Snart er det jul igjen!

Det forskes på julen. Eller rettere sagt: Fysisk aktivitet og reinsdyret Rudolfs røde nese. Forskere i Nederland og Norge har i et samarbeidsprosjekt oppdaget at nesene til reinsdyr har 25 prosent flere blodkar enn menneskelige neser.

Studien ble presentert i British Medical Journal, som er et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter. Hver desember bringer tidsskriftets juleutgave forskningsartikler med en humoristisk snert. Kravet for den vitenskapelige standarden på publiseringene i dette nummeret er imidlertid de samme som for resten av året. Forskjellen er at de gjerne publiseres med en vinkling som får en til å dra på smilebåndet.

For å undersøke dette med Rudolfs nese, brukte forskerne et håndholdt mikroskop for å undersøke neseslimhinnen av seks friske mennesker og to reinsdyr. Dette er første gang en vitenskapelig forklaring er blitt brukt for å beskrive den gløden som verdens mest berømte trekkdyr har. Rudolf har mye flere små blodkar i nesa enn mennesker. Små blodårer bidrar sterkt til å kontrollere kroppens temperatur, noe som er svært effektivt under fysisk aktivitet, som for eksempel når Rudolf skal fly. Funnene ble støttet av et infrarødt bilde av et reinsdyr etter løping på tredemølle. «Rudolfs nese er rød fordi den er rikt forsynt med røde blodceller, består av en svært tett mikrosirkulasjon, og er anatomisk og fysiologisk tilpasset for reinen til å utføre sine flygende plikter for Julenissen» hevdes det i forskningsartikkelen.

santa_clausMen dette er ikke det eneste seriøse forskningsfunnet som omhandler julen: Også Julenissens effektivitet har vært satt under lupen. Sokneprest Lee Rayfield i St. Mary’s menighet i Maidenhead, England mener at julenissen rett og slett ikke rekker å levere julegaver til alle på jorda. I en adventsgudstjeneste for barn sa Rayfield at det er fysisk umulig for en nisse med ett enkelt sett reinsdyr å rekke å levere 378 millioner gaver til 91,8 millioner hjem jorda rundt. I så fall måtte nissen holde en fart på 3.000 ganger lydens hastighet. På grunn av friksjonen mellom slede, nisse og reinsdyr på den ene siden og luftmotstanden i atmosfæren på den andre, ville julenissen og ekvipasjen hans brenne opp, forklarte den britiske presten. Rudolf ville med andre ord bli rød på en god del mer enn nesen, og ganske snart være like død som rød.

Selv om du har en godt utviklet nese for å løpe/fly med Rudolf, så spørs det likevel om den er god nok til å levere ut varene til alle på julaften. God førjulstid!

Øivind Rognmo, post doc ved CERG.

.

Aktiv ungdom=lykkelig voksen?

At trening er en solid opptur for humøret, er langt fra noe nytt. Alle som har kjent på hvor mye energi og overskudd man får etter en god treningsøkt kan skrive under på det. Men visste du at trening også gir bedre humør på lang sikt? I følge en artikkel på forskning.no viser en ny NTNU-studie at fysisk aktivitet i ungdomsårene faktisk påvirker humøret i positiv retning langt inn i voksenlivet.

Studien hadde et utvalg på ca 450 voksne som rapporterte om nåværende og tidligere nivå av fysisk aktivitet, samt hvordan de hadde det nå. Ikke uventet, og i tråd med tidligere forskning, viste resultatene at de som trente, scoret bedre på en rekke psykologiske parametre. Men i tillegg ble det påvist en signifikant sammenheng mellom det å være fysisk aktiv i alderen 16-18 år og jevnt over være i godt humør som voksne.

tre generasjoner gutterForskerne lanserer flere forslag til hvorfor det kan være slik, for eksempel at når treningen skjer i alderen da hjernen utvikles, utløses kjemikalier i en prosess som gjentar seg igjen og igjen senere i livet. Som kjent er ikke lykke det enkleste å undersøke fordi et spørreskjema vanskelig klarer å fange opp den subjektive oppfattelsen av hvordan man har det. Å skulle angi hvor godt et utsagn som “Jeg føler meg generelt fornøyd med tilværelsen” passer for deg på en skala fra 1 til 10, er ikke så enkelt når du skal fylle ut et spørreskjema i full fart. Hva hvis du har en dårlig dag akkurat den dagen? Og er en sekser det samme for deg som for en annen testperson?

Uansett – vi vet at trening hjelper for humøret (og en rekke andre områder selvsagt), enten det er på kort eller lang sikt. Dessuten viser mange studier at det å være fysisk aktiv i ungdomstiden legger grunnlaget for gode treningsrutiner senere i livet. En finsk studie fra 2003 viste at deltakelse i sportslige aktiviteter minst en gang for jenter eller to ganger for gutter var assosiert med et høyt nivå av fysisk aktivitet senere i livet. Spesielt utholdenhetsidretter eller aktiviteter med høy intensitet viste seg å være gunstig med tanke på hvor aktiv man var senere i livet. 

Sommeren er en perfekt tid til å komme i gang med trening og legge grunnlag for gode vaner når man skal tilbake til hverdagen – vi ønsker derfor mosjonister i alle aldre en sprek sommer med masse gode opplevelser!

Maria Henningsen, CERG.