Kan vi kontrollere genene til barna våre?

NathanEnhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?

Continue reading

Advertisements

Trening og forkammerflimmer

Håvard DalenMange har de siste årene fulgt med i kappløpet om de fargerike trøyene i Tour de France. Rytterne leverer imponerende prestasjoner oppover lange og bratte fjell. Selv har jeg også syklet to ritt, dog med vesentlig mindre imponerende prestasjoner. Likevel hadde jeg ved begge rittene glede av å sykle med venner og bekjente, og felles for begge rittene var at jeg syklet med personer jeg også hadde hatt med å gjøre som hjertelege (kardiolog). Begge hadde det siste året fått atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en hjerterytmeforstyrrelse som kan ramme både unge og eldre, ellers hjertefriske og hjertesyke. Atrieflimmer er den hyppigste forekommende hjerterytmeforstyrrelsen og årsak til mange sykehusinnleggelser både i Norge og i verden for øvrig. Vi vet blant annet fra «Birkebeinerstudiene» at personer som driver utholdenhetsidrett noe oftere får atrieflimmer. Hyggelig var det at begge de to nevnte sykkelrytterene gjennomførte rittene med stil, og nådde målene de hadde for konkurransene. For de fleste pasientene som får atrieflimmer kommer anfallene hyppigere og hyppigere før det til sist er tilstede hele tiden.

Continue reading

God kondisjon reduserer risikoen for plutselig hjertedød

Carl "Chip" Lavie MD, FACC Medical Director, Cardiac Rehabilitation and Prevention Director, Exercise Laboratories John Ochsner Heart and Vascular Institute Professor of Medicine Ochsner Clinical School-UQ School of Medicine Editor-in-Chief, Progress in Cardiovascular DiseasesGjesteblogg: Carl “Chip” Lavie

Plutselig hjertedød, oftest som et resultat av en akutt hjertestans, er en katastrofal hjertehendelse, og ofte er det den første, siste og eneste hjertehendelse for de uheldige ofrene. I en studie publisert nå i juli i Mayo Clinic Proceedings, ledet av David Jimenez-Pavon, Enrique Artero, DC Lee og Dr Steven Blair, rapporterte jeg og mine kolleger fra en befolkningsstudie hvor over 55 000 amerikanere er fulgt i15 år. I oppfølgingsperioden opplevde 109 av dem plutselig hjertedød.

 

Continue reading

Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Linda ErnstsenMange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Continue reading

Trening retter svakhet i diabeteshjerter

Siri MarteNår hjertet tømmes for blod, vrir det seg som når en vaskeklut vris opp. Hos mange med diabetes vrir det seg tilbake igjen saktere enn hos friske. Men trening kan fikse problemet, viser en studie utført av vår stipendiat Siri Marte Hollekim-Strand.

– Svekket diastolisk hjertefunksjon kan reverseres, og funnene våre understreker effekten av trening for å forebygge hjerte- og karsykdom i denne gruppa pasienter, sier hun til Gemini.

Hollekim-Strand er førsteforfatter av studien som ble publisert i Journal of the American Society of Echocardiography

37 diabetespasienter var med i studien, og de var fordelt tilfeldig på to treningsgrupper. en gruppe trente med moderat intensitet og en gruppe med høy intensitet. pasientene i begge gruppene forbedret tilbakevridningshastigheten etter 12 uker med trening.

Les mer om studien på Hjertebloggen til Unikard her!

 

Trenger du treningsmotivasjon? Meld deg på et idrettsarrangement

Thomas Fremo. Foto BERRE ASFysisk inaktivitet er en stor trussel både for helse og levetid over hele verden. Vi i CERG, sammen med mange andre forskningsmiljøer, prøver å finne forklaringene på de underliggende mekanismene for hvorfor lite aktivitet fører til sykdom, samt hvordan trening kan brukes både til forebygging og som medisin. I tillegg ønsker vi å finne enkle og motiverende måter for å få folk til å velge en aktiv livsstil.

I hverdagen, grå og monoton som den til tider kan være, er det lett å gi etter for rutiner. Mangel på tid er en av de vanligste forklaringene på hvorfor folk ikke trener, men merkelig nok har tiden vi bruker foran ulike skjermer økt jevnt i løpet av de siste tiårene. Kanskje det likevel er mulig å finne tid til ei rask treningsøkt litt oftere enn man tror?

Continue reading

Dårlig likestilt hjertehelse

Forsker ved CERG Trine KarlsenSelv om det er flere kvinner enn menn som dør av hjertesykdom, er utvikling og behandling av de vanligste hjertesykdommene mindre undersøkt hos kvinnelige pasienter, sammenlignet med hos menn. Kvinner har ofte andre sykdomssymptomer, og kan reagere ulikt på medisiner og behandling sammenlignet med menn. Bare rundt 30 prosent av studiene av ny behandlingen av hjertesykdom inkluderer kvinnelige pasienter, noe som kan resultere i at kvinner med hjertesykdom gis feil diagnose eller ikke behandles riktig. I tillegg er det mange kvinner som tror hjertesykdom kun rammer menn, ikke kan identifisere vanlige sykdomstegn hos seg selv, og ikke vet når de bør oppsøke lege.

Continue reading