Blodet ditt kan avsløre risiko for hjerte- og karsykdom

Researcher at CERG, Anja ByeNår du besøker fastlegen din kan du måle blant annet kolesterol og triglyserider i blod for å avdekke om du er i risikosonen for hjerte- og karsykdom. Sammen med informasjon om BMI, røykevaner og blodtrykk, kan fastlegen din bruke dette til å estimerer sannsynligheten for at du får hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10 årene. Det er flere risikokalkulatorer tilgjengelig i dag, og i Norge bruker fastlegene vanligvis NORRISK systemet, som er tilpasset den norske befolkningen. NORRISK bruker informasjon om alder, kjønn, røykevaner, systolisk blodtrykk og total kolesterol til å estimere den enkeltes risiko hjerte- og karsykdom. Den individuelle risikoen blir brukt som grunnlag for videre råd og behandling av pasientene.

Continue reading

Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?

Two women running outdoorVanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet.

I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt.

Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vår forskningsgruppe, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler. Etter åtte uker med trening hadde de rottene som responderte godt på trening økt sin VO2max med 40 prosent, mens de som responderte dårlig ikke viste noen forbedring.

Beskyttar aerob kapasitet mot infarkt?

Dei fleste er vel etterkvart klar over at auka fysisk aktivitet er ein av dei avgjerande livsstilsendringane for å betra den generelle helsa. I løpet av dei siste tiåra har ein etterkvart fått tydelig stadfesta at aerob kapasitet målt som maksimalt oksygenopptak er ein av dei meir sentrale faktorane for å redusere risikoen for hjerte og karsjukdom. Spesielt dersom ein er i risikosona eller i yttarste høve allereie har etablert hjerte og karsjukdom, så er det å auke kondisjonen viktig i forhold til langtidsutkome.

Sjølv om fysisk aktivitet og trening er sentralt for å auke den aerobe kapasiteten, så er det genetiske materialet ein har med seg ein viktig del av den einskilde sin kondisjon og fysiske helse. Nedarva genar er estimert til å bestemme omtrent halvparten av den maksimale aerobe kapasiteten. Dette kjem vel på ingen måte overraskande på folk vil eg tru, sidan dei fleste sikkert har ein kjenning som held seg både slank og sprek utan å ha noko spesielt interesse for verken kosthald eller trening. Kva er vel ikkje meir irriterande enn å bli grundig slått i Birken av naboen som knapt har bevegd seg utanfor stovedøra, medan du har lagt ned utallege treningstimar i årevis?

treningSjølv om ein er i bra form og har ein aktiv kvardag med trening, kan ein likevel ikkje vere 100 % sikker på å unngå hjerteinfarkt. I denne samanheng har imidlertid ein rekke studiar vist at fysisk trening i forkant av eit hjerteinfarkt gir ein betydelig beskyttande effekt, mellom anna med betydelig mindre infarktområde, generelt betre hjertefunksjon i etterkant samt tydelig auka overleving og betra langtidsprognoser. Så ingen grunn til å droppe treninga!

Kva så med medfødt kondisjon? Me veit jo at dersom ein er fødd med ”gode genar” så har ein mindre risiko for å få hjerte og karsjukdomar- så ja, nokon er meir heldige med tildeling av mor og far! Men er desse med medfødt god aerob kapasitet meir beskytta dersom ein først får eit infarkt? Dette var eit spørsmål me stilte oss for ei tid tilbake. I ein nyleg publisert artikkel gjennomførte me eit studie med ein eksperimentell modell på rotter der me såg på om individ med genetisk medfødt høg kondisjon hadde betre beskyttelse mot infarkt i forhold til individ med medfødt låg aerob kapasitet, overvekt og ein rekke andre risikofaktorar for hjerte og karsjukdom. Overraskande nok viste det seg at dei med medfødt god kondisjon på ingen måte var beskytta mot infarkt og opplevde dei same negative endringane i hjertefunksjon. Studiet tyda difor på at den beskyttande effekten som god kondisjon har, i stor grad er på grunn av forsvarsmekanismane som er bygd opp gjennom trening, og ikkje på bakgrunn av medfødde eigenskapar.

Trening er difor viktig for å både å redusere risikoen for hjerteinfarkt for å bygge opp forsvarsmekanismar dersom uhellet likevel er ute. God trening!

Morten Andre Høydal, Nasjonalforeningen for folkehelse og post doc ved CERG.

Blodvolum – jo større, jo bedre?

Svært mange faktorer spiller inn for å oppnå god form. Noen kan vi gjøre noe med, mens andre skyldes gode egenskaper fra naturens side. Blodvolum er kanskje et fremmed begrep for den jevne mosjonist, men er interessant for forskere i forhold til om det kan si noe om respons på trening og risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom. Et gjennomsnitts menneske har ca. 5 liter blod i hjerte- og karsystemet, mens svært godt trente mannlige utholdenhetsutøvere kan ha et blodvolum på opptil 9-10 liter. Størrelsen på blodvolumet ser ut til å være en viktig faktor for å være en suksessfull utholdenhetsutøver, samt for å beholde en god hjerte- og karfunksjon med økende alder.

Man kan måle totalt blodvolum ved å undersøke hvordan en gass eller et fargestoff fortynner seg i blodet over tid. En av de mest brukte metodene i dag er å måle mengden med karbonmonoksid gass i blodet før og etter at man har pustet inn en liten mengde av denne gassen. Dette er en metode som har vært i bruk i over 100 år, og er daglig i bruk ved blant annet K.G Jebsen – Senter for hjertetrening i Trondheim.

I dag er man usikker på om mennesker har en genetisk profil som gjør at man utvikler et stort blodvolum når man blir voksen, eller om man utvikler det som en følge av mange år med mye og hard trening. Vi vet imidlertid at idrettsutøvere har et høyere blodvolum enn mennesker som ikke trener. I en studie fra Sveits så man at ungdommer i vekst økte sitt blodvolum, men at denne økningen var lik mellom idrettsutøvere og ungdommer som ikke drev noen form for fysisk trening.

isb017

Når man sammenlignet en stor gruppe med ulike personer så man at personer som var utrent har det laveste blodvolumet, mens blodvolumet økte gradvis fra gruppe til gruppe av personer som drev med trening som en fritidsaktivitet, til regionale, nasjonale og internasjonale utholdenhetsutøvere. Eliteutøvere hadde det høyeste blodvolumet og hadde hele 30-40 % større blodvolum sammenlignet med utrente. Hvis man sammenligner idrettsutøvere fra ulike disipliner, ser man at utøvere som driver utholdenhetsidrett har et større blodvolum enn utøvere som driver med eksplosive idretter og idretter med kort konkurransetid.


I en studie av inaktive unge menn med unormalt god kondisjon fant man at den «ufortjent» gode kondisjonen var forbundet med et høyt blodvolum som igjen ga svært god hjertefunksjon under fysisk testing. De utrente mennenes hjertefunksjon og kondisjon var svært lik godt utholdenhetstrente menn i samme alder. Dette studiet antyder dermed at størrelsen på blodvolumet er arvelig, og at størrelsen har betydning for hjertefunksjon og kondisjon. I studier der man har økt blodvolumet hos utrente personer gjennom å tilføre saltvann, ser man at det øker hjertefunksjonen gjennom at hjertet pumper en større mengde blod ut av hjertet hvert hjerteslag og at dette også øker kondisjonen.

Blodvolum har vist seg å reduseres med økende alder, men denne reduksjonen kan man motvirke med fysisk trening. De positive effektene av å opprettholde et stort blodvolum er økt tilbakestrømning av blod til hjertet, økning i hjertet sitt slagvolum (utpumping av blod), redusert hjertefrekvens og bedre temperaturregulering. Størrelsen på blodvolumet ser som sagt ut til å være viktig for idrettsprestasjon i utholdenhetsidretter og for å opprettholde en god hjertefunksjon. Om noen år vet vi forhåpentligvis hvor stor del av blodvolumet som er arvelig betinget og hvor stor del som er påvirkbar av regelmessig trening.

Trine Karlsen, post doc ved CERG.