Spennende fotballkamper øker risikoen for hjertetrøbbel – i TV-stolen

Shunsuke Nakamura taking a free kick, during Japan's world cup qualifier against Bahrain on June 22, 2008. Photo: neier. Picture shared under the licence CC BY-SA 3.0http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/
Med jevne mellomrom hører vi fra media om fotballspillere som pådrar seg hjertetrøbbel under fotballkamper, men bare det å se spennende kamper på TV kan kanskje vise seg å være en vel så stor «risikosport». Under VM i fotball som ble arrangert i Tyskland i 2006, studerte tyske forskere forekomsten av akutte hjertekomplikasjoner i München-området for å fastslå om forekomsten av slike hendelser ble økt på de dagene da det tyske laget spilte en av sine VM-kamper (Wilbert-Lampen og kolleger, N Engl J Med 2008 358: 475–483). Forekomst av hjerteinfarkt, rytmeforstyrrelser, hjertestans eller utslag av implanterte hjertestartere ble undersøkt.

Continue reading

Vil ta vare på hjertet

Roar Strand

“Jeg trener for å holde meg i form for min litt yngre og flotte kone! Og for å ta vare på hjertet og helsa”

Roar Strand, tidligere fotballspiller

Hvorfor trener du? Fortell oss og bli med i vår adventskalender!

Del din grunn til å trene sammen med et bilde under emneknaggen #CERGxmas på Instagram for å bli med. Hver dag fra 1.-24. desember trekker vi ut en vinner som får treningshåndduk og gymbag. På julaften trekker vi ut en hovedvinner som får en drømmedag på CERG

Følg oss på Instagram CERG_ntnu, Twitter CERG_ntnu og Facebook!

Les mer om premiene og finn konkurransereglene her!

Hilsen fra landslagssamling

masterstudent på generasjon 100 og landslagsspiller i fotball, Inger Ane Hole. Foto: Stein Langørgen, CC BY-ND 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-nd/2.0/Masterstudent på vårt forskningsprosjekt Generasjon 100, Inger Ane Hole, er også landslagsspiller i fotball, og har skrevet et innlegg til oss fra samling i Albania:

Da har vi (kvinnelandslaget i fotball) vært i Albania en snartur og er tilbake i Norge for siste kamp i VM-kvaliken mot Nederland på onsdag. I kampen mot Albania var det kun nødvendig med ett poeng for å sikre deltakelse i VM-sluttspillet i Canada neste sommer. Dette gjorde laget med glans og sørget for en solid 11-0-seier der nede. Og det kunne vært enda mer.

Continue reading

Cheer up, it’s soccer time!

Fifteen billion Dollars, 32 nations, 736 players, one goal: to be the football world champion. These are the numbers of the 2014 Soccer World Cup, starting tomorrow in Brazil. The notorious tournament is the world’s largest sporting event and is watched by nearly one billion people around the globe.

Photo by Crystian Cruz https://flic.kr/p/8ecayk CC Share alike  https://creativecommons.org/licenses/by-nd/2.0/

Brazil vs Chile World Cup 2010. Photo by Crystian Cruz,  CC Share alike.

Although Norway is not going to be playing this time, it is certain that the World Cup vibration will be felt here as well. Great matches and nice tricks are always fun to watch, even when your country is not playing.

Les også: Blir du sprek av å se fotball på TV?

Along with the regular schedule for the matches, this edition brings new features to the World Cup. Did you know that this will be the first time that referees can stop the match up to three times if “extreme weather” occurs? Heat can be very intense in many cities hosting the matches, especially in the north of Brazil where temperatures can reach up to 40 degrees Celsius…. during the winter. Heat, humidity and intense exercise is the perfect combination for dehydration, that is why the referees will be allowed to stop the matches for the players to rest a little, drink some water and run back to the field.

Read also: How to deal with extremely hot weather?

This will also be the most expensive football World Cup in history. The estimated cost of 15 billion Dollars is the sum of the three previous World Cups together. Differently from the 2002 and 2006 editions when the bill was paid mostly by private businesses, this time it is financed by the Brazilian government. This is the actual motivation for the protests occurring in Brazil, where the population advocates that this money should be used to improve education and public health, two major problems in the country.

Les også: Lek med fotball – slik får du en aktiv jul

It is also the first time the players will not be allowed to show anything hidden under their football shirts. You may think that it is all about the organization and to prevent unwanted messages, but the real reason is very clear: if the player lifts the t-shirt, the slogan of the sponsors (stamped on the shirt) will not appear on global television.

Photo by Peter Fuchs, CC share alike https://creativecommons.org/licenses/by-nd/2.0/

Photo by Peter Fuchs, CC share alike

Finally, the most interesting news of this World Cup is that a paraplegic person will take the very first kick of the championship. Even though it was unimaginable a few years back, a group of scientists led by Brazilian researcher Miguel Nicolelis made it possible by developing a mind-controlled exoskeleton. A paralyzed teenager will stand up from the wheelchair, walk towards the midfield and take the first kick of the starting match Brazil vs. Croatia, tomorrow at 10pm (Norway time). It is not just a fancy machine, but a medicinal cornerstone that symbolizes new hopes for paralyzed patients.

Les også: Spennende fotballkamper – den glemte risikofaktor?

Together with these novelties, the 2014 Football World Cup will of course bring together the very best players in the globe. Neymar, Messi and Cristiano Ronaldo will be showing their tricks and historical matches will take place. So, gather your friends and enjoy some soccer time…. not just on TV !

Jose Bianco Moreira, Phd student at CERG

 

Blir du sprek av å se fotball på TV?

Spørsmålet kan faktisk være mer betimelig enn du tror. Ikke bare fordi en engasjert tilskuer ikke sitter direkte stille i sofaen, men også fordi deler av det motoriske systemet (som styrer bevegelse) i hjernen vår aktiveres når vi ser andre bevege seg. Vi blir ikke spesielt slitne fysisk av å se Petter Northug gå femmila, men det er faktisk vist en liten, målbar økning i hjerte- og respirasjonsfrekvens når vi ser på en anstrengende aktivitet, som om vi skulle kjenne igjen bevegelsene i oss selv. Hos personer som ble bedt om å forestille seg at de løp, fant forskere en økning i hjerte- og respirasjonsfrekvens som var proporsjonal med løpsintensiteten de forestilte seg.

Two men in living room watching television and cheering

Det å danne seg indre bilder av aktiviteter er en kjent form for mental trening, som ikke bare gjelder for kompliserte ferdighetsidretter. En styrketreningsstudie fra 2010 viste at forsøkspersoner som så for seg en styrkeøvelse innimellom øktene med reell styrketrening faktisk økte styrken sin mer enn de som ikke trente mentalt mellom øktene. Også i læring av motoriske ferdigheter vet vi at både ren observasjon av en bevegelse, samt det å leve seg inn i bevegelsen og skape et mentalt indre bilde av den, spiller en viktig rolle for å kunne utføre den riktig og effektivt. Grunnlaget for alt dette finner vi i det såkalte speilnevronsystemet i premotorisk cortex (involvert i utførelse av bevegelse) i hjernen. Speilnevronene aktiveres når vi gjennomfører en bestemt bevegelse og når vi ser en annen person gjennomføre den samme eller en lik bevegelse. Nevronene har fått navnet sitt fordi de reagerer som om ett individ speiler et annet individs bevegelser.

Speilnevronene ble oppdaget på nittitallet av en gruppe italienske forskere som målte aktiviteten i premotorisk cortex hos aper, for å finne ut hvilke nevroner som var aktive da apene grep en peanøtt og førte den mot munnen. Forskerne kunne høre nerveaktiviteten gjennom en høyttaler. Myten skal ha det til at de oppdaget speilnevronene ved en tilfeldighet, fordi en forsker som selv tok seg en peanøtt, plutselig hørte nerveaktivitet fra apen over høyttaleren. Men apen satt jo bare stille og så på forskeren! Etter mange forskjellige forsøk (over flere år) ble forskerne overbeviste om at de samme nevronene fyrte hos apene da de selv gjorde en bevegelse, som når de så andre utføre den. Vi vet nå at mennesket har speilnevroner som er mer komplekse, fleksible og utviklet enn de som er funnet hos aper. Speilnevronsystemet vårt er spesialisert slik at vi kan lære oss å utføre og å forstå andres bevegelser.

hjerne1I tillegg bruker vi systemet til å tolke den sosiale meningen og intensjonen bak handlinger, og det gjør oss i stand til å sette oss inn i andre individers emosjoner. Derfor kjenner vi nesten fysisk smerte når en fotballspiller får et spark i leggen så beinpipen stikker ut, og gråter når staute karer feller nederlagets bitre tårer etter en kamp. Speilnevronene våre fyrer imidlertid svakere når vi ser på, enn om vi hadde utført aktiviteten selv, og de fyrer sterkest hos aktive utøvere, svakere hos trenere/sportsjournalister og svakest hos ikke-kjennere. Hadde for eksempel Lionel Messi og jeg benket oss foran en fotballkamp på TV, ville hans speilnevronssystem vært mer aktivt enn mitt. Hadde vi imidlertid sett et skirenn, er det ikke utenkelig at mitt system hadde vært mer aktivt enn hans.

Du blir altså verken sprek eller sterk av bare å sitte på rumpa og se fotball på TV, men du kan bli litt flinkere i sporten, om du kombinerer TV-tittinga med hyppige turer ut på gressmatta i sommer!

Kari Jørgensen, post doc ved CERG.

Slik forebygger du skader under trening

At deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er helsefremmende og forebygger risiko for hjerte- og karsykdom er det liten tvil om. Men innenfor enkelte idretter er det samtidig høy forekomst av skader. I følge tall fra Senter for idrettsskadeforsking utgjør idrettsskader om lag 17 % av alle personskader i Norge, og de to idrettene med høyest forekomst er fotball og håndball (med henholdsvis 33 % og 12 %). Rupturer i fremre korsbånd er den mest hyppige og alvorlige form for skade, og krever langvarig rehabilitering.

Hovedutfordringen er å forebygge idrettskader. I tillegg til god kartlegging av risikofaktorer, forekomst og mekanismer er tilpasset trening et viktig tiltak. Deltakelse innen idrett krever at man må være ”trent nok for å trene”.  Men hvilke typer trening har forebyggende effekt på skader?

Auuu....

Auuu….

La oss bruke fotball som et eksempel. I et systematisk review publisert i Sports Medicine i 2013 evaluerte man randomiserte kontrollerte kliniske studier med forekomst av fotballrelaterte skader som primært endepunkt. Studiene evaluerte treningsintervensjoner bestående av styrke, koordinasjon og fleksibilitet for utøvende fotballspillere. Resultatene fra studiene viste motsigende funn, der noen fant signifikant skadereduksjon fra spesifikk trening, mens andre fant ingen effekt. Mulige årsaker til motsigende funn kan være relatert til varierende kvalitet og størrelse på studiene, forskjellige treningsmetoder, intensitet, frekvens og varighet på treningen i de forskjellige studiene og ikke minst hvorvidt treningen følges opp. Ikke noe entydig svar der, altså.

Å få gjennomført forebyggende trening innenfor en idrett kan dessuten være avhengig av trenerapparatet. I en studie publisert i Brithish Journal of Sports Medicine, konkluderte forfatterne med at suksessfaktoren for at fotballspillere gjennomfører forebyggende trening var avhengig av at trenere får opplæring i FIFA 11+ før sesongstart. Dette er et skadeforebyggende program designet av FIFA’s Medical Assessment and Research Centre, med spesielt fokus på god oppvarming før fotballtrening. Systematisk gjennomføring av programmet viste seg å være like effektivt som direkte oppfølging av fysioterapeut.

Senter for idrettsskadeforskning har utviklet nettsidene SKADEFRI, der man finner informasjon om idrettsskader og øvelsesprogram for å forebygge de mest vanlige og alvorlige skadene innenfor ulike idretter. Det er imidlertid mye som gjenstår – for å kunne bestemme hvorvidt skadeforebyggende trening virker, og hvordan man best skal legge opp denne, trenger man flere studier av høy kvalitet som tester ut hvilke øvelser fungerer best, og hvordan man legger opp disse med tanke på intensitet, repetisjoner, og så videre, i et generisk treningsprogram.

Skrevet av Berit Brurok, tidligere stipendiat ved CERG.

Lek med fotball – slik får du en aktiv jul

Julen er rett rundt hjørnet, og det betyr store mengder fet mat for de fleste av oss. Tidligere har vi skrevet om hvordan ei treningsøkt kan forhindre de potensielt skadelige effektene av maten. Men julen er også en travel periode for de som følger med på engelsk fotball, hvor kampprogrammet er tett. Det har det vist seg at store og viktige fotballkamper øker risikoen for akutte hjerteproblemer for tilskuerne. For eksempel var forekomsten av akutt hjertesykdom med behov for nødhjelp i Tyskland nesten 3 ganger så stor da Tyskland spilte sine kamper under fotball-VM på hjemmebane i 2006, sammenlignet med ellers.

Two men in living room watching television and cheering

Men du kan også bruke fotball til å komme i form. Fotballtrening, og spesielt smågruppespill kan være en effektiv treningsmetode for å øke kondisjonen. Mange synes dessuten at løping etter ball er mer morsomt enn bare løping. Profesjonelle fotballspillere løper opp mot 10-12 kilometer i løpet av en kamp avhengig av spillerens posisjon på banen med 1000-1400 skifter i aktivitet (sprint, vendinger, hopp osv.). Nylig publiserte en dansk forskningsgruppe effektene av fotballtrening 2 ganger i uken over 6 måneder hos menn med høyt blodtrykk i alderen 31-54 år. De fikk blant annet en god reduksjon i blodtrykket fra 151 mmHG-139 mmHg og 92 mmHg-84 mmHg i tillegg til bedring av kondisjon. Samtidig så man reduksjon av hvilepuls med 8 slag i minuttet og redusert arteriell stivhet.

Så det er bare å finne fram fotballskoene, ta med kompisgjengen på cageball eller gjør noe annet morsomt med ball! Det er stort sett bare fantasien som setter begrensning for aktivitet – det finnes ingen unnskyldninger for en slapp jul i sofakroken.

Dagens blogg er skrevet av Tomas Stølen, forsker ved CERG.