Likestillingsmidler til Ingrid Eftedal og Dorthe Stensvold

Prosjektleder og forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Ingrid Eftedal, og forsker og leder av studien Generasjon 100, Dorthe Stensvold fikk tildelt 150.000 kroner hver i kvalifiseringsstipend fra NTNUs likestillingsbudsjett.

– Disse midlene er akkurat det som skal til for at jeg får gjort ferdig de siste analysene og kan publisere og presentere prosjektet, sier Eftedal.

I 2013 startet hun sammen med kolleger på barofysiologigruppa opp et prosjekt på yrkesdykkere. 20 nordsjødykkere dykkere er fulgt i studien og de har samlet data gjennom blant annet blodprøver og kondisjonstester. Målet med studien er å finne de biologiske mekanismene som avgjør hvordan kroppen reagerer på dykkene.

Advertisements

Generasjon 100 – hvor er vi nå?

Etter 10 lange og intensive måneder med datainnsamling er vi nå ferdige med å inkludere deltakere til Generasjon 100. Vi har i alt testet nesten 2000 personer mellom 70-77 år. Dette første året har vært fullt av gode og positive opplevelser, ikke minst i møte med alle flotte deltakere. Studier som dette har aldri tidligere vært gjennomført, og vi er svært takknemlige for alle som er med på å skrive forskningshistorie sammen med oss. Halvparten av deltakerne er nå i gang med organisert trening gjennom Generasjon 100. Dette innebærer spinning, gymnastikk og turer i skog og mark. Av disse trener 50% med høy intensitet, og 50% med moderat intensitet. Vi er spente på å se resultatene etter ett år med de ulike intervensjonene, også hos dem som er i kontrollgruppe, og som styrer treningen selv.

Spreke deltakere på fellestrening i Granåsen

Aldring er preget av funksjonelle og fysiologiske endringer og omfatter nedgang i maksimalt oksygenopptak (VO_2max), redusert muskelmasse og nedsatt funksjonsevne. En av tre over 65 år faller minst en gang per år, og omkring 30 % av de som faller får skader som påvirker mobilitet og selvstendighet i hverdagen. I tillegg øker risikoen for type 2 diabetes, kreft, KOLS og psykiske plager som depresjon og demens med alderen, i følge Folkehelseinstituttet (2011). Videre viser tall fra Helsedepartementet at andelen eldre over 67 år vil dobles fra 2010 til 2040. Denne økningen vil med stor sannsynlighet by på samfunnsmessige og økonomiske utfordringer, fordi rekrutteringen til pleie og omsorgsgrupper ikke øker i takt med denne utviklingen. Men, framtidens behov avhenger av hvor syke de eldre vil være.

Generasjon 100 vil ventelig bidra til å avklare om trening, av ulik intensitet, kan bidra til at eldre får flere leveår med god helse hvor de er selvhjulpne. I tillegg vil studien gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. Det er ikke til å legge skjul på at studien krever enorme ressurser (en av de viktigste grunnene til at det ikke er blitt gjort før), men vi er stolte av å kunne gjennomføre dette i Trondheim.  Vi tror vår forsking vil gi eksempler på mulige løsninger for å bedre helsen til eldre, og at studien derfor vil kunne gi en betydelig personlig, så vel som samfunnsøkonomisk, gevinst.

For å følge studien videre kan du ta en kikk på våre hjemmesider. Du finner også Generasjon 100 på facebook.

Dorthe Stensvold, prosjektleder Generasjon 100 og post doc i CERG.

Spreke pensjonister til tusen

Vi har tidligere skrevet om Generasjon 100, treningsstudien for eldre som pågår ved vårt senter. I dette prosjektet studerer vi den helsemessige tilstanden hos Trondheims innbyggere i alderen 70-75 år, og undersøker hvilke effekter fysisk trening har på sykelighet og dødelighet, gjennom en treningsperiode på tre år. Denne uken passerte vi deltaker nummer 1000 i en gruppe eldre som har fått sjekket maksimalt oksygenopptak, kroppssammensetning, blodtrykk, hvilepuls, lungefunksjon, gripestyrke, beinstyrke og gangfunksjon. I tillegg kartlegges aktivitetsnivå, livsstil, kosthold og mental helse ved hjelp av spørreskjemaer. Studien er den største og lengste randomiserte studien som ser på effekten av kondisjonstrening på endringer i sykelighet og dødelighet, og vil bidra med kunnskap om framtidige løsninger for bedre helse til eldre.

Omtrent 500 av forsøkspersonene er i gang med systematisk trening to ganger i uka: 250 av disse gjennomfører høy-intensiv trening med 4 x 4 minutters intervaller på 85-95 % av maksimal hjertefrekvens, mens 250 forsøkspersoner trener 50-60 min kontinuerlig arbeid på en intensitet rundt 60-70 % av maksimal hjertefrekvens. Det er ennå for tidlig å konkludere om disse treningsmetodene har mer effekt på maksimalt oksygenopptak og risikofaktorer forbundet med hjerte- og karsykdom, i forhold til deltakerne i kontrollgruppen som følger dagens anbefalinger om fysisk aktivitet fra Helsedepartementet. Vi som tester og trener forsøkspersonene synes imidlertid at vi allerede nå ser positive effekter og økt motivasjon. Mange har framhevet muligheten til å undersøke hvordan den fysiske og helsemessige tilstanden faktisk er, og den motivasjonen det gir til å forbedre sin helse. Nye grenser har blitt sprengt under rask gange eller løp til utmatting under testing av maksimalt oksygenopptak eller under intervalltreningene. Dette trodde mange ikke var mulig etter fylte 70 år. En viktig motivasjonsfaktor har også vært muligheten til å trene i grupper med dyktige instruktører. Det blir spennende å se om de objektive data er like positive: Er de eldre i stand til å gjennomføre samme type trening som yngre befolkningsgrupper, og får de den samme treningseffekten? Hvor mye kan systematisk trening redusere deltagernes fysiske alder, og kan vi med nye anbefalinger redusere kjente risikofaktorer forbundet med aldring?

Målsetningen vår er å minst doble antallet forsøkspersoner i løpet av vinteren, så vi håper flest mulig vil takke ja til tilbudet om å delta. Er du mellom 70 og 75 år, bosatt i Trondheim og klarer å gå en spasertur på egenhånd er du kvalifisert til å delta og vil bli kontaktet av oss. Vel møtt til motiverende testing og trening!

Skrevet av Silvana Bucher Sandbakk, stipendiat ved CERG.