– Trening gir masse glede selv når det gjør litt vondt

“Å være fysisk aktiv er for meg å leve med samspillet av mine egen fysiske og mentale evner, en uendelig lang og spennende reise. Å være fysisk aktiv betyr også glede ved å oppdage nye miljøer og værforhold gjennom varierte aktiviteter. Selv som liten gutt lærte jeg at det er en fascinasjon i å teste sine grenser og at “smerte” i målrettet og hardt fysisk trening gir meg et sunt perspektiv på hva som er et sunt og verdig liv. Fysisk aktivitet gir meg indre fred og masse glede, selv når det gjør litt vondt!:)”
Johan Skullman, ekspert på friluftsliv og driver konsulentselskapet JOS Experience hvor han blant annet tester utstyr og utvikler produkter for kunder som Fjällräven, Fenix, Vattenfall og Försvarsmakten. Tidligere utviklings- og testansvarlig i det svenske forsvaret. 

Hvorfor trener du? Fortell oss og bli med i vår adventskalender!

Del din grunn til å trene sammen med et bilde under emneknaggen #CERGxmas på Instagram for å bli med. Om du har privat profil kan du i stedet laste opp bilder på vår Facebookside her!

Følg oss på Instagram CERG_ntnu, Twitter CERG_ntnu og Facebook!

Les mer om premiene og finn konkurransereglene her!

Er det verdt å bære en flaske rødbetjus opp i høyden?

Beetroot juice. By  Saaleha Bamjee https://www.flickr.com/photos/saaleha/7403823962/  CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/Read this post in English her!

Skippern blir supersterk av å spise spinat. Er det bare fiksjon eller finnes det en vitenskapelig forklaring bak?

Continue reading

Min idrett: Topp trening til fjells!

CERG er en gruppe sammensatt av folk som ikke bare forsker på trening på dagtid, men driver med det på fritiden. Interessene spenner seg bredt: fra kajakk til golfsvømming, sykling og fotball, bare for å nevne noe. Denne uka skriver stipendiat Erlend Hassel om sin idrett, nemlig toppturer og friluftsliv. Visste du at man kan ta med seg intervalltreningen ut i naturen?

Filosofen og fjellklatreren Arne Næss sa en gang «Det er ikke jeg som har begynt å klatre, det er dere som har sluttet» og hans kjærlighet til fjellet og naturen gjennomsyret hele hans virke.

Skrommelnebba 1548 moh

Skrommelnebba 1548 moh

Senhøsten er kanskje den tida av året da det er minst turaktivitet i den norske fjellheimen. Det er ofte for lite snø til å gå på ski og de korte dagene gjør lengre fotturer vanskelige. Likevel kan dette være den flotteste sesongen i fjellet. Fjellet er kledd i sine flotteste høstfarger og toppene er strødd med et tynt lag med melis. Den klare høstluften gjør at utsikten er uten sidestykke, og det er ikke uvanlig at man kan skue ut over fjell som er ti mil eller lengre unna.

Når man beveger seg i fjellet får man mange av de gunstige effektene som man kan får ved trening på tredemølle eller sykkel. Bratte heng og andre naturlige hindringer gjør at hjertefrekvensen til tider er oppe i det man oppnår med tradisjonell intervalltrening, men slake partier fungerer som «aktive pauser». Opplevelsen man får på slike turer er som regel uendelig mye større enn det man kan oppleve i et treningsstudio. Noen timer i nydelig høstvær går uendelig mye fortere enn tilsvarende tid på en tredemølle.

Snø og dårlig vær kan være en utfordring på denne årstida. Man bør derfor ha vindtett bekledning og tursekken bør inneholde ekstra varme klær. En tykk dunjakke anbefales, og kan komprimeres slik at den ikke tar mye plass i sekken. Dersom man skal på de bratteste toppene hvor man vet at det kan være is og snø, bør man også vurdere å ha med stegjern og isøks. Ofte kan man unngå høstsnøen i fjellet ved å legge turen til de mer kystnære fjellområdene, hvor vinteren gjerne ikke setter inn før langt inn i desember.

SkrommelnebbaKoordinasjon, balanse og stabilitet blir kontinuerlig utfordret når man beveger seg i fjellet, noe som ikke bare gir trening for muskulaturen, men også hjernen og nervesystemet gjennomgår en rekke tilpasninger. I en nylig publisert studie som undersøkte MR-bilder av hjernen til erfarne fjellklatrere, så man at de delene av hjernen som er assosiert med koordinasjon og balanse var mer utviklet enn hos personer uten slik klatreerfaring. Det er også vist at ulike former for variert fysisk aktivitet øker nydanningen av hjerneceller i de områdene som har med hukommelse og læring å gjøre.

Tatt i betraktning de gunstige effektene av å bevege seg i bratt terreng, er det derfor kanskje ikke tilfeldig at en så betydelig andel av de norske filosofene har vært tinderanglere og fjellklatrere.

Erlend Hassel, stipendiat ved CERG.