Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Linda ErnstsenMange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Continue reading

Advertisements

Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

Simona Salerno Foto: Berre ASÅ leve så lenge som mulig: er det ikke det vi alle ønsker? I dyreriket er det en interessant omvent sammenheng i forholdet mellom hjertefrekvens og levealder. For en 177 år gammel Galapagos-skilpadde med en hjertefrekvens på seks slag i minuttet, vil den to år lange levetiden til en mus med en hjertefrekvens på 450 slag i minuttet være kun et øyeblikk.

Generelt er det en “regel”: jo raskere hjertefrekvens jo kortere levetid. Den umiddelbare konsekvens av denne “regelen” er at det totale antall hjerteslag i en levetid er tilnærmet konstant og lik hos de fleste dyrearter. Det eneste unntaket er … mennesket! Ifølge “regelen” skal leve ikke leve lenger enn i cirka 30 år, noe som faktisk var vår levealder langt tilbake i tid. Vi takker oss selv og den fremgangen vi har gjort i medisinsk vitenskap for at vi lever nesten tre ganger lenger enn vi burde. I realiteten er det jeg til nå har kalt en “regel” grove beregninger. Flere faktorer påvirker hvilemetabolismen og hjertefrekvensen og må tas med i betraktningen.

Men faktum er fremdeles at vi har en begrenset mengde energi tilgjengelig for å få oss fra fødsel til død.

Continue reading

Vinner i julekalenderen 3.desember

julenissenIgår spurte vi om hvilepuls kan si noe om din nåværende og fremtidige helse. Svaret er ja.   Høy hvilepuls er forbundet med høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. Det positive er at jevnlig fysisk aktivitet med høy intensitet kan redusere hvilepulsen din og dermed risikoen for sykdom. Du kan lese mer om CERGs forskning på hvilepuls og hjertehelse på våre nettsider.

Blant de som visste svaret i går har vi trukket ut Tor Ivar Gjellesvik, som får tilsendt en premie i posten.

Idag kan du teste kunnskapene dine om trening med moderat intensitet. Bli med videre i julekalenderen!