Er du smidigare og sterkare en mannen med ljåen?

Alle veit vel i dag at det å vere i aktivitet i det daglige er ein positiv faktor som er med på å betra helsa. Etterkvart som ein vert eldre så er nok den mest nytta treningsforma kondisjonstrening i ein eller annan form. Viktigheita av kondisjonstrening er tidlegare illustrert i ein artikkel publisert av Australske forskerar i det anerkjende tidsskriftet British Medical Journal der dei avdekte gangfarta til mannen med ljåen når han er ute på oppdrag.

Mannen med ljåen. CC BY-SA 3.0

I dette studiet så følgde forskerane 1705 eldre menn og målte endringar i gangfart over ein periode på fem år og såg på samanhengen med overleving. Det viste seg at dei som hadde låg gangfart hadde ein betydelig auka risiko for å døy i forhold til dei som oppretthaldt høg gangfart. Heilt spesifikt så hadde dei som gjekk raskare en 0.82 meter per sekund ein 1.23 gangar lågare sannsyn for å døy en dei som gjekk saktare. Så om ein vil hindre at mannen med ljåen kjem og pustar ein i nakken så bør fortsatt kondisjonstreninga vere ein viktig del av treninga etterkvart som ein vert eldre.

Les også: Kan du gå raskere enn mannen med ljåen?

Kva så med styrke og evna til å bevege seg? Mange tenkjer nok at styrketrening berre er for dei som driv aktivt med idrett eller for ungdomen som skal pynte på sommarkroppen. Det er då vel ikkje noko for eldre?

Nyleg vart også styrken og smidigheita til mannen med ljåen sett på prøve. Ein gruppe med brasilianske forskerar rapporterte ein ny og enkel test som ser på kor lett eller vanskelig det er å sette seg på golvet for deretter reise seg opp igjen. Testen viste at dei som måtte bruke begge hender og kne for å reise seg hadde betydelig dårligare overleving en dei som klarte det utan.

Denne rapporten viser kor viktig det er å ikkje berre ha god kondisjon etterkvart som ein vert eldre, men også ta vare på styrke og smidigheit. Eg vil påstå at eldre faktisk vil ha endå større utbytte av styrketrening i eit helseperspektiv en yngre. Stryketrening er med på å bremse det aldersbestemte tapet av muskelmasse og kraft. Styrketrening er også positivt for skjelettet, og det kan redusere risikoen for beinskjørhet. Det er nok ein del som har ein viss frykt for styrketrening etterkvart som ein vert eldre, men i utgangspunktet kan eldre trene akkurat som yngre. I dag er det ein rekke treningssentre som er lett tilgjengelig for folk i alle aldrar, der ein kan få gode råd og treningsopplegg for å kome i gang. Sjølv om det kan vere ein terskel for mange, så er mitt råd: Gi det ein sjanse, det er aldrig for seint å kome i gang.

Lykke til med treninga!

Morten Høydal, forsker hos CERG

 

 

 

 

Tren deg opp før operasjonen – god form reduserer risiko for komplikasjoner

De fleste er i dag klar over at god fysisk form reduserer risiko for livsstilsykdommer og tidlig død. Men visste du at god kondisjon også medfører redusert risiko under operasjon og forkorter tiden det tar å komme tilbake til igjen etter et større inngrep?

I Storbritannia er det vanlig å måle oksygenopptak som en del av utredning og risikovurdering før operasjon, og flere studier de siste årene har vist at oksygenopptak (både maksimalt oksygenopptak og oksygenopptak på anaerob terskel) sier noe om risikoen for komplikasjoner under og etter inngrep, overlevelse og liggetid på sykehus. Et oksygenopptak lavere enn 11 ml/kg/min på anaerob terskel (det høyeste nivået du kan ligge på uten at det hoper seg opp melkesyre) er forbundet med betydelig økt risiko for komplikasjoner. Større kirurgiske inngrep trigger betennelser i kroppen som fører til økt oksygenbehov, og det er derfor viktig å ha litt å gå på under og etter en operasjon.

Les også: Kan trening fungere som medisin etter hjerteinfarkt?

Tradisjonelt har trening i forbindelse med kirurgiske inngrep foregått i etterkant av behandling for å gjenvinne funksjon (rehabilitering). «Prehabilitering» er et begrep som omfatter trening før planlagt operasjon, og er en aktiv forberedelse til behandlingsprosessen. Effekten av prehabilitering er godt dokumentert innen ortopedi, og det er nå et økende antall publikasjoner på effekt av prehabilitering også innen andre områder. Konklusjonen i denne artikkelen var at trening før større inngrep ser ut til å redusere liggetid på sykehus og muligens redusere komplikasjoner. Men foreløpig mangler studier av god kvalitet til å konkludere sikkert.

Les også: Fysisk form og overlevelse hos voksne med prediabetes

Det vi derimot vet med sikkerhet er at fysisk inaktivitet gir et raskt fall i fysisk form. Ved en kreftdiagnose, for eksempel, er det mange som må gjennomgå cellegift- og strålebehandling før de blir operert. Slik behandling vil i mange tilfeller medføre bivirkninger som gjør at det er vanskelig å opprettholde et normalt fysisk aktivitetsnivå, som igjen vil føre til et redusert oksygenopptak og tap av muskelmasse. En nylig publisert britisk studie undersøkte hvordan cellegift- og strålebehandling påvirket oksygenopptaket (både maksimalt og på anaerob terskel) hos pasienter som skulle opereres for tarmkreft. De fant at i løpet av behandlingstiden før operasjonen ble oksygenopptaket redusert med 12 prosent, noe som medførte at pasientene hadde et oksygenopptak under 11 ml/kg/min på anaerob terskel før operasjonen. Forfatterne fant også en assosiasjon mellom fysisk form og komplikasjoner etter kirurgi. De mener at tilpasset trening før operasjon vil kunne forebygge et fall i fysisk form, og dermed komplikasjoner i etterkant av operasjonen.

Les også: Slik forebygger du skader under trening

Går du og venter på en operasjon, kanskje med påfølgende langvarig tilleggsbehandling i etterkant? Da vil jeg anbefale deg å utnytte ventetiden til å forbedre kondisjonen. Skippertak virker! Utholdenhetstrening på moderat eller høy intensitet flere ganger i uka vil gi en betydelig effekt på oksygenopptaket dersom du er i dårlig form. Hvordan du bør trene er avhengig av diagnose og andre sykdommer, og er du usikker eller trenger spesifikk trening; spør legen og be om henvisning til fysioterapeut for hjelp.

Inger-Lise Aamot, Postdoktor ved CERG

Treningsstopp i ferien – hva betyr det for din fysiske form?

Det nærmer seg ferietid for mange. Dette betyr gjerne en periode med endrede vaner. Hva skjer for eksempel med kroppen din dersom du tar ferie fra treningsvanene dine og legger deg fullstendig i ro på en solseng i Spania? Har inaktivitet i en periode på kun fire uker noe å si for din fysiske form?

Kondisen super mens du ligger i skyggen i sommer.

Det meste av treningsforskning fokuserer naturlig nok på hva som skjer med kroppen når man øker treningsmengde, eller endrer treningsregime – mens fokuset i mindre grad er på hva som skjer når man reduserer eller kutter helt ut å trene. Likevel er det studier som har sett på dette med opphold i trening, og de finner at oksygenopptaket (det mest brukte målet på fysisk form) reduseres betydelig, etter bare få ukers hvile.

Les også: Kajakk – den perfekte sommertrening!

En studie fra 1966, publisert i Circulation i 2001, testet den fysiske formen til fem friske 20-åringer ved oppstart, etter tre ukers sengeleie (som en del av studien) og deretter på nytt i 1996, etter 30 års aldring og med bare moderate mengder fysisk aktivitet. Utrolig nok så gikk oksygenopptaket for alle fem mer ned i løpet av tre ukers sengeleie som 20-åringer, enn det gjorde i løpet av perioden fra 20 til 50 års alder (hhv. 27 prosent og 12 prosent). Det er noe å tenke på det når du nyter late dager på solsenga di!

Les også: Lesetips til hengekøya

I en studie fra 2012 av Ormsbee og Arciero ble åtte aktive svømmere (18-20 år) testet i konkurransesesongen og på nytt etter fem ukers sesongpause med bare lett til moderat aktivitet. Deres fysiske form ble redusert med 7,7 prosent. I tillegg økte fettprosenten med 12 prosent og hvilestoffskiftet gikk ned 7 prosent.

Resultater fra flere studier på såkalt «detraining», samlet i en oversiktsartikkel i MSSE, viser at oksygenopptaket reduseres mellom 6 og 14 prosent for trente idrettsutøvere, etter en treningspause på fire uker.

Hva så med oss mosjonister og deg som er ferskere i gamet og har startet treningen i vår? En studie fant at personer som hadde trent utholdenhet i seks uker og økte oksygenopptaket med ni prosent fra oppstart, var over halvveis tilbake til utgangspunktet etter en treningspause på tre uker. En annen studie fant at 76 prosent av oppnådd framgang i oksygenopptak som følge av seks ukers intervalltrening, forsvant etter bare to ukers treningsstopp. Trening ser altså ut til å være ferskvare som taper seg uten jevnlig påfyll!

Les også: Tilrettelegg sommertreningen din

Hallgeir Viken. Foto: Berre AS

For å balansere det dystre bildet som er tegnet her, så skal det nevnes at oksygenopptak ikke bør være det eneste målet på fysisk form, og man vil gjennom trening ha oppnådd helseeffekter som ikke er bortkastet selv med en pause. Og kanskje har både treningsmotivasjon og begynnende belastningsskader godt av en pause i juli?

Men til de som vil beholde formen de har jobbet seg opp til – hvorfor ikke snu på det og la ferien inspirere deg til fortsatt trening? Jeg blir lett motivert av å trene andre steder enn hjemme og ofte er trening fint gjennomførbart også på ferie. Bruk nærliggende fjell til gåturer eller bakkeintervaller. Stranda er fin til jogging, for eksempel før frokost når det er lite folk og passelig temperatur. Svømming i basseng eller hav gir skånsom trening for hele kroppen, og ofte kan man leie seg sykkel og dermed få sightseeing i tillegg til god trening. Vil du spare inn tid brukt på trening og samtidig få god treningseffekt? Øk intensiteten ved for eksempel intervalltrening. Mulighetene er mange, også til å beholde formen over sommerferien!

Hallgeir Viken, stipendiat ved CERG

Litt er bedre enn ingenting – Trening for travle diabetikere

Det er ikke så lett for alle å få tid til trening i en hverdag der jobb og familie krever sitt. Blant personer med livsstilsdiabetes (diabetes type 2) viser studier at svært få trener så mye som myndighetene anbefaler, og så mange som to av tre er ikke fysisk aktive på jevnlig basis i det hele tatt. Innen 2030 regner ekspertene med at det vil finnes over 500 millioner mennesker med type 2-diabetes i verden, og fysisk inaktivitet er en del av forklaringa på den kraftige økninga de siste tiårene.

Les mer om hjerteforskning på Unikard sine nettsider!

Photo: iStock

I min masteroppgave så jeg på om det er mulig å redusere treningsmengden betraktelig, men likevel oppnå brukbare resultater for diabetikere som i utgangspunktet trener lite. Myndighetene anbefaler moderat aktivitet minimum 150 minutter hver uke, mens de to treningsgruppene som deltok i studien min gjennomførte henholdsvis 75 og 30 minutter trening hver uke.

Les også: Personer med mye magefett spiser godteri sjeldnere enn andre

Blant de deltakerne som hadde høyest langtidsblodsukker ved starten av studien, uavhengig av hvilken gruppe de deltok i, så vi en reduksjon i langtidsblodsukkeret.

Hvordan kan det ha seg at så lite trening kan være effektivt? Cluet er høy intensitet. Hos de som trente minst bestod deler av treninga av full spurt i bratt motbakke. Målet var å bli fullstendig utmattet etter 20 sekunders sprint, for så å ta noen minutter pause og deretter gi bånn gass én gang til.

Alle har 30 ledige minutter i løpet av ei uke. Alle klarer å presse seg maksimalt i 20 sekunder. Norge er fullt av bakker. Du trenger bare én. Finn fram joggeskoene og finn din bakke. Varm opp rolig i noen minutter før du starter i bånn av bakken og spurter det du er kar om i 20 sekunder. Gå rolig ned igjen, få pusten tilbake – og gi jernet én gang til. Så enkelt kan det gjøres! Kanskje kan 10 minutters trening noen ganger hver uke være nok for akkurat deg?

Anders Revdal, kommunikasjonsansvarlig i Unikard

Are couches bad for your health?

This question was raised by Professor I-Min Lee in her keynote lecture this week in the American College of Sports Medicine (ACSM) 61^st Annual Meeting and 5^th World Congress on Exercise is Medicine in Orlando, Florida USA. Dr. Lee is an acknowledged researcher and epidemiologists because of her important contributions to the research field of of physical activity in promoting health and preventing chronic disease. Dr. Lee was on the Steering Committee for the Physical Activity series published in the Lancet in 2012, and she has 41 articles cited more than 100 times (articles receiving more than 50 times is considered as classical articles). In her keynote lecture, Dr. Lee looked into the development of the research field of physical activity and health from the past to the present.

Are couches bad for our health? Photo: “Couch” by spacemanor.

Gaining legitimacy for the benefits of physical activity started with the Scottish epidemiologist Jeremiah Morris (1910-2009). By performing a large scale survey in 1949, he noticed that the sedentary drivers of London’s double-decker buses had higher rates of cardiovascular disease than the conductors who climbed the stairs. After this discovery, a considerable amount of literature has been published as strong evidence for the health benefits of regular physical activity across the life course.

However, the scientific evidence up today has uncovered complexity in the research field of physical activity, which can be illustrated by the following two statements: “I was born with bad genes” and “How little can I get away with”? According to Dr. Lee, there is at present no scientific evidence supporting that fact that genes can totally explain sedentary behavior. However, there is a growing awareness that our health status is based not only on our genes or only on our environment, but on the ways in which these two components “interact” with each other.  For example, some people may be more sensitive than others to the effects of physical inactivity, which means that being regular physical active will outweight any harmul effects from “bad genes”. In fact, recent results from 23,016 initially healthy women in the Women’s Genome Health Study suggest that women will reduce their risk of developing CHD by being physically active, regardless of their genetic predisposition for physical fitness.

 

The Joseph B. Wolffe Memorial Lecture at ACSM 2014.

When it comes to the question on how little physical activity is needed to gain any health benefits, there is some confusion about ways to distinguish sedentary behavior from physical inactivity. Dr. Lee claims that there is a need for a clear definition of the concept sedentary behavior, further, that we need more research using objectively measures of sedentatary behavior and physical inactivity in different populations. Nevertheless, in a recent meta-analysis of epidemiological studies, Sattelmair et al. found that individuals who met the official guidelines and engaged in the equivalent of 150 min/week of moderate-intensity leisure-time physical activity had a 14 percent lower coronary heart disease risk compared with those reporting no leisure-time physical activity. Further, and just as important, that people who were physically active at levels lower than the minimum recommended amount also had significantly lower risk of coronary heart disease.

So, are couches really bad for your health? Given the scientific evidence of the beneficial effects of physical activity and the harmful effects of physical inactivity and sedentary behavior the answer to this question should definitely be “yes”. According to Dr. Lee, sitting is the new smoking and it is time to quit. So if you really love your couch, the best way to keep it last longer is to minimize the use of it!

 Linda Ernstsen, Post doc. at CERG

Island har færrest røykere og Israel kartlegger leger – slik jobbes det for folkehelse i Europa

I løpet av det siste året har åtte nasjoner presentert sitt arbeid med folkehelse i prosjektet «Country of the month». Landene har presentert status innen forebyggende arbeid og veien videre for å løse nye utfordringer innen folkehelse i sitt land. Det er European Association for Cardiovascular Prevention & Rehabilitation (EACPR) som står bak prosjektet. Det er en av deres satsninger for å implementere retningslinjer for behandling og forebygging av hjerte- og karsykdom i Europa. Prosjektet, som ble presentert på EuroPrevent kongressen i Amsterdam i starten av mai, viser at land innen Europa er relativt like, men noen skiller seg ut på enkelte områder.

Forsker ved CERG, Trine Karlsen og Joep Perk foran posteren til prosjektet under EuroPRevent i Amsterdam.

Les også: Forebygging av hjerte- og karsykdom i Europa

I Israel har man for eksempel et system med sentral innrapportering av data fra helsevesenet med kvartalsvis statistikk. Hvis ett sykehus eller en enkel lege har feil utvikling av risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol hos sine pasienter, vil de ble fulgt opp av myndighetene med beskjed om å gi bedre behandling.

Karl Andersen presenterer resultater fra Island under konferansen EuroPRevent i Amsterdam.

Island viser seg å ha den laveste raten av røykere i Europa, der kun elleve prosent av befolkningen røyker fast. Med en suksessfull strategi for å minimere røyking i befolkningen mener Karl Andersen fra den Islandske hjerteforeningen at den nye store utfordringen er et dårlig kosthold og stort inntak av prosessert mat. I tillegg er han meget opptatt av hvordan vi kan promotere helse på en like attraktiv måte som usunne industrier, som tobakk og matindustrien, har fått til med sine produkter.

Les også: En fysisk aktiv befolkning – 7 investeringer som virker

Irland har en aktiv strategi for å øke andelen av befolkningen som er fysisk aktiv gjennom lavterskeltilbud som gå-ruter og gå-guider der folk bor. En av de største utfordringene i Irland i arbeidet for god folkehelse er knyttet til i hvor interessert den til en hver tid sittende helseministeren er i helseforebyggende arbeid og helsefremmende livsstil. Dette illustrerer at det er viktig å bidra med kunnskap om folkehelse og forebygging på et politisk nivå, slik at det ikke blir politikeres egeninteresse som styrer beslutninger om satsninger på bedre folkehelse.

Les også: Folkehelse 2.0

Tyskland er et eksempel på at forholdet mellom statlig ansvar for folkehelse og private forsikringsordninger ikke alltid gir det beste resultatet. Her dekker forsikringsselskaper behandling av hjerte-kar sykdom, mens staten har en stor inntekt fra skatt av sigarettsalg. Siden det vil gi lavere skatteinntekter eksisterer det ingen vilje for å starte en offentlig kampanje for røykeslutt i Tyskland, selv om man vet at det er et viktig tiltak for å redusere risiko for hjerte-kar sykdom i befolkningen.

På veien videre for å bedre folkehelsen har hjerteforeningen i Nederland startet et web-basert prosjekt, et kompass for forebygging, der man gjennom selv-screening blir gitt konkrete råd om hvilke tiltak man bør gjøre i sitt eget liv og hvilke tiltak man kan få støtte og rådgivning til å gjennomføre ved hjelp av andre. Web-registreringen fungerer som en interaktiv portal for informasjon men også som en database som lagrer helseopplysninger som kan benyttes til å se på endringer i befolkningen (forhåpentligvis forbedringer) over tid og se hvilke tiltak som fungerer. En av fordelene med programmet er tilgjengelighet gjennom tilgang til individuelle råd både på nett og gjennom interaksjon med fagpersoner.

Les også: Folk legger på seg over tid – anbefalingene om fysisk aktivitet er ikke nok til å hindre vektøkning

Prosjektet «Country of the month» vil fortsette å presentere den forebyggende profilen til 12 nye land i løpet av det neste året, og vil forsøke å legge opp til en diskusjon om hvordan man kan løse utfordringer innen dette arbeidet i de ulike landene.

Les mer om prosjektet her.

 Trine Karlsen, forsker ved CERG

Folk legger på seg over tid – anbefalingene for fysisk aktivitet er ikke nok til å hindre vektøkning

I en ny studie publisert i British Journal of Sports Medicine har forskere ved CERG sett på hvordan vekta vår endrer seg over tid. Forskerne undersøkte vektøkning hos ca 19 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fra 1984 (HUNT1), 1995 (HUNT2) og til 2007 (HUNT 3) og fant at:

Dagens anbefalinger for fysisk aktivitet (det vil si >150 minutter moderat eller >60 min intens aktivitet per uke) ikke var nok til å forhindre vektøkning over tid. Selv om det er vist i mange studier at det å være aktiv i henhold til anbefalingene gir gode helsegevinster og reduserer dødelighet, kan det se ut som man må være mer aktiv for å hindre å legge på seg over tid.

Les også: Hvor fort blir stillesitting farlig?

Studien er også omtalt i Reuters sin sak Adults who follow exercise guidelines still gain weight og i førstesidesaken til Dagbladet i dag, 12. mai:

I analyser justert for alder, røyking, diabetes og alkohol, fant forskerne at de som har høyere aktivitetsnivå enn dagens anbefalinger la på seg i snitt ca 2 kg mindre per tiår enn de som var inaktive. Det å være  aktiv i henhold til anbefalingene var assosiert med kun 0,5-0,7 kg mindre vektøkning enn hos inaktive.

Forskerne så på ulike BMI-kategorier og fant at det først og fremst var hos de som var overvektige eller hadde fedme som hadde lavest vektøkning ved å ha aktivitetsnivå høyere enn dagens anbefalinger.

Trine Moholdt. Foto: Lasse Berre

Når vi så på de nesten 3000 deltakerne som hadde opprettholdt samme aktivitetsnivå gjennom hele perioden, fant vi at menn som var inaktive la på seg 9.1 kg mens menn som var mer aktive enn anbefalingene la på seg 5.5 kg. For kvinnene var det ennå større forskjell; 9.5 kg for inaktive og bare 3.8 kg for de som oversteg anbefalingene.

Les også: Folkehelse 2.0

– Vi mener at det er viktig for utarbeidelse av retningslinjer for fysisk aktivitet at det er nødvendig med mer enn 150 minutter i uka for å forhindre vektøkning over tid. Vi har dessverre ikke data på hvor mye stillesittende tid disse deltakerne hadde i de første to helseundersøkelsene, men i HUNT3 ser vi at det er sterk assosiasjon mellom vekt og tid tilbrakt i ro. Det er derfor bra at reduksjon av stillesittende tid er tatt inn i de nye anbefalingene fra Helsedirektoratet, sier forsker Trine Moholdt.

Les også: En fysisk aktiv befolkning – 7 inveseringer som virker

Trine Moholdt, forsker CERG og Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig CERG.

Sitt mindre – tren mer

I starten av mars kom Helsedirektoratet med nye kostholdsråd. De største endringene kom under punktet om fysisk aktivitet, og for første gang kommer helsemyndighetene med råd om å redusere stillesitting.

Boken «Nordic Nutrition Recommendations 2012 –integrating nutrition and physical activity» oppdateres hvert åttende år, og utgjør sammen med rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» grunnlaget for de nye kostholdsrådene. Leder for CERG, Ulrik Wisløff, har bidratt til boken.

I de nordiske landene har energiinntaket i den voksne befolkningen holdt seg stabil de siste tiårene, men antallet personer med overvekt har økt. De siste 50 årene har aktivitetsnivået gått ned med mer enn det tar å forbrenne 100 kalorier daglig. En stor del av befolkningen kan karakteriseres som inaktive. Stillesitting er en stor helserisiko, og regelmessig fysisk aktivitet to-tre ganger i uka veier ikke opp for risikoen det medfører å sitte stille store deler av dagen. Derfor anbefaler helsedirektoratet nå minst 150 minutt med moderat fysisk aktivitet i uka for voksne. Dette bør fordeles på 30 minutt fem dager, eller i bolker på ti minutt. Alternativt minst 75 minutter fysisk aktivitet i uken med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

For å oppnå en ytterligere helsegevinst er det spesifisert at voksne bør øke moderat fysisk aktivitet inntil 300 minutt per uke eller høy intensitet inntil 150 minutt per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn og ungdom anbefales minst 60 minutt hver dag med fysisk aktivitet av moderat og høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet, inkluderes.

Både moderat fysisk aktivitet og trening med høy intensitet har positiv virkning på helsen, men forskning viser at aktivitet med høy intensitet gir en mer robust reduksjon av risiko for å utvikle blant annet hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

 

Folkehelse 2.0

– Fattigdom er ikke lenger vår største risiko for dårlig helse, det er fett, sukker, tobakk, alkohol, dårlig psykisk helse og stillesitting, sier Jonas Gahr Støre til ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs hospital.

Han holder gjesteforelesningen «Morgendagens trygghet for gode helsetjenester – hvordan skal vi finansiere og hvordan skal vi lede?»

Overgang fra risiko fra fattigdom til risiko fra livsstil, nevner han som en av de fire store overgangene innen helse i verden. De tre andre er overgang til flere eldre, overgang fra smittsomme til ikke smittsomme sykdommer og overgang til flere levende år med uførhet.

Støre understreker at vi må bli bedre på å forebygge livsstilssykdommer. Han ser for seg at vi i fremtiden får en enda mer spesialisert spesialisthelsetjeneste, men at vi må tidligere inn for å hindre at folk havner der. Å styrke skolehelsetjeneste, se på hvilken veiledning helsestasjonene gir og hvilken rolle fastlegene spiller, nevner han som viktig i dette arbeidet. I tillegg mener han at matvarebransjen må reguleres bedre slik at folk ikke får i seg for mye salt og sukker gjennom vanlige matvarer.

– Vi trenger en forebyggingskultur, sier Støre.

Norges befolkning vokser raskt i tillegg til at vi vil få flere eldre. Å utvikle en kompetent arbeidsstyrke som kan stå lenge i jobb og et godt skattesystem mener han er avgjørende for finansieringen av gode helsetjenester i framtiden. For å lede mener han at vi må videreutvikle den norske modellen med et spleiselag som gir inntekter, og en god fordeling av disse.

– Folkehelsepolitikken preget Norge på veien til å bli en velferdsstat. Nå trenger vi folkehelse 2.0, sier Støre.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

 

 

En fysisk aktiv befolkning – 7 investeringer som virker

Inaktivitet er av WHO rangert som en av vår tids største folkehelseutfordringer og de helsefremmende effektene av fysisk aktivitet og trening er detaljert dokumentert. Likevel øker forekomsten av inaktivitet over store deler av verden. Hvordan kan vi snu denne trenden? For et drøyt år siden publiserte British Journal of Sports Medicine en liste med sju nøkkelområder for bedret folkehelse gjennom fysisk aktivitet. Alle har de solid forskningsmessig støtte og er aktuelle også i en norsk kontekst.

Under følger disse 7 samfunnsinvesteringene som beviselig vil kunne bidra til bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet.

1. Fysisk aktivitet i skolen

Dessverre vet vi at økningen i, og de medfølgende konsekvensene av, inaktivitet starter tidlig og i stor grad tas med videre i livet. Vi vet også at det største potensialet for folkehelsa ligger i å få de inaktive litt aktive og i litt bedre form. De tydelige sosioøkonomiske skillelinjene mellom den aktive og inaktive delen av befolkningen gjør skolen til en viktig arena med muligheter til å nå alle og gi like muligheter til å lære og innarbeide helsefremmende levevaner og en aktiv livsstil. Norsk forskning har vist at 60 minutter daglig fysisk aktivitet (i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for barn og unge) i skoletiden kan implementeres i praksis og har betydelige helsegevinster.

2. Aktiv transport

Reduksjonen i hverdagsaktivitet er sett på som en av de viktigste årsakene til fedmebølgen samtidig som mangel på tid er den viktigste enkeltårsaken folk oppgir for hvorfor de ikke trener eller mosjonerer. Aktiv transport til fots eller på sykkel mellom ulike gjøremål ses på som en av de mest praktiske og bærekraftige tiltakene for å øke hverdagsaktiviteten hos folk flest. En videre økning i aktiv transport krever tilrettelegging av gang- og sykkelstier som trygt og effektivt kan føre større folkemengder mellom hjem, arbeid og fritidssysler.

3. Tilrettelagt nærmiljø

Nærmiljøet vårt kan både skape barrierer og åpne muligheter for en aktiv livsstil. Forskning viser at folk som bor i områder som er tilrettelagt for utendørs aktivitet og gange som transport er mer aktive og har bedre helse. Enkel tilgang til åpne områder for sport, lek, rekreasjon og enkelt friluftsliv også i urbane strøk kan bidra til å senke terskelen for en aktiv fritid.

4. Helsesystemet

Vi oppsøker fastlegen vår flere ganger årlig og leger og annet helsepersonell har potensielt stor innflytelse på helseatferden til befolkningen. Undersøkelser viser også at vi har stor tiltro til informasjon om fysisk aktivitet og helse fra leger og helsesystemet ellers. Flere studier viser at strukturerte, konkrete råd om fysisk aktivitet påvirker aktivitetsnivå og helse i positiv retning. Derfor bør evaluering og rådgiving om fysisk aktivitet inngå i enhver konsultasjon med helsevesenet.

5. Folkeopplysning

Opplysningskampanjer i massemedia og ellers i offentligheten virker og er en effektiv måte å formidle et budskap om en aktiv livsstil til befolkningen. Tross det økte fokuset på helse og treningstrender i norsk media viser undersøkelser at omtrent halvparten av de inaktive ikke kan gjengi helsemyndighetenes generelle anbefalinger om fysisk aktivitet. I en artikkel i det anerkjente tidsskriftet The Lancet argumenterte forskere for at fokuset snart måtte dreies fra de positive effektene av fysisk aktivitet til de sykdomsfremkallende effektene av inaktivitet jmf. anti-røykekampanjene. Det er mulig vi bør gi gulrota en siste sjanse.

6. Samfunnsmobilisering

Tiltak som favner hele befolkningen vil være mer effektivt enn tiltak rettet mot spesifikke sub-grupper eller såkalte risikoindivider. Forebygging på individnivå vil aldri være tilstrekkelig alene siden det ikke fjerner de underliggende og strukturelle årsakene til inaktivitet. Det også slik at mesteparten av sykdomsbyrden knyttet til de med moderat risiko siden dette er den største gruppen. Det er flere gode eksempel på tiltak som har som mål å øke helsefremmende fysisk aktivitet på samfunnsnivå.

7. Idrett for alle

Sport og idrett har en universell appell og «Idrett for alle» er selve visjonen til Norges Idrettsforbund. Med sine 2.1 millioner medlemmer er det Norges største frivillige organisasjon og favner bredt i befolkningen. Likevel er det samfunnsgrupper der idrettsdeltakelsen er lav og frafallet tidlig i tenårene er betydelig. Idrettens utfordring er å fortsatt kunne tilby et bredt utvalg av aktiviteter som matcher interesser på tvers av kjønn, alder og fysiske forutsetninger.

Bjarne M Nes, Post Doktor ved CERG