Trening i arbeidstiden

CERG-forsker Anja Bye. Foto: BERRE ASFor noen uker siden publiserte CERG en ny studie, under ledelse av Dr. Javaid Nauman, som viste at de som sitter i mer enn sju timer pr dag har gjennomsnittlig 35 % forhøyet risiko for hjertesykdom. Dette er dårlig nytt for dem av oss som tilbringer hele arbeidsdagen foran en dataskjerm. Heldigvis så Nauman lys i tunellen, og det viste seg at de som hadde god kondisjon var beskyttet mot skadene av stillesitting. Her var det altså ikke antall treningstimer som gjaldt, men kun hvor god kondisjonen var. Denne studien er viktig i debatten omkring trening i arbeidstiden. Mange bedrifter er flinke til å legge til rette for trening i arbeidstiden, mens noen bedrifter dessverre har gått bort fra denne ordningen i løpet av de siste årene.

Les også: Økt kondisjon hjelper mot helseskadene fra stillesitting

Continue reading

Kan revolusjonere måling av treningseffekt – CERG forskning er blitt ny treningsapp

Ulrik WisløffI dag, 6. januar, lanseres appen Mio PAI under teknologimessen CES i Las Vegas. Appen er basert på vår forskning her på CERG.

– Dette bygger på solid helseforskning. Vi har utviklet en algoritme, PAI – personlig aktivitets-intelligens, som baserer seg på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, sier CERG leder professor Ulrik Wisløff til Adresseavisen om den nye appen.

Wisløff mener appen kan revolusjonere måling av treningseffekt.

– PAI-scoren tilpasser seg den enkelte brukerens livsstil og lager skreddersydde mål som er realistisk å nå. Så lenge pulsen kommer opp i en viss sone for en viss periode, vil brukeren oppnå maksimal helseeffekt, sier Wisløff til avisa.

Continue reading

Nyt julekosen, men vær aktiv!

juleløpingI 1966 ble det gjort en legendarisk studie i Dallas hvor effekten av total inaktivitet i tre uker ble studert. Den såkalte ”Dallas bed rest study” fant en økning i kroppsvekt, fettprosent og markant nedgang i kondisjonen etter denne perioden. 30 år senere fulgte de opp de samme deltakerne og undersøkte helsestatusen deres igjen. Som man kanskje forventer, så hadde både kroppsvekt, fettprosent og kondisjon gått ned fra de glade 20-årene (før de tre ukene med sengeligging). Det man derimot fant var at de var i bedre form etter 30 år med aldring enn det de hadde vært etter tre uker med inaktivitet! Det mange forskere forsøker å finne svar på, er om den nedadgående fysiske formen som er assosiert med aldring, i hovedsak skyldes redusert aktivitet i forhold hva folk hadde som som unge. Noe av dette ønsker vi i CERG også å belyse gjennom Generasjon 100-studien som du kan lese mer om i bloggen vår her!

Continue reading

Sikrer gamle blodprøver for fremtidas forskning – millionstøtte til CERG

CERG gruppebilde med hele forskningsgruppen Foto: BERRE ASCERG har fått millionstøtte fra Felles forskningsutvalg for St.Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU til to viktige prosjekter.

SMARTEX BioBank får en million kroner for 2016-17. Målet er å sikre at blodprøver og undersøkelser som allerede er samlet inn, kan komme til nytte i nye prosjekter for å bedre behandling og diagnostikk av hjertesvikt. Det unike materialet stammer fra 215 pasienter som deltok i en europeisk multisenterstudie som ble ledet av professor Øyvind Ellingsen og forsker Trine Karlsen ved Hjertemedisinsk Klinikk og Institutt for sirkulasjon og bilde-diagnostikk.

– Dette er en fantastisk mulighet til å få ny kunnskap om virkningen av trening ved hjertesvikt som blant annet vil komme pasientene til nytte gjennom Kompetansesenteret Trening som medisin ved St. Olavs Hospital, sier Ellingsen.

Les også: Lagret for fremtiden

Det andre prosjektet som har fått i underkant av en million i støtte er vår store studie på trening og eldre, Generasjon 100.

– Vi har fått finansiering til en ingeniørstilling som kan bidra til tre-års datainnsamling i Generasjon 100. I tillegg fikk vi midler som skal brukes til å dekke driftsutgifter i studien. Tildeling betyr enormt mye for oss, dette gjør at vi kan gjennomføre testing og trening i Generasjon 100 som planlagt, sier leder av studien forsker Dorthe Stensvold.

Les også: Fra håndballspiller til forskertalent

Les alle blogginnleggene fra Generasjon 100 her!

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig i CERG

Hvordan får vi folk aktive og kan trening påvirke utviklingen av Alzheimer? Milliontildeling til CERG

Intervalltrening ute med deltakerne i forskningsprosjektet Generasjon 100I går ble det klart at vi i K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG) får midler til to viktige prosjekter gjennom Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU. Forsker Bjarne Nes får millionstøtte over fem år til flere prosjekt, og Atefe Tari får midler til et doktorgradsprosjekt på sammenhengen mellom trening og Alzheimer.

– At vi fikk midler til å gjennomføre disse prosjektene var en veldig gledelig nyhet å få. Forskningshverdagen er nå en gang sånn at man bruker veldig mye tid på å planlegge spenstige prosjekter som gjerne strekker seg langt fram i tid, mens realiteten er at midlene man har tilgjengelig ikke er i nærheten av å dekke behovet. Det var derfor viktig både for meg selv og gruppa at vi får finansiering til å gjennomføre det vi har tenkt, sier Bjarne Nes.

Continue reading

Begrenser venene kondisjon hos friske og hjerte-kar pasienter?

Disputas Ingeborg Megård LeinanBlodårene våre blir mindre elastiske når vi bli eldre og når vi får hjertesykdom. Stive blodårer kan gi høyt blodtrykk og er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom. Dette er godt studert i arterier, mens den venøse delen av blådåresystemet vårt er lite undersøkt. Vi vet at friske personer med normal kondisjon har god elastisitet i vener i beina, mens personer med hjertesvikt og redusert kondisjon har mindre elastiske vener. Det er uklart om elastisitet i vener har betydning for kondisjon, og om blodvolum påvirker elastisiteten i venene hos friske og pasienter med hjertesykdom.

Målet med doktorgraden er å undersøke hvordan alder, kondisjon, koronar hjertesykdom og blodvolum påvirker blodårefunksjon i venen i armene. I tillegg ønsket vi å undersøke om seks uker med trening med moderat og høy intensitet ville forbedre blodårenes elastisitet.

Continue reading

Trening og kosthold – viktige ingredienser for livskvalitet og vellykket kognitiv aldring?

Eldre mann og eldre dame på spinningsykler. Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes /NTNUVår biologiske aldring påvirkes av ulike faktorer, og endringer på molekyl – og cellenivå skjer over tid. Men disse endringene er verken lineære eller konsekvente, og de er bare løst knyttet til en persons alder målt i år. Det er ingen “typisk” eldre person og noen 80-åringer har fysisk og mental kapasitet som man kan finne hos mange 20-åringer.

Men etter hvert som vi blir eldre vil kroppene våre endres. Vi kan bli litt rundere rundt midjen, eller våkne om nettene, eller kanskje føle oss litt stivere om morgen. De fleste av oss begynner etterhvert å bruke briller, og sakte blir hårene grå. Noen mister håret. Med alderen blir vi også mer glemske. Endringer som sakte men sikkert svekker evnen til å møte dagliglivets utfordringer er ansett for å være en normal del av aldringsprosessen. Generelt bremses i tillegg evnen vår til å håndtere informasjon med alderen, og eldre mennesker har større problemer multitasking enn yngre. Forskning viser samtidig at problemer med hukommelse, språk, tenkning og dømmekraft, også kalt kognitiv svikt, ikke må forveksles med vanlige aldersrelaterte endringer. Kognitiv svikt øker også risikoen for å utvikle demens. Likevel blir noen mennesker med mild kognitiv svikt aldri blir verre, og noen blir etterhvert bedre.

Continue reading

Hold deg sterk – bevar helsa

Forsker ved CERG Trine KarlsenHvis du ønsker å leve et langt og sunt liv, bør du ta godt vare på musklene dine.

Kroppen består av over 660 skjelettmuskler. De inneholder i hovedsak vann, mens cirka 20 prosent er proteiner og 5 prosent salter og mineraler. Muskelproteiner har flere distinkte strukturer som gjør muskelsammentrekninger og avspenninger mulig. Ved finjustert koordinering av skjelettmuskulatur er vi i stand til å gå og bevege oss rundt. Aminosyrer er byggesteinene i alle proteiner, også i skjelettmuskelproteinene. For å opprettholde sterke musklene, trenger vi å spise en nok mat som inneholder aminosyrer og vi må aldri slutte å bevege oss.

En enkel test av skjelettmuskelstyrke er gripestyrke i hånden. Ved å klemme en gummiball eller lignende, kan vi måle gripestyrke. Gripestyrke reduseres hos de aller fleste etter hvert som vi blir eldre, og reduksjonen starter allerede midt i livet.

Continue reading

Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

Simona Salerno Foto: Berre ASÅ leve så lenge som mulig: er det ikke det vi alle ønsker? I dyreriket er det en interessant omvent sammenheng i forholdet mellom hjertefrekvens og levealder. For en 177 år gammel Galapagos-skilpadde med en hjertefrekvens på seks slag i minuttet, vil den to år lange levetiden til en mus med en hjertefrekvens på 450 slag i minuttet være kun et øyeblikk.

Generelt er det en “regel”: jo raskere hjertefrekvens jo kortere levetid. Den umiddelbare konsekvens av denne “regelen” er at det totale antall hjerteslag i en levetid er tilnærmet konstant og lik hos de fleste dyrearter. Det eneste unntaket er … mennesket! Ifølge “regelen” skal leve ikke leve lenger enn i cirka 30 år, noe som faktisk var vår levealder langt tilbake i tid. Vi takker oss selv og den fremgangen vi har gjort i medisinsk vitenskap for at vi lever nesten tre ganger lenger enn vi burde. I realiteten er det jeg til nå har kalt en “regel” grove beregninger. Flere faktorer påvirker hvilemetabolismen og hjertefrekvensen og må tas med i betraktningen.

Men faktum er fremdeles at vi har en begrenset mengde energi tilgjengelig for å få oss fra fødsel til død.

Continue reading

Trening for en sunn hjerne

hjerne2De fleste vet at trening er bra for vår fysiske helse, men ikke alle vet at det også har gunstige effekter for kognitive funksjoner og mental helse. Våre kognitive evner reduseresmed alder, og med en voksende eldre befolkning øker mengden av folk som vil få sykdommer som demens og Alzheimers. I tillegg er mental lidelser er et stort globalt problem. Trening kan forbedre livene til folk som er i fare for å utvikle disse hjerne-assosierte lidelsene.

Trening kan bedre hukommelsen
En studie utført på eldre viste at økt fysisk aktivitet ga bedret hukommelse. Det spilte ingen rolle om den økte aktiviteten kom fra organiserte treninger eller fra rutiner i hverdagen som å gå til sbutikken, ta trappene i stedet for heisen, og generelt bevege seg mer i huset. Ett av symptomene på sykdommer som demens og Alzheimers er svekket hukommelse, og regelmessig aerob trening anbefales derfor å hindre eller forsinke utbruddet av disse sykdommene.