A Journey to Hell and Back: Man in Extreme Environments

Man in Extreme environments 2015 Justin Jonesy«A Journey to Hell and Back» is the name of the unsupported expedition to the South Pole and back, carried out by Justin Jones and James Castrission. December 18th they told their breathtaking story during our event «Man in Extreme Environment» at Brukbar/Blæst in Trondheim. Who would believe that two guys from Australia would be the first persons ever managing this? It’s a saying that Norwegians are born with skis, but Australians for sure aren’t. They skied for the very first time 15 months before the expedition started.

In fact, a Norwegian, Aleksander Gamme, could have beaten the Justin Jones and James Castrission, but he waited for the Australians three kilometers before the finish line, so they all could cross it together. Great sportsmanship from our own Aleksander Gamme.

Emil Eide Erikssen was also on stage telling his story of rowing across the Atlantic Sea. An impressing story about two years of preparing, sore buttocks, courage, and battling the harsh sea.

Three fantastic men on stage with impressive, entertaining and inspiring stories to tell, made this a great night to remember. Thank you Cas, Jones and Emil!

 

Advertisements

Økt kondisjon hjelper mot helseskadene fra stillesitting

Front page of Adresseavisen 7. December 2015 CERG forsker Javaid NaumanDet er nå nok av bevis for at langvarig sitting øker forekomsten av sykdommer som hjertesykdommer og diabetes. Noen kontorarbeidere som også sitter ved pendling kan sitte i opptil 13 timer daglig, og forskning viser at sitting dreper flere mennesker enn røyking.

Adresseavisen: Sitting er farling – hvis du ikke trener

En analyse av 26,483 (14,209 kvinner) friske nordmenn, viste at de som satt mer enn sju timer daglig økte risikoen for hjertesykdom med 35 prosent. For hver ekstra time med stillesitting økte risikoen med 5%. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Medicine and Science in Sports and Exercise (MSSE).

Continue reading

Sikrer gamle blodprøver for fremtidas forskning – millionstøtte til CERG

CERG gruppebilde med hele forskningsgruppen Foto: BERRE ASCERG har fått millionstøtte fra Felles forskningsutvalg for St.Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU til to viktige prosjekter.

SMARTEX BioBank får en million kroner for 2016-17. Målet er å sikre at blodprøver og undersøkelser som allerede er samlet inn, kan komme til nytte i nye prosjekter for å bedre behandling og diagnostikk av hjertesvikt. Det unike materialet stammer fra 215 pasienter som deltok i en europeisk multisenterstudie som ble ledet av professor Øyvind Ellingsen og forsker Trine Karlsen ved Hjertemedisinsk Klinikk og Institutt for sirkulasjon og bilde-diagnostikk.

– Dette er en fantastisk mulighet til å få ny kunnskap om virkningen av trening ved hjertesvikt som blant annet vil komme pasientene til nytte gjennom Kompetansesenteret Trening som medisin ved St. Olavs Hospital, sier Ellingsen.

Les også: Lagret for fremtiden

Det andre prosjektet som har fått i underkant av en million i støtte er vår store studie på trening og eldre, Generasjon 100.

– Vi har fått finansiering til en ingeniørstilling som kan bidra til tre-års datainnsamling i Generasjon 100. I tillegg fikk vi midler som skal brukes til å dekke driftsutgifter i studien. Tildeling betyr enormt mye for oss, dette gjør at vi kan gjennomføre testing og trening i Generasjon 100 som planlagt, sier leder av studien forsker Dorthe Stensvold.

Les også: Fra håndballspiller til forskertalent

Les alle blogginnleggene fra Generasjon 100 her!

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig i CERG

CERGs Movember treningsprogram

Ulrik WisløffMovember er her og tiden er igjen inne for å sette fokus på prostatakreft og mannehelse. Trening både forebygger kreft og bør ha en viktig plass i både i behandlingen og rehabiliteringen av kreftsykdom. I år kan man derfor delta på en ny måte gjennom kampanjen Move som oppfordrer folk til å være aktive. Kom igang med treningen med vårt 4-ukers Movember-program som du finner lenger ned i dette innlegget!

Bli også med å kåre Norges sprekeste fylke her!

Find the Movember fitness program in English here!

Continue reading

Hvordan får vi folk aktive og kan trening påvirke utviklingen av Alzheimer? Milliontildeling til CERG

Intervalltrening ute med deltakerne i forskningsprosjektet Generasjon 100I går ble det klart at vi i K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG) får midler til to viktige prosjekter gjennom Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU. Forsker Bjarne Nes får millionstøtte over fem år til flere prosjekt, og Atefe Tari får midler til et doktorgradsprosjekt på sammenhengen mellom trening og Alzheimer.

– At vi fikk midler til å gjennomføre disse prosjektene var en veldig gledelig nyhet å få. Forskningshverdagen er nå en gang sånn at man bruker veldig mye tid på å planlegge spenstige prosjekter som gjerne strekker seg langt fram i tid, mens realiteten er at midlene man har tilgjengelig ikke er i nærheten av å dekke behovet. Det var derfor viktig både for meg selv og gruppa at vi får finansiering til å gjennomføre det vi har tenkt, sier Bjarne Nes.

Continue reading

Begrenser venene kondisjon hos friske og hjerte-kar pasienter?

Disputas Ingeborg Megård LeinanBlodårene våre blir mindre elastiske når vi bli eldre og når vi får hjertesykdom. Stive blodårer kan gi høyt blodtrykk og er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom. Dette er godt studert i arterier, mens den venøse delen av blådåresystemet vårt er lite undersøkt. Vi vet at friske personer med normal kondisjon har god elastisitet i vener i beina, mens personer med hjertesvikt og redusert kondisjon har mindre elastiske vener. Det er uklart om elastisitet i vener har betydning for kondisjon, og om blodvolum påvirker elastisiteten i venene hos friske og pasienter med hjertesykdom.

Målet med doktorgraden er å undersøke hvordan alder, kondisjon, koronar hjertesykdom og blodvolum påvirker blodårefunksjon i venen i armene. I tillegg ønsket vi å undersøke om seks uker med trening med moderat og høy intensitet ville forbedre blodårenes elastisitet.

Continue reading

Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

Simona Salerno Foto: Berre ASÅ leve så lenge som mulig: er det ikke det vi alle ønsker? I dyreriket er det en interessant omvent sammenheng i forholdet mellom hjertefrekvens og levealder. For en 177 år gammel Galapagos-skilpadde med en hjertefrekvens på seks slag i minuttet, vil den to år lange levetiden til en mus med en hjertefrekvens på 450 slag i minuttet være kun et øyeblikk.

Generelt er det en “regel”: jo raskere hjertefrekvens jo kortere levetid. Den umiddelbare konsekvens av denne “regelen” er at det totale antall hjerteslag i en levetid er tilnærmet konstant og lik hos de fleste dyrearter. Det eneste unntaket er … mennesket! Ifølge “regelen” skal leve ikke leve lenger enn i cirka 30 år, noe som faktisk var vår levealder langt tilbake i tid. Vi takker oss selv og den fremgangen vi har gjort i medisinsk vitenskap for at vi lever nesten tre ganger lenger enn vi burde. I realiteten er det jeg til nå har kalt en “regel” grove beregninger. Flere faktorer påvirker hvilemetabolismen og hjertefrekvensen og må tas med i betraktningen.

Men faktum er fremdeles at vi har en begrenset mengde energi tilgjengelig for å få oss fra fødsel til død.

Continue reading