Ny artikkel om 1×4 vs. 4×4 intervalltrening

Vi har i flere tidligere bloggposter referert til forskning ved senteret vårt som har funnet at selv kortere intervalløkter gir signifikant forbedring i kondisjonen hos utrente individer. Studien det pekes til, ble gjennomført i 2009, men ble først denne uken publisert i PLoS ONE. Du kan lese hele artikkelen her. Førsteforfatter er Arnt Erik Tjønna, som tidligere har skrevet dette om studien på bloggen:

Dagens råd til trening forsvarer et relativt høyt volum av moderat trening, men mer og mer forskning viser at trening av kort varighet og høy intensitet kan gi lik og i mange tilfeller bedre effekt når vi snakker om bedring av helse. Ved senteret vårt utførte vi en studie der vi ønsket å se på effekten av tradisjonell intervalltrening (4×4, 90% av maksimal hjertefrekvens) versus intervalltrening med kortere varighet (1×4, 90% av maksimal hjertefrekvens). Vi inkluderte friske, utrente og overvektige menn i alderen 35-45 år, der de ble tilfeldig trukket ut til 4×4 eller 1×4, og treningsperioden varte i 10 uker med 3 økter i uka.

Ved endt treningsperiode så vi at 4×4 gruppa økte oksygenopptaket sitt med 13 %, mens 1×4 gruppa hadde en økning på 10 % (ikke statistiske forskjeller mellom gruppene). Videre så vi at reduksjon i risikofaktorer for hjerte og kar var lik over hele linja mellom gruppene, men trenden gikk imot at 4×4 hadde litt bedre endring i blodprofil når vi sammenliknet med 1×4, men heller ikke her var det statistiske gruppeforskjeller.

Resultatene fra denne studien foreslår at kort trening med høy intensitet 3 gang i uken kan være en tidseffektiv metode for å bedre helsen hos tidligere utrente, men friske, lett overvektige middelaldrende individer, spesielt ettersom motivasjon og følelsen av mestring er så viktig.