Kroppens panikkalder – kan det være farlig å trene?

ansatt019Er det farlig å trene? To ferske artikler belyser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Syk – eller bare i dårlig form?

Mange av oss lurer i blant på om det kan være noe galt med kroppen (det er faktisk ganske normalt). På et eller annet tidspunkt kjennes det som den ikke fungerer som før. Du blir andpusten og sliten i trapper og motbakker som du vanligvis knapt registrerte. Mangler jeg mosjon – eller er jeg i ferd med å bli syk?

Continue reading

Advertisements

Fysisk aktivitet og trening blant eldre – Generasjon 100-studien

IMG_4463 De fleste land i verden vil fram mot år 2050 oppleve en demografisk endring, der andelen eldre personer vil øke sterkt. Denne demografiske endringen er forventet å øke helserelaterte kostnader, både fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og for den enkelte. Fysisk aktivitet har vist seg å være en nøkkelfaktor for forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer, men det er mindre forskning på fysisk aktivitet blant eldre enn i resten av befolkningen. I tillegg så finnes det få langvarige, randomiserte treningsstudier med friske eldre. Randomisert betyr at deltakerne trekkes tilfeldig til treningsgruppe eller kontrollgruppe, og en randomisert kontrollert studie er gullstandarden innen klinisk forskning.

Continue reading

Fysisk aktivitet hos pasienter med koronar hjertesykdom – The Take Heart Project

Inger-Lise AamotTore Kristian Danielsen

 

Hva er egentlig den beste hjerterehabiliteringen? Den kliniske praksisen i Europa varierer enormt i alt fra hvordan vi gjør det, når vi gjør det, og hvor vi gjør det, til tross for en rekke retningslinjer og flere vitenskapelige artikler om emnet. Take Heart-prosjektet ønsker å bedre både kvaliteten på rehabiliteringen og antallet pasienter med koronar hjertesykdom som deltar.

Continue reading

Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Linda ErnstsenMange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Continue reading

Trening retter svakhet i diabeteshjerter

Siri MarteNår hjertet tømmes for blod, vrir det seg som når en vaskeklut vris opp. Hos mange med diabetes vrir det seg tilbake igjen saktere enn hos friske. Men trening kan fikse problemet, viser en studie utført av vår stipendiat Siri Marte Hollekim-Strand.

– Svekket diastolisk hjertefunksjon kan reverseres, og funnene våre understreker effekten av trening for å forebygge hjerte- og karsykdom i denne gruppa pasienter, sier hun til Gemini.

Hollekim-Strand er førsteforfatter av studien som ble publisert i Journal of the American Society of Echocardiography

37 diabetespasienter var med i studien, og de var fordelt tilfeldig på to treningsgrupper. en gruppe trente med moderat intensitet og en gruppe med høy intensitet. pasientene i begge gruppene forbedret tilbakevridningshastigheten etter 12 uker med trening.

Les mer om studien på Hjertebloggen til Unikard her!

 

Trenger du treningsmotivasjon? Meld deg på et idrettsarrangement

Thomas Fremo. Foto BERRE ASFysisk inaktivitet er en stor trussel både for helse og levetid over hele verden. Vi i CERG, sammen med mange andre forskningsmiljøer, prøver å finne forklaringene på de underliggende mekanismene for hvorfor lite aktivitet fører til sykdom, samt hvordan trening kan brukes både til forebygging og som medisin. I tillegg ønsker vi å finne enkle og motiverende måter for å få folk til å velge en aktiv livsstil.

I hverdagen, grå og monoton som den til tider kan være, er det lett å gi etter for rutiner. Mangel på tid er en av de vanligste forklaringene på hvorfor folk ikke trener, men merkelig nok har tiden vi bruker foran ulike skjermer økt jevnt i løpet av de siste tiårene. Kanskje det likevel er mulig å finne tid til ei rask treningsøkt litt oftere enn man tror?

Continue reading

Dårlig likestilt hjertehelse

Forsker ved CERG Trine KarlsenSelv om det er flere kvinner enn menn som dør av hjertesykdom, er utvikling og behandling av de vanligste hjertesykdommene mindre undersøkt hos kvinnelige pasienter, sammenlignet med hos menn. Kvinner har ofte andre sykdomssymptomer, og kan reagere ulikt på medisiner og behandling sammenlignet med menn. Bare rundt 30 prosent av studiene av ny behandlingen av hjertesykdom inkluderer kvinnelige pasienter, noe som kan resultere i at kvinner med hjertesykdom gis feil diagnose eller ikke behandles riktig. I tillegg er det mange kvinner som tror hjertesykdom kun rammer menn, ikke kan identifisere vanlige sykdomstegn hos seg selv, og ikke vet når de bør oppsøke lege.

Continue reading