31.august-4.september deltok representanter fra CERG på den årlige konferansen arrangert av European Society of Cardiology (ESC), en av de aller største konferansene innen hjertemedisin. Her møtes leger og forskere fra alle verdens kanter, fra Israel til Equador, fra Australia til Russland, -og fra Norge, for å få med seg det aller nyeste innen forskning og behandling av hjertesykdom. Over 20 000 deltakere fylte opp det store konferansesenteret RAI i Amsterdam.
Årets konferanse var lagt til Amsterdam.
Under en slik konferanse holder anerkjente hjerteleger og -forskere forelesninger hvor de oppsummerer og diskuterer hva som er nytt innenfor mangfoldige tema, og hva de mener er best mulige måte å diagnostisere, behandle eller forebygge de forskjellige tilstandene. Samtidig er det mange kortere innlegg hvor nye forskningsresultater presenteres, hvorpå forskeren må besvare kritiske spørsmål fra andre eksperter innen området. Under andre møter blir interessante eller lærerike pasienthistorier presentert, hvor et panel av eksperter innenfor temaet diskuterer hva de ville gjort likt eller annerledes, og gir anbefalinger til salen. Under alle disse forskjellige foredragene kan personer fra salen stille spørsmål ved det som blir presentert, og diskutere med foredragsholderne. I tillegg til alt dette, er det også ei stor utstilling hvor det henger hundrevis av plakater. Dette er plakater som kort beskriver forskningsprosjekt, og hvor en kan ta en prat med forskeren som utførte studien.
På en slik tilstelning kan en lære mye av å høre på refleksjonene til den fremste ekspertisen innen hjertehelse, og det er så mye som foregår samtidig at en alltid finner noe interessant å gå på. Samtidig er det en unik mulighet til å lære noe om helt nye tema som en ikke selv jobber med, og til å treffe kolleger fra andre land, og av og til finne nye samarbeidspartnere.
Andre konferansedag presenterte Siri Marte Hollekim fra CERG sin studie om trening ved høy versus moderat intensitet hos pasienter med diabetes type 2 og nedsatt (diastolisk) hjertefunksjon. 47 deltakere trente i 12 uker, og hjertefunksjon ble undersøkt med ultralyd av hjertet. I tillegg ble det gjort tester av maksimalt oksygenopptak. Man fant da bedret hjertefunksjon blant de som hadde trent høyintensitetstrening, men ikke blant de som hadde trent på moderat intensitet.
Av andre temaer kan nevnes nye retningslinjer for diagnostikk og behandling av hjerte-karsykdom, som er et av de årlige høydepunktene under konferansen. Over lengre tid har en gruppe av verdens fremste eksperter jobbet med å revurdere og forbedre dagens retningslinjer, som følges av de fleste leger og forskere i de fleste land verden over. Generelt kan det sies at man anbefaler en noe mer konservativ tilnærming når det gjelder både valg av behandling, og hvorvidt det skal behandles utover livsstilsendringer. Dette ble grunngitt i at det forelå for lite/dårlig bevis på at det var nyttig å behandle i enkelte av situasjonene hvor behandling tidligere var anbefalt.
Pacemaker uten ledninger, og så liten at den kan settes direkte inn i hjertet via blodårer, er en viktig nyvinning. Ledninger kan i verste fall gi komplikasjoner som infeksjoner, eller at den perforerer og går ut av hjertet. En mini-pacemaker, ikke særlig større enn en stor vitaminpille, har blitt suksessfullt utprøvd hos sau. Menneskeforsøk forventes å starte senere i år.
En svensk studie reiste spørsmål om screening for atrieflimmer blant eldre. Man fant at massescreening av eldre kan oppdage omtrent 5% av uoppdaget atrieflimmer, og med påfølgende forebyggende behandling med blodfortynnende medisiner kan forekomsten av hjerneslag reduseres med så mye som 70% hos disse. Det ble dermed funnet å være nyttig og kost-effektivt med screening, og kan være noe som bør studeres nærmere.
Fra et av foredragene
Gir utholdenhetsidrett økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser? Dette har i det siste vært i media også i Norge, men det er faglig uenighet omkring dette temaet, og selv om noen studier har funnet økt risiko for rytmeforstyrrelser blant de som driver med utholdenhetsidretter (både unge og eldre), er det også studier som ikke har funnet økt risiko. Dette ble debattert blant ledende eksperter på området, og selv om det var uenighet, virker det som om langvarig trening på høy intensitet i store mengder øker risikoen for en vanlig rytmeforstyrrelse (atrieflimmer). Dersom en følger dagens anbefalinger om fysisk aktivitet, som er svært mye lavere enn mengden trening blant nevnte idrettsutøvere, er det trolig ingen økt risiko, faktisk virker det tvert om som om utholdenhetstrening kan bedre plagene hos de som allerede har hjerteflimmer ved å senke hjertefrekvensen. Uansett er fysisk aktivitet vist å ha en stor betydning for å senke risiko for hjerte-karsykdom (som f.eks. hjerteinfarkt), som er den sykdommen som årlig tar flest liv. En bør heller ikke glemme at hjerteinfarkt øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser i betydelig større grad enn hard trening. Derimot mener man at de som trener mye, også de som trener hard utholdenhetstrening over lang tid, har lavere risiko for hjerte-karsykdom generelt. Det er også enighet om at fysisk aktivitet bedrer overlevelse totalt, og dermed forlenger livet, selv om trening i ekstreme mengder ser ut til å kunne øke risikoen for atrieflimmer.
David Wood foreleste om overlappingen mellom medisin og politikk – til syvende og sist et av de viktigste av alle nisjetemaene på konferansen. Det er nok ingen tvil om at forebygging, ikke bare av hjerte-karsykdom, men sykdom generelt, er det beste alternativet framfor behandling, både på individnivå og for samfunnet. Her er det tydelig hvordan medisin går over i politikk – vi kan for eksempel nevne røykelov og insentiver for å promotere fysisk aktivitet. Men kanskje aller viktigst er et godt offentlig helsetilbud for alle, som er av stor betydning for å forbedre helsen i befolkningen. Og i motsetning til det som ofte blir hevdet: det er også det billigste!
Mens vi likevel beveger oss så vidt innom helse og politikk: Forventet levealder synes å øke i takt med minkende sosioøkonomiske forskjeller innad i en befolkning. Dette er vist både historisk og samtidig, i samfunn fra alle verdens kanter, uavhengig av landets samlede økonomi. Det vil si at fattige land med små forskjeller mellom folk, har høyere forventet levealder enn rike land med store sosioøkonomiske forskjeller. Det er altså ikke nødvendigvis helsepolitikk som er viktigst for folks helse, men samfunnspolitikk er den grunnleggende helsefremmende, eller helseskadelige steinen i medisinen.
Viktig med påfyll av god mat og drikke for å holde konsentrasjonen oppe.
Et annet tema var plutselig hjertedød blant idrettsutøvere, og diagnostisering av forskjellige sykdommer som kan disponere for dette. Det ble oppsummert hvordan en kan skille ut muligens skumle tilstander fra friske. EKG kan nemlig se unormalt ut hos godt trente, mens det egentlig er et tegn på et godt og sterkt hjerte. Det er nyttig å vite hva som kan være normalt hos idrettsutøvere selv om det kan tyde på sykdom hos utrente, og hva som skal gjøre en bekymret over at det er fare på ferde.
Alt i alt ga konferansen nyttig innsyn i hva som rører seg på kardiologifronten – og kanskje ideer til fremtidige prosjekter?
Ida Beate Øyen Østhus, forsker ved CERG.
Like this:
Like Loading...
We all know that a sedentary lifestyle is unhealthy and that we should be physical active. However, why is that? Why does evolutionary biologist describe natural selection as survival of the fittest meaning that the “fit” has a greater probability for survival than the “unfit”. Under follows a brief and simplified history lesson on why we become “born to be active”.
In June this year, in Cancun Mexico, the International Ski Federation will decide who will host the Nordic World Ski Championships in 2021. Together with Oberstdorf (Germany) and Planica (Czech republic) our hometown Trondheim is official applicant city. Next year it is twenty years since Trondheim hosted the successful 1997 Championships in Nordic disciplines.
On our website we have 
Cardiac Exercise Research Group 