Kan vi kontrollere genene til barna våre?

NathanEnhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?

Continue reading

Blodet ditt kan avsløre risiko for hjerte- og karsykdom

Researcher at CERG, Anja ByeNår du besøker fastlegen din kan du måle blant annet kolesterol og triglyserider i blod for å avdekke om du er i risikosonen for hjerte- og karsykdom. Sammen med informasjon om BMI, røykevaner og blodtrykk, kan fastlegen din bruke dette til å estimerer sannsynligheten for at du får hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10 årene. Det er flere risikokalkulatorer tilgjengelig i dag, og i Norge bruker fastlegene vanligvis NORRISK systemet, som er tilpasset den norske befolkningen. NORRISK bruker informasjon om alder, kjønn, røykevaner, systolisk blodtrykk og total kolesterol til å estimere den enkeltes risiko hjerte- og karsykdom. Den individuelle risikoen blir brukt som grunnlag for videre råd og behandling av pasientene.

Continue reading

Hvorfor overlever de sprekeste?

Anne Marie Ormbostad BerreVi vet alle at stillesitting er usunt og at vi bør være fysisk aktive. Men hvorfor er det sånn? Hvorfor beskriver evolusjonsbiologien et naturlig utvalg som «Den sterkestes rett» («survival of the fittest»), som betyr at de spreke har en større sannsynlighet for å overleve enn de som er i dårlig form. Her er en kort og forenklet historieleksjon om hvorfor vi blir født til å være aktive:

Tilbake i historien ble overlegen fysisk kapasitet avgjørende for menneskelig overlevelse. I denne perioden ble Homo sapiens utviklet, og rasen blomstret. Fysisk kapasitet var viktig for å unngå rovdyr og sikre matforsyninger. Sammenligningsfysiologer (Hochachka et al., 1999) og antropologer (Bramble og Lieberman, 2004) har en teori om at overlegen utholdenhetskapasitet sammen med en imponerende evne til å regulere temperatur var avgjørende for at våre forfedre fra de høye slettene i Øst-Afrika lyktes som jegere. Suksessen som jegere sikret mat med mye proteiner, noe som igjen var viktig for utviklingen av større hjerner og bedre evne til å samarbeide enn andre primater. Enkelt sagt: Fysisk kapasitet var nødvendig for menneskelig overlevelse og utvikling.

Continue reading

Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?

Two women running outdoorVanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet.

I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt.

Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vår forskningsgruppe, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler. Etter åtte uker med trening hadde de rottene som responderte godt på trening økt sin VO2max med 40 prosent, mens de som responderte dårlig ikke viste noen forbedring.

Skreddersydd trening til ditt DNA

DNA blåRead this post in English here!

Flere forskningsrapporter slår fast at genene våre spiller en viktig rolle for hvordan hver enkelt av oss responderer på forskjellige typer trening, dette snakket jeg om under NIH Fitness convention 15. november.

Den første store studien som viste variasjoner i treningsrespons kom i 1980. I denne studien deltok 720 personer på et treningsprogram som varte i 5 måneder, og forskerne målte maksimalt oksygenopptak (det beste målet på kondisjon) før og etter treningsperioden. Overaskende nok så de en enorm forskjell i endringer av oksygenopptak. Noen få gikk faktisk ned, mens andre økte enormt. Forskerne undersøkte også om utgangspunktet hadde noen betydning, altså hvor høyt oksygenopptak deltakerne hadde før du ble med på treningsprogrammet, men til toss for dette viste resultatene det samme. Forskerne konkluderte med at omtrent 10 % av befolkningen hadde liten eller ingen forbedring i oksygenopptak etter treningsperioden. I etterkant har studier vist at omtrent 50 % av variasjoner i treningsrespons skyldes arv.

Continue reading

Vinnere i helgens julekalenderluker

Svarene på oppgavene i julekalenderen strømmer inn! Vinnerne trekkes tilfeldig, og er du ikke den heldige idag er det bare å prøve igjen i morgen. Merk at kun svar som sendes inn på tilhørende dato blir med i trekningen. Helgens vinnere er:

1.desember: Thore Langsholt

Vi spurte om maksimal hjertefrekvens er et godt mål for kondisjon, og svaret på det er nei. Maksimal hjertefrekvens er medfødt og kan ikke forbedres ved trening. Derimot kan jevnlig trening delvis redusere den naturlige nedgangen i maksimal hjertefrekvens etterhvert som man blir eldre. Du kan lese mer om maksimal hjertefrekvens på våre nettsider, samt beregne kondisen din ved hjelp av vår kondiskalkulator.

2. desember: Simen Sletten

Spørsmålet var om gener har noen betydning for kondisjonen din, og svaret er ja. Faktisk er kondisen din så mye som 50 % bestemt av arv. Vi vet lite om hvilke gener som bestemmer dette, og ved senteret vårt jakter vi på “kondis-genet” blant deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Se forsker Anja Bye fortelle om dette i “Schrødingers katt” på NRK fra april i år.

Vi gratulerer vinnerne, som vil bli kontaktet på mail.

Det kommer flere lærerike oppgaver i julekalenderen, så følg med!