Hjemmetrim ved hjertesvikt?

People exercising on bicycles and treadmills in a gymInstruksjon og veiledning via internett kan være et godt tiltak for pasienter som trenger et tilrettelagt tilbud for fysisk aktivitet. Særlig der det er lang reisevei til nærmeste treningssenter.

Flere gode undersøkelser har vist at regelmessig fysisk trening har god effekt ved kronisk hjertesvikt. Hjertetrening inngår i europeiske retningslinjer for behandling. Likevel gjennomfører bare et mindretall treningsprogram i henhold til anbefalingene. Dette skyldes delvis at personer med hjertesvikt har begrenset fysisk kapasitet. Mange har nedsatt funksjon på grunn av andre sykdommer og høy alder. Det blir rett og slett for slitsomt å komme seg til et sted hvor de kan trene under kyndig veiledning. Dessuten er det kjent at bare et fåtall klarer å vedlikeholde anbefalingene om økt fysisk aktivitet etter gjennomført treningsprogram.

Continue reading

Advertisements

Kan trening redusere sykdom i hjertets blodårer?

Elisabeth Vesterbekkmo. Foto: BERRE ASTrange årer og innsnevringer er behandlet. Brystsmertene er borte, men sykdommen et faktum. Du har blitt en pasient. Hva nå?

Overgangen er for mange stor og medisinlisten ofte større. En håndfull tabletter skal svelges daglig, ofte på ubestemt tid og for mange livet ut. Alternativer etterspørres. Finnes de?

Sykdom i hjertets kransårer utgjør den største sykdomsgruppen innen det hjertemedisinske fagfeltet.  Bedre forebygging og behandling har redusert dødeligheten, men tilstanden representerer fortsatt en av de vanligste dødsårsaker både her i Norge og globalt.

Continue reading

Usikkerhet gjør folk inaktive etter hjertesykdom – alle bør få rehabilitering

Gå tur (Illustrasjonsfoto: Istock)Rehabilitering (trening og opplæring) anbefales alle pasienter med stabil hjertesykdom, og ved St.Olavs Hospital har hjerterehabilitering vært et tilbud i over 30 år. Under kyndig veiledning får pasientene testet grensene gjennom effektiv utholdenhetstrening og kjent på hva kroppen faktisk tåler av belastning, og dette er ofte starten på en livsstilsendring for mange. Vi vet at deltakelse i hjerterehabilitering bidrar til færre reinnleggelser på sykehus og reduserer dødelighet, men dessverre er det fremdeles mange hjertepasienter som mangler tilbud eller av andre årsaker ikke har/får mulighet til å delta i rehabilitering.

Continue reading

Disputas 5.des – hjemmebasert versus veiledet trening for hjertesyke

I en bloggpost fra tidligere i år skrev stipendiat i CERG, Inger-Lise Aamot, om sin egen studie om rehabilitering etter hjertesykdom. Studien ble publisert i European Journal of Preventive Cardiology ogviste at intervalltrening i en klinisk sammenheng er både gjennomførbart og effektivt med tanke på å øke oksygenopptak. 90 pasienter trente etter intervallprinsippet, enten på sykehus eller hjemme. Intensiteten ble styrt ved hjelp av pulsklokker. Resultatene viste at frafallet var beskjedent og knyttet til ortopediske eller medisinske årsaker (83 av 90 fullførte 12 uker med intervalltrening 2 ganger i uka), alle pasientene trente på ønsket intensitet (gjennomsnittlig 90 % av maksimal hjertefrekvens) og oksygenopptaket økte med 10 % (tilsvarende 3,5 ml/kg/min) for hele gruppa sett under ett. Konklusjonen ble at intervalltrening er effektiv, vel tolerert og gjennomførbar i en klinisk sammenheng til stabile hjertepasienter.

19

Hjertepasient på tredemølle på treningslaben vår.

Hjemmetrening kan være et godt alternativ dersom man ikke ønsker eller har mulighet til å delta i et rehabiliteringsprogram på sykehus, men dette forutsetter oppfølging av kompetent helsepersonell og motivasjon for å trene. Faktisk fant Aamot at ved testing etter ett år hadde de som trente hjemme i den første treningsperioden på 12 uker, i større grad opprettholdt en aktiv livsstil enn de som hadde trent i klinikken.

Inger-Lise Aamot disputerer med avhandlingen Feasibility of high-intensity interval training in cardiac rehabilitation torsdag 5.desember. Praktiske detaljer rundt disputasen finner du her.

Beskyttar aerob kapasitet mot infarkt?

Dei fleste er vel etterkvart klar over at auka fysisk aktivitet er ein av dei avgjerande livsstilsendringane for å betra den generelle helsa. I løpet av dei siste tiåra har ein etterkvart fått tydelig stadfesta at aerob kapasitet målt som maksimalt oksygenopptak er ein av dei meir sentrale faktorane for å redusere risikoen for hjerte og karsjukdom. Spesielt dersom ein er i risikosona eller i yttarste høve allereie har etablert hjerte og karsjukdom, så er det å auke kondisjonen viktig i forhold til langtidsutkome.

Sjølv om fysisk aktivitet og trening er sentralt for å auke den aerobe kapasiteten, så er det genetiske materialet ein har med seg ein viktig del av den einskilde sin kondisjon og fysiske helse. Nedarva genar er estimert til å bestemme omtrent halvparten av den maksimale aerobe kapasiteten. Dette kjem vel på ingen måte overraskande på folk vil eg tru, sidan dei fleste sikkert har ein kjenning som held seg både slank og sprek utan å ha noko spesielt interesse for verken kosthald eller trening. Kva er vel ikkje meir irriterande enn å bli grundig slått i Birken av naboen som knapt har bevegd seg utanfor stovedøra, medan du har lagt ned utallege treningstimar i årevis?

treningSjølv om ein er i bra form og har ein aktiv kvardag med trening, kan ein likevel ikkje vere 100 % sikker på å unngå hjerteinfarkt. I denne samanheng har imidlertid ein rekke studiar vist at fysisk trening i forkant av eit hjerteinfarkt gir ein betydelig beskyttande effekt, mellom anna med betydelig mindre infarktområde, generelt betre hjertefunksjon i etterkant samt tydelig auka overleving og betra langtidsprognoser. Så ingen grunn til å droppe treninga!

Kva så med medfødt kondisjon? Me veit jo at dersom ein er fødd med ”gode genar” så har ein mindre risiko for å få hjerte og karsjukdomar- så ja, nokon er meir heldige med tildeling av mor og far! Men er desse med medfødt god aerob kapasitet meir beskytta dersom ein først får eit infarkt? Dette var eit spørsmål me stilte oss for ei tid tilbake. I ein nyleg publisert artikkel gjennomførte me eit studie med ein eksperimentell modell på rotter der me såg på om individ med genetisk medfødt høg kondisjon hadde betre beskyttelse mot infarkt i forhold til individ med medfødt låg aerob kapasitet, overvekt og ein rekke andre risikofaktorar for hjerte og karsjukdom. Overraskande nok viste det seg at dei med medfødt god kondisjon på ingen måte var beskytta mot infarkt og opplevde dei same negative endringane i hjertefunksjon. Studiet tyda difor på at den beskyttande effekten som god kondisjon har, i stor grad er på grunn av forsvarsmekanismane som er bygd opp gjennom trening, og ikkje på bakgrunn av medfødde eigenskapar.

Trening er difor viktig for å både å redusere risikoen for hjerteinfarkt for å bygge opp forsvarsmekanismar dersom uhellet likevel er ute. God trening!

Morten Andre Høydal, Nasjonalforeningen for folkehelse og post doc ved CERG.

Kan trening fungere som medisin etter hjerteinfarkt?

Ved etablert hjertesykdom er det viktigere enn noen gang å være fysisk aktiv og trene regelmessig. Strukturert trening (hjerterehabilitering) etter et hjerteinfarkt er dokumentert å redusere dødelighet og reinnleggelser på sykehus sammenlignet med de som ikke har trent. Å være i god form, det vil si ha et høyt oksygenopptak, er direkte relatert til risiko for tidlig død, både hos friske og hjertepasienter. En økning i maksimalt oksygenopptak tilsvarende 1 MET (≈3,5 ml/kg/min) er forbundet med 12 % bedring i overlevelse, og for hjertepasienter er det også direkte vist at trening gir økt overlevelse. Det er derfor viktig og riktig å tilby effektiv trening når pasientene kommer til hjerterehabilitering.

Bildet er gjengitt med testpersonens samtykke- red.anm.

Bildet er gjengitt med testpersonens samtykke- red.anm.

Ved St. Olavs Hospital i Trondheim har vi drevet med hjerterehabilitering i over 30 år. Som et integrert universitetssykehus drar vi fordeler av å ha nær kontakt med forskningsmiljøet ved NTNU, og treningstilbudet har derfor endret seg i takt med resultat fra nyere forskning. Det er tidligere vist at intervalltrening på høy intensitet er mer effektivt enn den tradisjonelle gruppetreningen med moderat intensitet, med tanke på å øke oksygenopptak i hjerterehabilitering. Som et resultat av denne og andre studier som har sammenlignet trening med ulik intensitet til hjertepasienter, ble gruppetreningen til de klinisk stabile pasientene lagt om til 4×4 intervalltrening.

I en nylig publisert studie har vi vist at intervalltrening i en klinisk sammenheng er både gjennomførbart og effektivt med tanke på å øke oksygenopptak. Vi ønsket primært å se om treningsmetoden var gjennomførbar i klinikken, hvor pasientene selv styrte intensiteten ved hjelp av pulsklokker. Vi inkluderte 90 pasienter som trente etter intervallprinsippet, enten på sykehus eller hjemme. Resultatene viste at frafallet var beskjedent og knyttet til ortopediske eller medisinske årsaker (83 av 90 fullførte 12 uker med intervalltrening 2 ganger i uka), alle pasientene trente på ønsket intensitet (gjennomsnittlig 90 % av maksimal hjertefrekvens) og oksygenopptaket økte med 10 % (tilsvarende 3,5 ml/kg/min) for hele gruppa sett under ett. Vi konkluderte med at intervalltrening er effektiv, vel tolerert og gjennomførbar i en klinisk sammenheng til stabile hjertepasienter. Hjemmetrening kan være et godt alternativ dersom man ikke ønsker eller har mulighet til å delta i et rehabiliteringsprogram på sykehus, men dette forutsetter oppfølging av kompetent helsepersonell og motivasjon for å trene.

Til tross for god dokumentasjon er trening fortsatt lite brukt som terapi ved hjertesykdom. Det er flere årsaker til det, men tilgjengelighet til rehabilitering, høy alder, komorbiditet (flere sykdommer) og manglende henvisning fra lege er noen av hovedårsakene. Vi har per i dag ikke noe nasjonalt register over deltakelse i hjerterehabilitering i Norge, men studier fra andre land tilsier at kun 30 % av hjertepasientene som kunne deltatt, faktisk deltar i et strukturert rehabiliteringsprogram etter sykdomsdebut. Med tanke på de gunstige effektene trening har, både for pasienten selv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv, er det et paradoks at vi ikke benytter trening i større grad som medisin. Etter innføring av Samhandlingsreformen skal rehabilitering flyttes ut i kommunene, slik at tilbudet kommer nærmere pasientene. Foreløpig er verken logistikk, ressurser eller kompetanse på plass til å ta over spesialiserte oppgaver, og vi har derfor valgt å videreføre vårt tilbud til hjertepasientene i en tidlig fase. Behovet for videre oppfølging i etterkant er imidlertid stort og arbeidet med kompetanseformidling vil derfor prioriteres i de kommende år.

Inger Lise Aamot, stipendiat ved CERG.