Mitokondrier – avslappende hjertemedisin?

Hjertesvikt

Femten millioner europeere har hjertesvikt og sykdommen er ansett som en av de større folkesykdommene i vår tid. Pasienter med hjertesvikt kan deles inn i to hovedkategorier: de som har et hjerte som har dårlig evne til pumpe blod ut til blodårene (Systolisk hjertesvikt), og de som har redusert fylling av blod i hjertekamrene mellom hvert hjerteslag (diastolisk hjertesvikt). Begge prosessene er energikrevende, og uten energitilførsel vil hjertet slutte å motta og pumpe ut blod. I den diastoliske «hvilefasen» er det viktig at det er tilstrekkelig med tid til at hjertekamrene fylles med blod. Det betyr at det er viktig at hjertet raskt går inn i sin diastoliske hvilefase etter at blod er presset ut av hjertekamrene. Hvis hjertet bruker for lang tid til å nå sin hvileposisjon i diastolen, vil mindre blod fylle hjertekamrene før det igjen pumpes ut igjen. Selv om hjertet pumper ut en normal andel av blodet i hjertet, vil den totale mengden blod som pumpes være mindre. Dette fordi det var mindre blod i hjertet enn normalt da utpumpingen startet. Det kalles diastolisk hjertesvikt.

Mitokondrier

Mitokondriene er “energifabrikken” i cellene. Som nevnt krever også avslappingen av hjertemuskelen energi. Når nettopp avslappingsprosessen er redusert hos personer med diastolisk hjertesvikt er det logisk å studere mitokondriefunksjonen i hjertet. Funksjonen har blitt funnet å være nedsatt i ulike dyr og mennesker med hjertesvikt. Hvis vi kan finne en måte å forbedre funksjonen til mitokondriene i hjertet, kan vi forhåpentligvis bedre problemene under avslappingen til hjertemuskelen.

Vi vet at personer som trener mye har god mitokondriefunksjon i musklene, og at evnen til å produsere energi avhenger av hvilke muskler som brukes og hvilken treningsform man velger. For tiden undersøker vi om diastolisk hjertesvikt er forårsaket av nedsatt mitokondriefunksjon i hjerte celler, og om fysisk trening kan bedre dette. For å undersøke dette har vi startet et stort internasjonalt forskningsprosjekt der vi studerer hjertet til rotter med og uten hjertesvikt og rotter med hjertesvikt som driver jevnlig fysisk trening.

Trening er altså ikke bare viktig for å få hjertet til å trekke seg sammen og pumpe ut blod til blodårene, men kanskje også for å bedre evnen musklene i hjertet har til å slappe av mellom hjerteslagene. Avslapping for hjertet høres kanskje ut som god medisin?

Fredrik Hjulstad Bækkerud, PhD kandidat ved CERG

Forebygging av hjerte- og karsykdom i Europa

EACPR – «the European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation» har som hovedoppgave og stimulerer til fremragende forskning, praksis, utdanning og politikk innen forebygging og rehabilitering av hjerte- og karsykdom i Europa. Forskere fra CERG er representert i en arbeidsgruppe for «Exercise and Basic Science». Dette har resultert i to store og viktige Europeiske studier som undersøker effekten av trening på hjertefunksjon hos pasienter med systolisk hjertesvikt (Smartex-HF study), og dyr og mennesker med diastolisk hjertesvikt (Optimex study).

EACPR er en del av «the European Society of Cardiology» (ESC). I hver av ESC sine 48 medlemsland er det utnevnt nasjonale koordinatorer som arbeider med forebygging av hjerte- og karsykdom. I Norge har Norsk cardiologisk selskap utnevnt lege Anders W Hovland som koordinator for forebyggende arbeid innen hjerte- og karsykdom.

De nasjonale koordinatorene arbeider med å tilrettelegge, godkjenne, tilpasse, oversette og utgi de europeiske retningslinjene innen forebygging av hjerte- og karsykdom. De har ansvar for å koordinere utviklingen av forebyggende verktøy på nasjonalt nivå, samarbeide med landets helse-representanter, bygge nasjonale tverrfaglige allianser og samarbeide med relevante nasjonale foreninger innen forebygging av hjerte- og karsykdom, samt være den direkte kontakt for EACPR nasjonalt.

Europeiske land har ulik strategi innen forebygging av hjerte- og karsykdom. For å bedre kunnskap og utveksle ideer mellom medlemsland i ESC har «the prevention and implementation committee» i EACPR startet et prosjekt som heter «Country of the Month». Det overordnede målet med prosjektet er å legge til rette for forebygging av hjerte- og karsykdom ved å tilby web-basert informasjon om forebygging blant ESC sine medlemsland, samt å inspirere både nasjonale koordinatorer og andre som arbeider med forebyggende kardiologi. Annenhver måned presentere to av medlemslandene en oversikt over status for forebygging og rehabilitering av hjerte- og karsykdom i sitt land.

Foreløpig har fire land presentert sin profil med status for hjerte- og karhelse. Dette er Israel, Tyrkia, Tyskland og Island. Ta deg tid til å lese oppsummeringen fra de ulike landene, det er både forskjeller og likheter mellom hvert lands historie, strategi og satsning på hjerte- og karhelse – og sett med «Norske øyne» er dette svært lærerikt.

Trine Karlsen, Post Doc

Kondisjon i ungdomstiden og blodåretykkelse – er det en sammenheng?

Hjerte- karsykdommer kommer som oftest til uttrykk hos middelaldrende eller eldre personer. En underliggende årsak til hjerte-karsykdom er avleiringer på innsiden av blodåreveggen- kalt aterosklerose eller åreforkalkning. Denne avleiringsprosessen er en langsom prosess, som starter mange år før selve sykdommen kommer til uttrykk i form av et hjerteinfarkt eller lignende. Faktisk er det vist at denne prosessen starter allerede i barneårene.

En blodåres såkalte intima-media tykkelse (IMT), den samlede tykkelsen av arterieveggens indre og midtre lag brukes som et uttrykk for grad av åreforkalkning. Økt IMT er et tidlig tegn på åreforkalkning, og brukes sammen med arteriell elastisitet som et mål på blodårers helse.

Hos voksne har man sett at det er en sammenheng mellom kondisjon (VO2max) og forsterket arteriell elastisitet og nedsatt åreforkalkning (nedsatt IMT). Dette forholdet er mindre undersøkt blant barn og unge. En gruppe finske forskere publiserte tidligere i år en studie hvor akkurat dette ble undersøkt. Denne studien undersøkte sammenhengen mellom VO2max og grad av aterosklerose og arteriell elastisitet blant en gruppe ungdommer (350 personer), og er en av de første til å undersøke denne sammenhengen blant yngre. IMT og elastisitet av abdominal aorta samt halsarterien ble undersøkt annethvert år fra ungdommene var 11 til de fylte 17 år. I tillegg ble kondisjon (VO2max) testet på slutten av studien, det året de fylte 17 år. Studien viser at kondisjon har en positiv effekt på IMT og elastisitet av abdominal aorta, selv når det er kontrollert for andre risikofaktorer for hjerte- karsykdom. Hos de med høy kondisjon ved fylte 17 år var økningen i IMT i aorta og nedgangen i elastisitet i aorta fra 11 til 17 år lavere sammenlignet med de som hadde lavere kondisjon. Ingen sammenheng ble funnet mellom kondisjon og IMT eller elastisitet av halsarterien.

Tidligere studier har vist at endringer i åreveggen ofte skjer tidligere i abdominal aorta sammenlignet med halsarterien, og basert på resultatene i denne studien kan det se ut som at IMT av abdominal aorta er den beste markøren for aterosklerose blant barn og unge. Studien viser at spreke 17 åringer har friskere blodårer sammenlignet med jevnaldrende med lavere kondisjon, og dermed vil de etter alt å dømme ha mindre sjanse for å utvikle hjerte-karsykdom senere i livet.

De nasjonale anbefalingene er at barn og unge bør være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag, og aktiviteten bør være fordelt på moderat og høy intensitet. Undersøkelser har vist at blant landets 9- og 15 årlige gutter er det henholdsvis 91 % og 54 % som oppfyller disse kravene, blant jentene er det 75 % og 50 % som oppfyller kravene. Mengden fysisk aktivitet faller med hele 43 % fra 9 til 15- års alder – årene når grunnlaget for fremtidig kardiovaskulær helse legges! Dette viser at noe må gjøres for å øke dagens aktivitetsnivå blant barn og unge.

Ingeborg Megård Leinan, stipendiat ved CERG.