Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Linda ErnstsenMange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Continue reading

Advertisements

Overvekt i ungdomstida fører til hjertedød i voksen alder

vektOvervekt og sykelig overvekt har økt betydelig de siste tiårene blant barn og ungdom. Studier har vist at i enkelte vestlige land er opp til 1/3 av barn og ungdom overvektige. Nylig publiserte det anerkjente tidsskriftet «The New England Journal of Medicine» en studie hvor sammenhengen mellom BMI (kroppsmasse indeks) og hjertesykdom hos 2.3 millioner ungdommer fra Israel ble undersøkt. Det spesielle med denne studien er det store antallet ungdommer som ble undersøkt og sammenhengen mellom BMI i ungdomsårene og hjertesykdom midt i livet.

Continue reading

Sikrer gamle blodprøver for fremtidas forskning – millionstøtte til CERG

CERG gruppebilde med hele forskningsgruppen Foto: BERRE ASCERG har fått millionstøtte fra Felles forskningsutvalg for St.Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU til to viktige prosjekter.

SMARTEX BioBank får en million kroner for 2016-17. Målet er å sikre at blodprøver og undersøkelser som allerede er samlet inn, kan komme til nytte i nye prosjekter for å bedre behandling og diagnostikk av hjertesvikt. Det unike materialet stammer fra 215 pasienter som deltok i en europeisk multisenterstudie som ble ledet av professor Øyvind Ellingsen og forsker Trine Karlsen ved Hjertemedisinsk Klinikk og Institutt for sirkulasjon og bilde-diagnostikk.

– Dette er en fantastisk mulighet til å få ny kunnskap om virkningen av trening ved hjertesvikt som blant annet vil komme pasientene til nytte gjennom Kompetansesenteret Trening som medisin ved St. Olavs Hospital, sier Ellingsen.

Les også: Lagret for fremtiden

Det andre prosjektet som har fått i underkant av en million i støtte er vår store studie på trening og eldre, Generasjon 100.

– Vi har fått finansiering til en ingeniørstilling som kan bidra til tre-års datainnsamling i Generasjon 100. I tillegg fikk vi midler som skal brukes til å dekke driftsutgifter i studien. Tildeling betyr enormt mye for oss, dette gjør at vi kan gjennomføre testing og trening i Generasjon 100 som planlagt, sier leder av studien forsker Dorthe Stensvold.

Les også: Fra håndballspiller til forskertalent

Les alle blogginnleggene fra Generasjon 100 her!

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig i CERG

Kun en av tre vet at de har arvelig høyt kolesterol

Elisabeth Vesterbekkmo. Foto: BERRE AS15.000 – 25.000 personer har arvelig høyt kolesterol – kun 1 av 3 er klar over at de har sykdommen.

Er du en av dem?

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig tilstand. Genfeilen gjør at man har en redusert evne til å ta opp kolesterol fra blodbanen og allerede fra fødselen av vil det vonde kolesterolet være økt. Overskuddet av kolesterol kan avleires i åreveggen og føre til hjerte- og karsykdommer.

Siden sykdommen ikke synes utenpå, kan mange ha den uten å være klar over det.

Sykdommen er omtrent like hyppig som diabetes type 1, men bare 6.500 personer har til nå fått diagnosen. Dermed er opp til 18.000 personer i Norge uvitende om at de har denne genfeilen.

Continue reading

Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

Simona Salerno Foto: Berre ASÅ leve så lenge som mulig: er det ikke det vi alle ønsker? I dyreriket er det en interessant omvent sammenheng i forholdet mellom hjertefrekvens og levealder. For en 177 år gammel Galapagos-skilpadde med en hjertefrekvens på seks slag i minuttet, vil den to år lange levetiden til en mus med en hjertefrekvens på 450 slag i minuttet være kun et øyeblikk.

Generelt er det en “regel”: jo raskere hjertefrekvens jo kortere levetid. Den umiddelbare konsekvens av denne “regelen” er at det totale antall hjerteslag i en levetid er tilnærmet konstant og lik hos de fleste dyrearter. Det eneste unntaket er … mennesket! Ifølge “regelen” skal leve ikke leve lenger enn i cirka 30 år, noe som faktisk var vår levealder langt tilbake i tid. Vi takker oss selv og den fremgangen vi har gjort i medisinsk vitenskap for at vi lever nesten tre ganger lenger enn vi burde. I realiteten er det jeg til nå har kalt en “regel” grove beregninger. Flere faktorer påvirker hvilemetabolismen og hjertefrekvensen og må tas med i betraktningen.

Men faktum er fremdeles at vi har en begrenset mengde energi tilgjengelig for å få oss fra fødsel til død.

Continue reading

Hjemmetrim ved hjertesvikt?

People exercising on bicycles and treadmills in a gymInstruksjon og veiledning via internett kan være et godt tiltak for pasienter som trenger et tilrettelagt tilbud for fysisk aktivitet. Særlig der det er lang reisevei til nærmeste treningssenter.

Flere gode undersøkelser har vist at regelmessig fysisk trening har god effekt ved kronisk hjertesvikt. Hjertetrening inngår i europeiske retningslinjer for behandling. Likevel gjennomfører bare et mindretall treningsprogram i henhold til anbefalingene. Dette skyldes delvis at personer med hjertesvikt har begrenset fysisk kapasitet. Mange har nedsatt funksjon på grunn av andre sykdommer og høy alder. Det blir rett og slett for slitsomt å komme seg til et sted hvor de kan trene under kyndig veiledning. Dessuten er det kjent at bare et fåtall klarer å vedlikeholde anbefalingene om økt fysisk aktivitet etter gjennomført treningsprogram.

Continue reading

Kan trening redusere sykdom i hjertets blodårer?

Elisabeth Vesterbekkmo. Foto: BERRE ASTrange årer og innsnevringer er behandlet. Brystsmertene er borte, men sykdommen et faktum. Du har blitt en pasient. Hva nå?

Overgangen er for mange stor og medisinlisten ofte større. En håndfull tabletter skal svelges daglig, ofte på ubestemt tid og for mange livet ut. Alternativer etterspørres. Finnes de?

Sykdom i hjertets kransårer utgjør den største sykdomsgruppen innen det hjertemedisinske fagfeltet.  Bedre forebygging og behandling har redusert dødeligheten, men tilstanden representerer fortsatt en av de vanligste dødsårsaker både her i Norge og globalt.

Continue reading