart med kolesterolsenkende medisin og kost- og livsstilveiledning er essensielt i behandlingen. Dette gjør at kolesterolverdiene nærmest kan normaliseres i de fleste ukompliserte tilfellene.

Ca. 25 000 nordmenn har FH, men til tross for hyppigheten har til nå kun 7057 nordmenn fått bekreftet at de har genvarianten.

Dette innebærer at rundt 18 000 nordmenn har FH uten å vite det.

Trenger du en update på tilstanden?

Velkommen til foredrag!

Elisabeth K. Vesterbekkmo, PhD Candidate at CERG

 

Er du sprekere enn Kronprinsen?

 

Kronprins Haakon testet kondisjonen sin med vår kondiskalkulator under markeringen av Verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo 10. mai.

God kondisjon er nøkkelen til et langt og sunt liv. Kroppens evne til å transportere og bruke oksygen under trening er det mest presise målet på kondisjonen vår. Jo mer oksygen kroppen kan transportere og utnytte, jo høyere maksimalt oksygenopptak (VO2max) har du og dermed også bedre kondisjon. Kondisjonen din avhenger av blant annet av alder, kjønn og hvor ofte og hvor hardt du trener. Du kan øke kondisjonen med trening.

Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Mange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Trenger du treningsmotivasjon? Meld deg på et idrettsarrangement

Fysisk inaktivitet er en stor trussel både for helse og levetid over hele verden. Vi i CERG, sammen med mange andre forskningsmiljøer, prøver å finne forklaringene på de underliggende mekanismene for hvorfor lite aktivitet fører til sykdom, samt hvordan trening kan brukes både til forebygging og som medisin. I tillegg ønsker vi å finne enkle og motiverende måter for å få folk til å velge en aktiv livsstil.

I hverdagen, grå og monoton som den til tider kan være, er det lett å gi etter for rutiner. Mangel på tid er en av de vanligste forklaringene på hvorfor folk ikke trener, men merkelig nok har tiden vi bruker foran ulike skjermer økt jevnt i løpet av de siste tiårene. Kanskje det likevel er mulig å finne tid til ei rask treningsøkt litt oftere enn man tror?

Dårlig likestilt hjertehelse

Selv om det er flere kvinner enn menn som dør av hjertesykdom, er utvikling og behandling av de vanligste hjertesykdommene mindre undersøkt hos kvinnelige pasienter, sammenlignet med hos menn. Kvinner har ofte andre sykdomssymptomer, og kan reagere ulikt på medisiner og behandling sammenlignet med menn. Bare rundt 30 prosent av studiene av ny behandlingen av hjertesykdom inkluderer kvinnelige pasienter, noe som kan resultere i at kvinner med hjertesykdom gis feil diagnose eller ikke behandles riktig. I tillegg er det mange kvinner som tror hjertesykdom kun rammer menn, ikke kan identifisere vanlige sykdomstegn hos seg selv, og ikke vet når de bør oppsøke lege.

Kom deg opp av sofaen!

– Jeg tror det er viktig å starte med enkle ting som å gå eller sykle istedet for å ta bilen, sa Kronprins Haakon til CERG under verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo tirsdag 10. mail.

Dagen ble markert med stands og aktiviteter hvor folk på gata kunne konkurrere om å ro lengst på ett minutt og få testet sin kondisjonsalder med CERG’s kondiskalkulator. En av de som kom innom og testet kondisjonsalderen sin var tidligere helseminister Jonas Gahr Støre.

– Det er viktig å understreke hvor viktig aktivitet er, og hvor mange helsemål vi kan nå gjennom aktivitet. I kampen mot de ikke smittsomme sykdommene er det du spiser og hvor mye du beveger deg det viktigste, og de som ikke er spesielt aktive i dag skal vite det at å bare gjøre litt har stor effekt på helsen, sa Støre til CERG.

Gahr Støre fikk en kondisjonsalder på 37 år, og var godt fornøyd, med det.

Få Norge opp av sofaen var slagordet for dagen som ble avsluttet med et sceneshow hvor blant annet Kronprins Haakon var på scenen. Kronprinsen stilte i dress og joggesko for anledningen. Han åpnet showet med å få med publikum på åtte knebøy sammen med konfransier Geir Schau.

– I dag har man kunnet teste sin kondisjonsalder, og til de som ikke kom så bra ut, så har jeg ett råd. Ikke begynn for hardt, bare begynn å gjør noe, sa Schau til CERG etter at sceneshowet var over.

Det var NCD-alliansen bestående av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke som sto bak arrangementet i samarbeid med Helsedirektoratet.

 

Jonas Gahr Støre får testet sin kondisjonsalder

 

Hvorfor trenger vi informasjon om de som ikke deltar i forskning?

Store befolkningsstudier er viktige for vår forståelse av helse og sykdom. Funnene har stor betydning for forskningsmiljøer og politikere baserer ofte beslutninger på disse resultatene. Det er imidlertid ikke mulig å studere hele befolkningen. Derfor blir et utvalg mennesker valgt til å representere en større befolkning. Men hvem er egentlig de som velger å delta i forskningsprosjekter sammenlignet med befolkningen de skal representere? Og hvem er de som ikke velger å delta?

Overvekt i ungdomstida fører til hjertedød i voksen alder

Overvekt og sykelig overvekt har økt betydelig de siste tiårene blant barn og ungdom. Studier har vist at i enkelte vestlige land er opp til 1/3 av barn og ungdom overvektige. Nylig publiserte det anerkjente tidsskriftet «The New England Journal of Medicine» en studie hvor sammenhengen mellom BMI (kroppsmasse indeks) og hjertesykdom hos 2.3 millioner ungdommer fra Israel ble undersøkt. Det spesielle med denne studien er det store antallet ungdommer som ble undersøkt og sammenhengen mellom BMI i ungdomsårene og hjertesykdom midt i livet.

Trening er effektiv medisin – Vi åpnet Nasjonal kompetansetjeneste

Fra venstre: Faglig leder/koordinator, Inger-Lise Aamot, Fagansvarlig læring og mestring, Borghild Lomundal, lege, Elisabeth Vesterbekkmo og områderedaktør Stine Maren Riksfjord.

Kompetansen om hvordan trening kan brukes som medisin varierer stort blant helsepersonell rundt om i landet. Vi i CERG har vært med på å opprette Kompetansetjenesten trening som medisin i samarbeid med St. Olvshospital, og nå har senteret blitt utpekt av Helsedirektoratet og Helsedepartementet til å være Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin.

– Vi vet at trening er en effektiv medisin, kanskje den mest effektive som finnes, men det har vært mangel på kunnskap om hvordan legene skal bruke trening som medisin for pasientene sine, og det blir vårt ansvar å utdanne leger og annet helsepersonell til å vite helt konkret hva de skal gjøre med pasientene, sier leder av CERG, professor Ulrik Wisløff til NRK Dagsrevyen i en sak om den nye kompetansetjenesten.

Spiller det noen rolle om du trener innendørs eller utendørs?

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet er bra for helsa, men har det noe å si hvor du trener? Er det bedre å trene ute enn inne?

Noen foretrekker å trene på treningsstudio eller i fred og ro hjemme hos seg selv, mens andre liker å komme seg ut for å få litt frisk luft samtidig. Trening er bra for deg uansett om du foretrekker å gjøre det inne eller ute. I en systematisk gjennomgang av tidligere studier på området viste det seg derimot at utendørs trening var forbundet med flere helsemessige fordeler enn trening innendørs.

Data fra elleve kontrollerte studier med mer enn 800 deltakere var inkludert i den ovennevnte studien. Resultatene viste gunstige effekter på selvrapportert psykisk helse etter trening ute. Disse effektene fant ikke forskerne etter trening innendørs. Å trene ute ble assosiert med lavere grad av depresjon, sinne og stress.