Har norsk næringsmiddelindustri gitt en hel generasjon hjerteinfarkt?

robot-hjerteRead this blog post in English here!

Vi er nå på vei ut av den mest alvorlige epidemien i den vestlige verdens moderne historie – hjerteinfarktepidemien. På starten av 1900-tallet var hjertesykdom en relativt sjelden sykdom, men fra før andre verdenskrig og frem til 1970-tallet var det en mangedobling av dødsfall grunnet hjertesykdom. På 70-tallet døde hver fjerde norske mann av hjertesykdom før fylte 75 år. Etter 70-tallet har forekomsten gradvis avtatt og rundt år 2000 var forekomsten tilbake omtrent der den var før andre verdenskrig. Hva var det som forårsaket denne voldsomme epidemien og hvorfor har forekomsten gått så mye ned igjen de siste 30 årene?

Continue reading

Beskyttar aerob kapasitet mot infarkt?

Dei fleste er vel etterkvart klar over at auka fysisk aktivitet er ein av dei avgjerande livsstilsendringane for å betra den generelle helsa. I løpet av dei siste tiåra har ein etterkvart fått tydelig stadfesta at aerob kapasitet målt som maksimalt oksygenopptak er ein av dei meir sentrale faktorane for å redusere risikoen for hjerte og karsjukdom. Spesielt dersom ein er i risikosona eller i yttarste høve allereie har etablert hjerte og karsjukdom, så er det å auke kondisjonen viktig i forhold til langtidsutkome.

Sjølv om fysisk aktivitet og trening er sentralt for å auke den aerobe kapasiteten, så er det genetiske materialet ein har med seg ein viktig del av den einskilde sin kondisjon og fysiske helse. Nedarva genar er estimert til å bestemme omtrent halvparten av den maksimale aerobe kapasiteten. Dette kjem vel på ingen måte overraskande på folk vil eg tru, sidan dei fleste sikkert har ein kjenning som held seg både slank og sprek utan å ha noko spesielt interesse for verken kosthald eller trening. Kva er vel ikkje meir irriterande enn å bli grundig slått i Birken av naboen som knapt har bevegd seg utanfor stovedøra, medan du har lagt ned utallege treningstimar i årevis?

treningSjølv om ein er i bra form og har ein aktiv kvardag med trening, kan ein likevel ikkje vere 100 % sikker på å unngå hjerteinfarkt. I denne samanheng har imidlertid ein rekke studiar vist at fysisk trening i forkant av eit hjerteinfarkt gir ein betydelig beskyttande effekt, mellom anna med betydelig mindre infarktområde, generelt betre hjertefunksjon i etterkant samt tydelig auka overleving og betra langtidsprognoser. Så ingen grunn til å droppe treninga!

Kva så med medfødt kondisjon? Me veit jo at dersom ein er fødd med ”gode genar” så har ein mindre risiko for å få hjerte og karsjukdomar- så ja, nokon er meir heldige med tildeling av mor og far! Men er desse med medfødt god aerob kapasitet meir beskytta dersom ein først får eit infarkt? Dette var eit spørsmål me stilte oss for ei tid tilbake. I ein nyleg publisert artikkel gjennomførte me eit studie med ein eksperimentell modell på rotter der me såg på om individ med genetisk medfødt høg kondisjon hadde betre beskyttelse mot infarkt i forhold til individ med medfødt låg aerob kapasitet, overvekt og ein rekke andre risikofaktorar for hjerte og karsjukdom. Overraskande nok viste det seg at dei med medfødt god kondisjon på ingen måte var beskytta mot infarkt og opplevde dei same negative endringane i hjertefunksjon. Studiet tyda difor på at den beskyttande effekten som god kondisjon har, i stor grad er på grunn av forsvarsmekanismane som er bygd opp gjennom trening, og ikkje på bakgrunn av medfødde eigenskapar.

Trening er difor viktig for å både å redusere risikoen for hjerteinfarkt for å bygge opp forsvarsmekanismar dersom uhellet likevel er ute. God trening!

Morten Andre Høydal, Nasjonalforeningen for folkehelse og post doc ved CERG.

Kvinnedagen og kvinnehjerter

8.mars er den internasjonale kvinnedagen, og vi benytter anledningen til å sette fokus på kvinner og hjertehelse. Hjerte- og karsykdom er fortsatt den vanligste dødsårsaken blant kvinner, og på selveste kvinnedagen er det på sin plass å belyse dette, selv om vi har skrevet om dette på bloggen tidligere. Siden hjerteforskning historisk sett har vært dominert av hvite, middelaldrende menn som forskningspersoner, har det vokst frem en forståelse av symptomer som i nyere tid har vist seg å ikke være representativt for hvordan kvinner opplever for eksempel et hjerteinfarkt. Mistolking og bagatellisering av symptomer kan i verste fall få alvorlige konsekvenser, men de siste årene har det vært økt fokus på å styrke kunnskapen om kvinnehjertet. I en gjennomgang av 27 studier om kjønnsforskjeller i symptomer på hjerteinfarkt ble det funnet at kvinner hadde lavere odds enn menn for å rapportere det hittil mest kjente symptomet på hjerteinfarkt, nemlig smerter i brystet. I stedet ble det markant oftere rapportert mer diffuse symptomer hos kvinner, som tretthet, nakkesmerter, besvimelse, kvalme, svimmelhet, smerter i høyre arm og i kjeven.

Kari HUNT2På bakgrunn av ny kunnskap er det kjørt flere informasjonskampanjer rettet mot kvinner. Blant annet hadde American Heart Association and National Heart, Lung, and Blood Institute en nasjonal kampanje gående i 2001-2002, med målsetningen å øke kvinners bevissthet rundt symptomer på hjertesykdom. Kampanjen var rettet mot kvinner i alderen 40-60 år. I 2010 kom så en studie som sammenlignet tid fra symptomdebut til en oppsøkte lege før og etter den nasjonale kampanjen, i et utvalg på ca. 125 000 pasienter. Før kampanjen tok det lengre tid før kvinner oppsøkte lege enn menn (3.0 vs 2.8 timer) – og denne forskjellen var dessverre uendret også etter kampanjen. I teorien virker ikke dette som noe særlig tidsforskjell å snakke om, men i en akutt situasjon som hjerteinfarkt vet vi at selv minutter kan telle.

Likevel er det ingen grunn til å gi opp kampanjene, selv om de kanskje ikke har umiddelbar effekt. Over tid og når budskapet blir gjentatt nok ganger, er håpet at kvinner skal bli mer bevisst sin egen helse – og tenke like mye på seg selv som alle de har rundt seg. Dette er hovedbudskapet i Hjertelig Hilsen-kampanjen fra Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (se videosnutt).

En perfekt måte å ta vare på hjertet sitt er selvfølgelig også å trene. En usunn og inaktiv livsstil kan føre til overvekt, høyt blodtrykk, hyperglykemi og andre risikofaktorer for hjertesykdom. Forskning viser at trening faktisk kan halvere kvinners risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og dessuten reduserer risikoen for et infarkt nummer to hos dem som allerede har gjennomgått det første. Som vi tidligere har vist ved CERG, har hjerteinfarktpasienter dessuten bedre effekt av å tråkke litt på under trening enn å ta trene med moderat intensitet, og at det ikke er forbundet med høyere risiko. Vi oppfordrer derfor alle kvinner til å hedre seg selv ved å være fysisk aktiv både i dag og i fremtiden.

Maria Henningsen, CERG

Julekalenderen – forhåndsregler ved snømåking

vinterSom forsker Kari sier i dagens luke, kan faktisk snømåking være farlig hvis du er utrent. Derfor gir hun noen tips for at økta i stedet skal bli helsefremmende:

– Varm opp før du begynner eller start forsiktig og øk intensiteten etter hvert
– Hold intensiteten på nivå med formen du er i
– Ikke stress!
– Bruk hele kroppen og unngå monotone bevegelser. Løft med beina!
– Bruk en liten snøskuffe
– Kle deg godt, så kan du heller kle av deg om du blir for varm
– Stopp hvis du føler deg uvel!

Gårsdagens vinner er Lars Engseth, gratulerer! Enda noen sjanser til å vinne – i dagens kalenderluke spør vi om trening er å anbefale for gravide?