Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Linda ErnstsenMange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Continue reading

CERG i japansk løpemagasin

Det japanske løpemagasinetRunning style” har to sider om 4×4 intervalltrening basert på forskningen vi gjør henne på CERG i sin siste utgave. Shigenori Ito, som besøkte oss i september i fjor, er intervjuet i saken.Article about 4x4 intervall training in japanees running magazine Running Style

Les også: Tar 4x4 til Japan

Siden mitt fantastisk besøk til CERG i september i fjor, har jeg studert høyintensitets intervalltrening (HIT) og ønsker nå å spre HIT i hjerterehabilitering og sportsmedisin i Japan. Denne artikkelen i det populær japanske magasinet er det første skrittet. Artikkelen handler om at økt maksimalt oksygenopptak (VO2max) med 4×4 HIT er en gunstig måte for nybegynnere til å forbedre sin kondisjon. Å vite makspuls kan være svært viktig, og ved hjelp av CERG sine kalkulatorer for VO2max og makspuls kan folk enkelt finne ut av dette , Sier Ito.

Finn vår Makspulskalkulator og vår kondiskalkulator våre nettsider her!

 

Hva er optimal intensitet, mengde og type trening?

Foto: iStock“Optimal intensitet, mengde og type trening for optimal effekt?” Det var tema for paneldebatt under NIH sin årlige Fitness convention som ble arrangert 14.-16. november. Vår forsker Dorthe Stensvold satt i panelet sammen med  Anne Mette Rustaden, Jostein Hallén, Knut Jæger Hansen og Sigmund ApoldAasen.

Blant deltakerne på konferansen var det mange som jobbet med trening blant annet som instruktører og personlige trenere, i tillegg til andre som er interessert i trening.

“Vi var vel alle enige om høyintensitetstrening gir større helsegevinst enn trening av mer moderat karakter”, sier Stensvold i etterkant av debatten.

Continue reading

Råskinn på vei mot 100

Høsten har for alvor innhentet oss her i Trondheim, og vi i Generasjon 100 kjører på med spinning innendørs for å holde formen ved like. I løpet av 45 minutter får vi gjennomført ei knallgod treningsøkt basert på prinsippet 4×4 intervalltrening. Kanskje det kan være noe å teste ut denne helgen?

Se instruksjon her!

Les også: Stadig flere nordmenn blir 100 år!

Vil med dette bildet fra trening på Dragvoll tidligere i høst, ønske alle lesere, og ikke minst dere flotte og spreke deltakere i Generasjon 100 ei riktig god helg! Takk for fantastisk innsats på spinning denne uken, dere er helt rå! Sandra Amalie Dybos, ingeniør hos CERG Treningsøkt i forskningsprosjektet Generasjon 100

Er du sprekere enn ei labrotte?

Kondistesting under Ungdommens forskernatt 2014.Read this post in English here!

Det var spørsmålet våre stipendiater stilte videregåendeelever under ungdommens forskernatt på realfagsbygget, Gløshaugen sist fredag. Dette er et arrangement under forskningsdagene, en årlig festival hvor forskjellige forskningsinstitusjoner er invitert til å vise fram sitt arbeid. Før helga samlet hundrevis av videregåendeelever seg på realfagsbygget for å besøke forskere fra NTNU på ulike stands. Her var d et alt fra flyvende droner til tre stykker fra CERG med en treningssykkel og utstyr for å måle oksygenopptak.

Continue reading

Er det verdt å bære en flaske rødbetjus opp i høyden?

Beetroot juice. By  Saaleha Bamjee https://www.flickr.com/photos/saaleha/7403823962/  CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/Read this post in English her!

Skippern blir supersterk av å spise spinat. Er det bare fiksjon eller finnes det en vitenskapelig forklaring bak?

Continue reading

I superform med parykk og paraply

– Kom igjen Eskil!

Fire lagkamerater og daglig leder på  NextMove kjernefasilitet, Arnt Erik Tjønna, roper til Eskil Svensson som sliter alt han kan på tredemølla.

– Ikke gi deg enda, roper lagleder Lennart Hansson.

Men nå har Svensson nådd maks og må stoppe.

St. Olavsloppet preger snart veiene mellom Trondheim og Østersund og vi på CERG stiller til løpefest for tredje gang. Et lag som tar ordet «Løpefest» mer alvorlig enn andre er det svenske laget «Kung Sture». Ledet av «Rosapanternspringer» Lennart Hansson er de mer opptatt av å lage nettopp fest og god stemning langs løypa enn av resultater. Da vår sjef Ulrik Wisløff tok igjen Anton Sortelius under fjorårets løp, slo Sortelius opp en paraply over hodet på Ulrik og løp sammen med han. De har vekslet med bilderammer, løpt i kjole og tatt seg et bad underveis i etappen. De regner med at de taper 1-1,5 time per dag på å lage show og prate med folk underveis. «Kung Sture» ble fort vårt favorittlag, og i fjor inviterte vi dem til å ta en kondistest på NextMove kjernefasilitet før årets løp.

Les også: St. Olavsloppet – slik gikk det til slutt

For «Kung Sture» ser nemlig også ut til å være i superform. I fjor løp vi 35 minutt raskere enn dem med 29 menn og kvinner på laget og uten show til hver eneste veksling. De løp med seks mann…

I år er de fem menn på laget. Fire har kjørt hele veien fra Göteborg, mens femtemann kommer fra Østersund. De løper fort et par mil hver om dagen, men det er altså ikke et godt resultat ved mållinja som motiverer denne gjengen.

– Å oppleve at folk heier deg frem langs løypa er som dop, smiler Hansson.

Les også: Konkurranseløping – Det er farlig det!?

Han har selv løpt St. Olavsloppet i 15 år med ulike lag, og løper en rekke konkurranser hvert år. Rosapanterspringeren ble født da han veddet mot en kompis på at det var lett å få bilde av seg selv i avisa. Dette var på 80-tallet, og han stilte til start i et løp med en rosa panter på ryggen. Han fikk bilde av seg selv i to aviser, men den viktigste oppdagelsen var at han fikk masse positiv oppmerksomhet fra folk langs veien, og siden da har det blitt utallige kostymer, og det skal alltid være noe nytt.

– Så vi får se hva vi finner på i år, sier han.

Både Svensson og lagkamerat Daniel Petterson er gjennomsvette. Tjønna er fornøyd. Testene viser at begge har nådd maks. De fikk et kondistall på henholdsvis 64 og 67 (maksimalt oksygenopptak målt i mL · kg-1 · min-1). Om ikke helt på nivå toppidrettsutøverne, så er de to meget godt trente mosjonister.

Les også: Er det helsefremmende å delta i Birken?

Vi ser frem til å møte «Kung Sture» igjen i løypa under årets løp som starter i morgen, onsdag 24. juni!

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

Er spinning smartere enn å trene med vekter?

Hvem som helst kan stille spørsmål til forskereDet medisinske fakultet ved NTNU på fakultetets blogg. Nå har det kommet inn et spørsmål til oss på CERG og vi ønsker å dele dette spørsmålet og svaret også med dere som leser vår blogg:

JonasGS5

Spørsmål:

Jeg har en kommentar til kondiskalkulatoren deres; den tar ikke hensyn til hvor lenge man har vært i aktiv mosjon/trening. Har jeg trent for eksempel seks uker middels hardt, vil jeg få en VO2 verdi. Har jeg trent 20 år, vil jeg få samme verdi. Ca 20 år bortkastet altså. Trener jeg f eks seks uker per år, får jeg samme VO2max som om jeg trente hele året. Stemmer dette?

En annen sak med henhold til treningsintensitet; etter 60 minutter intens spinning er jeg supersvett og sliten, og dette gir bra utslag på kalkulatoren. Men dette synes jeg er ganske ensidig trening. Jeg foretrekker variert trening med vekter og øvelser på matte, samt tredemølle, i sum er ikke dette så intenst som spinning, og gir mindre utslag på kalkulator. Er kun spinning smartest?

Hilsen Terje Lie

Prøv vår kondiskalkulator selv her!

Svar:

Hei!

Det er riktig at vi ikke så langt kan fange opp variasjoner i treningsvaner over tid. For mest nøyaktig resultat bør du derfor legge inn hvordan du i gjennomsnitt har trent over en lengre tidsperiode. Men vi jobber med saken og tror vi framtiden kan være i stand til å predikere endring i VO2max over kortere tidsrom, som følge av trening.

Når det er sagt er VO2max et mer stabilt mål på kondisjon og hjertehelse enn selvrapportert fysisk aktivitet, nettopp fordi aktivitetsnivået vårt normalt varierer mye mer og kan være vanskelig å rapportere nøyaktig. Finn gjerne et sted som tester VO2max direkte på tredemølle dersom du vil bruke dette til måle effekten av treningen din over kortere perioder, men vær obs på at det kan koste en del.

Bjarne Nes. Foto: Berre AS

Når det gjelder treningsintensitet er kanskje spinningen “smartest” i form av at den gir størst forbedring i VO2max per tid investert. Men jeg synes likevel du skal fortsette å trene variert av flere grunner. For det første er det større sjanse for at du fortsetter å trene dersom du gjør noe du er motivert for, husk at treningsvanene helst skal vare livet ut. For det andre er muskelstyrke, bevegelighet etc. andre viktige helseparametre som i likhet med VO2max må vedlikeholdes, spesielt etter hvert som man blir eldre. Alle bevegelsesformer der du bruker store muskelgrupper (som løp og gange i motbakke, ski, sykkel, roing osv.) og får opp pulsen, er også gode kondisjonsaktiviteter! Og kan gjennomføres etter samme mal som en spinningøkt (og du kan styre musikken selv!). Få gjerne litt frisk luft og naturopplevelser med på kjøpet!

Bjarne Martens Nes, Postdoktor ved CERG

Testes før Jentebølgen

– Å komme i gang med treningen etter svangerskapet gikk greit, men jeg føler at jeg har stagnert. Jeg håper dette kan være det lille sparket jeg trenger for å få til å trene riktigere, sier Thea Foss Bækkevold.

Thea Foss Bækkevold får testet formen på CERGs treningslab før hun skal i gang med opptrening mot DNB Jentebølgen. Foto: Erlend Ekseth/3T

Thea Foss Bækkevold får testet formen på kjernefasiliteten NeXt Move før hun skal i gang med opptrening mot DNB Jentebølgen. Foto: Erlend Ekseth/3T

Før påske fikk hun formen testet av CERGSs avdelingsingeniør Trude Carlsen på kjernefasiliteten NeXt Move, og de neste seks ukene skal hun få tett oppfølging fra 3T på veien mot DNB Jentebølgen den 3. juni.

Foto: Erlend Ekseth/3T

Foto: Erlend Ekseth/3T

3T arrangerer felles løpetreninger en gang i uka frem mot løpet, den første er i dag 22. april. I fjor arrangerte de også fellestreninger frem mot DNB Jentebølgen, og 40 damer møtte opp på første trening. Dette er et lavterskeltilbud for alle, og de som ikke er medlemmer av 3T kan kjøpe tilgang på akkurat disse treningstimene. Avdelingsingeniør på CERG og instruktør på 3T Pirbadet, Trude Carlsen og Mathias Brobakken fra 3T Pirbadet er instruktører på fellestreningene.

Les også: Pulsklokke – et must eller mareritt?

Bækkevold skal delta på alle fellestreningene, og er i tillegg trukket ut til å få en time med personlig trener i uka frem mot løpet. Hun vil også få oppfølging på løpsteknikk og råd om hva annet hun bør gjøre for å stå best mulig rustet til gjennomføring av løpet. Etter treningsperioden skal hun testes på nytt for å se hva treningen har gjort med formen.

– Å teste formen var artig. Jeg hadde ingen forventninger til hvor jeg skulle ligge, men det blir interessant å se hvordan formen er når treningsperioden er over, sier hun.

Test deg selv med CERGs kondiskalkulator her.

– Vi testet maksimalt oksygenopptak som er et mål på hennes kondisjon og arbeidsøkonomi hennes, altså hvor mye energi hun bruker på å utføre et bestemt arbeid, forteller Carlsen.

Bækkevold løp på tredemølle med to prosent helling i åtte km/t. Mens hun løp ble oksygenopptaket hennes målt. Etter seks uker skal hun altså testes på nytt.

– Det er mulig å få endring på seks uker, men det kommer an på treningsopplegget, sier Carlsen.

Hun forteller at Bækkevold i utgangspunktet er i ganske god form.

Les også: Hvordan bør man kombinere styrke- og utholdenhetstrening?

 Foto: Erlend Ekseth/3T

Foto: Erlend Ekseth/3T

Øyvind Mittet hos 3T forteller at de ønsker å teste Bækkevold før og etter treningsperioden for at både hun og andre medlemmer skal få se at det er fullt mulig å få signifikante resultater selv på seks uker.

– Dette øker også motivasjonen til Thea til å gi jernet under treningsperioden og fortsette treningen i etterkant, sier han.

Les også: Aldri for sent å begynne å trene – eller?

I ukene frem mot løpet skal også Bækkevold blogge, på 3t.no kan du følge hennes innlegg.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

 

 

 

Pulsklokke – et “must” eller mareritt?

På NRKs nettsider kunne man tirsdag, 28.01.14, lese om en lege i Stavanger som gikk ut og advarte folk mot bruken av pulsklokke. ”Pulsklokke har ført til mye ekstraarbeid hos oss i helsevesenet” sier legen. I artikkelen forklarte han at det for tiden strømmer inn henvendelser fra folk som er bekymret over målingene sine. Det han derimot ikke sier noe om, er de positive effektene pulsklokka har hatt på folkehelsen i Norge.

Etter flere år i treningssenterbransjen har jeg møtt mye folk, med ulik form, kunnskapsbakgrunn og ulike intensjoner for bruk av pulsklokke. Som eksemplifisert i den nevnte artikkelen , er det noen som synes estimatet av forbrente kalorier er mest interessant. Faktisk er det hovedmotivasjonen for veldig mange! Det å kunne tallfeste et resultat av treningen kan for mange øke lysten til å trene mer og gjøre at man bevarer treningsmotivasjon på lenger sikt.

Man som sjekker pulsen med pulsklokkeI dag leveres stadig flere pulsklokker med GPS. Ved hjelp av GPS kan man få oversikt over distanse, hastighet og høydemeter under og etter en treningsøkt. For mange er dette også en viktig motivasjonsfaktor. Har man en fast joggeløype, og tiden krymper over en periode, er det et tegn på forbedret form. Andre trener eksempelvis en viss tid, og hvis man løper eller sykler en større distanse på samme tid, øker også treningsmotivasjonen for noen.

Enkelte har også, ved bruk av pulsklokke, registrert store svingninger i målingene, oppsøkt lege og fått konstatert hjerteflimmer. Med andre ord, pulsklokka er et redskap som tjener flere formål, muligens også til å bidra til tidlig diagnostisering av hjerteflimmer. Spørsmålet er vel heller hvor oppdaterte enkelte fastleger er hvis de ikke har kunnskap til å vurdere om pasientenes mistanker er reelle, eller om det er falske alarmer?

Hovedformålet med pulsklokke er likevel intensitetsstyring. Som mange vet, anbefaler vi i 4×4-intervall en konkret pulssone (85-95% av makspuls) her ved NTNU. Hvis man har målt sin egen maksimale hjertefrekvens kan man enkelt finne intensitetssonen man bør holde seg innenfor. Det må heller ikke være intervalltrening. For de som trener mye, og har spesifikke intensitetssoner de ønsker å ligge i, så er pulsklokken et fint redskap som forenkler gjennomføringen av både rolige og harde treningsøkter.

På toppen av det hele er også pulsklokke godt egnet til å måle hvilepuls. Hvilepuls er vist å være et viktig klinisk mål på å si noe om fare for hjerte- og karsykdom og tidlig død. En annen tanke er at variabilitet i pulsmålinger ikke er uvanlig hvis man trener med andre som også bruker pulsklokke. Årsaken til rare pulsdata kan noen ganger rett og slett skyldes teknisk svikt.

Nå er ikke dette et forsøk på å selge inn pulsklokker hos dere som ikke har det, men heller poengtere at jeg tror det pulsklokka bidrar til å tjene folkehelsen gjennom økt motivasjon for mange, også kompenserer for utgiftene den eventuelt påfører det norske helsevesen. Folk har blitt mer proaktiv for sin egen helse takket være pulsklokka, og det tjener det norske samfunnet på. Dokumentasjon sa du? Nei, det har jeg ikke, så det får bli ord mot ord denne gangen!

Henning Ness, Stipendiat i CERG