Intervalltrening reduserte hjerteflimmer

Vegard Malmo. Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes / NTNU“Tid i atrieflimmer og symptomer på sykdommen ble redusert, og kondisjonen, hjertefunksjon, lipid nivåer og livskvalitet ble forbedret hos pasientene som gjennomførte høyintensitets intervalltrening”, sier stipendiat ved CERG og lege ved St. Olavs Hospital Vegard Malmo.

Han er førsteforfatter av artikkelen “Aerobic Interval Training Reduces the Burden of Atrial Fibrillation in the Short Term” som nylig ble publisert i tidsskriftet Circulation. I denne studien ble 51 personer med ikke-permanent atrieflimmer (AF) tilfeldig utvalgt til enten å gjennomføre høyintensitet intervalltrening (4 x 4 minutters intervaller på 85-95 prosent av maksimal hjertefrekvens) tre ganger i uken i 12 uker eller en kontrollgruppe som skulle fortsette sine daværende treningsvaner. Hvor mye flimmer deltakerne opplevde ble overvåket kontinuerlig. I tillegg til hjertefunksjon, ble  arbeidskapasitet, lipidnivå, livskvalitet og AF-symptomer vurdert.

Continue reading

Er e-sigaretter bra eller dårlig?

Lars Aakerøy. Foto: BERRE ASIfølge “Center for Disease Control and Prevention”, er røyking er den ledende dødsårsaken i USA som kan forebygges. Tobakksbruk er en risikofaktor for de ledende dødsårsakene i WHOs dødelighetsstatistikk. De anslås å forårsake rundt seks millioner dødsfall per år på verdensbasis. Røyking øker risikoen for for eksempel koronar hjertesykdom, hjerneslag og flere typer kreft i tillegg til å være en årsak til generell redusert helse og kondisjon. I mange utviklingsland ser vi at røyking avtar. Mentil tross for dette er sigarettrøyking fortsatt en av de store folkehelseutfordringene våre og å redusere eller eliminere tobakksrøyking vil være svært viktig for folkehelsen.

Continue reading

God kondisjon reduserer risiko for hjerteflimmer

Two women running outdoorOvervekt, høyt blodtrykk, diabetes og søvnapne (pustestopp på natten) er alle tilstander som øker risikoen for å få atrieflimmer (hjerteflimmer). Ved å påvirke disse risikofaktorene i gunstig retning kan man redusere risikoen og bedre utsiktene ved de fleste hjerte-kar sykdommer, men vi har hatt lite kunnskap om hvorvidt dette har effekt ved atrieflimmer. I tillegg har det vært en del oppmerksomhet rundt at store mengder utholdenhetstrening over mange år øker risikoen for atrieflimmer.

Les også: Intervalltrening gir ikke hjerteflimmer

De siste par årene har det imidlertid kommet noen studier som belyser temaet bedre.

Continue reading

Medfødt dårlig kondis kan gi alvorlig hjerteflimmer

rotteRotter med medfødt dårlig kondis har økt risiko for ventrikkelarrytmi, en livsfarlig form for hjerteflimmer. Det viser studier gjennomført av vår forsker Morten Høydal.

Ventrikkelarrytmi kan forårsakes av at kalsium frigjøres ukontrollert i hjertemuskelcellene mens hjertet er i hvilefasen (diastole). Kalsium er avgjørende for at muskelceller kan trekke seg sammen, men opphopning i cellene kan føre til ukontrollerte sammentrekninger.

Continue reading

Kampen mot livsstilssykdommene – Jonas Gahr Støre, The Lancet og CERG

Ikke-smittsomme sykdommer, eller livsstilsykdommer, er vår største nåværende utfordring i kampen for god global helse. En rapport fra FN’s generalforsamling fastslår at økningen i denne typen sykdommer betyr at disse nå er ansvarlig for flere dødsfall enn alle andre dødsårsaker til sammen på verdensbasis.

Birken

I 2008, døde 36 millioner mennesker av ikke-smittsomme sykdommer, noe som representerer 63 % av de 57 millioner globale dødsfall det året. Personer med ikke-smittsomme sykdommer dør ofte tidlig, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at 9 millioner årlige dødsfall hos personer under 60 år skyldes livsstil. Denne epidemien er drevet av en kombinasjon av økende risikofaktorer, blant annet tobakksbruk, usunt kosthold, mangel på fysisk aktivitet og skadelig alkoholbruk. De fire hoved-livsstilssykdommene som deler disse risikofaktorene er hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer. Samlet står disse for nesten 80 prosent av alle globale dødsfall av livsstil-sykdommer.

Verdens samlede helserisiko har endret seg. Verdens befolkning blir eldre ved bedre behandling og forebygging av infeksjonssykdommer. Den samtidige negative endringen i fysisk aktivitet, usunt matkonsum, alkohol og tobakksbruk gir et nytt risikobilde globalt. Utviklingsland står dermed ovenfor en dobbel tyngde i form av økende forekomst av livsstilssykdommer, samtidig som smittsomme sykdommer fortsatt ikke er fullt ut bekjempet. Å kunne forstå risikofaktorene som ligger til grunn for dagens livsstilssykdommer, samt å finne effektive mottiltak er avgjørende for en bærekraftig global helsestrategi.

JonasGS

Denne uka gjester to fremtredende personer innen dette feltet Trondheim og Det Medisinske Fakultet ved NTNU. Først ut er Jonas Gahr Støre som i sin tid som helseminister lanserte flere initiativer for å imøtekomme WHO’s mål om 25% reduksjon i død fra livsstilsykdommer innen 2025. Folkehelsemeldingen «God helse – Felles ansvar» tok til orde for mobilisering for folkehelse for å bekjempe helseforskjeller, deriblant kampanjer for fysisk aktivitet og bedre merking av mat. Et mål var å gjøre slagordet «30 minutter om dagen» med fysisk aktivitet like kjent som «fem om dagen» for frukt og grønt. Dette initiativet ble forøvrig omtalt i mars-nummeret av det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, der Støres mål om å involvere flere aktører i samfunnet for bedre helse ble fremhevet. Støre har også tidligere arbeidet med global helse i sin tid som stabssjef i WHO. Han foreleser i Kunnskapssenteret på St.Olavs Hospital, onsdag 9. april klokka 12:15 med temaet morgendagens trygghet for gode helsetjenester.

Dagen etter gjester nettopp The Lancet’s sjefredaktør Richard Horton Labsenteret ved St.Olavs Hospital klokka 12:00 med forelesningen «Do humans have a future» med fokus på god helse som en menneskerett og en av de viktigste forutsetningene for et meningsfullt og aktivt liv. Under Hortons ledelse har The Lancet en rekke ganger satt fokus på viktige områder innen global helse og forebygging. Gledelig er det at Horton som leder av et av verdens mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift, nettopp har hatt et sterkt fokus på betydningen av økt fysisk aktivitet i denne sammenhengen.

Vår forskningsgruppe studerer nettopp betydningen av fysisk aktivitet for bedre helse. Dette gjør vi gjennom flere nasjonale, europeiske og globale initiativer der vi studerer ulike former for trening og fysisk aktivitet for å bekjempe blant annet livsstilssykdommer, og hvordan disse best kan forbygges og behandles. Vi gleder oss derfor til å høre ukas foredrag ved NTNU i Trondheim der disse problemene blir sett i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Vel møtt alle sammen!

Øivind Rognmo, forsker, CERG.