Vi er nå i den første høstemåneden, og vinteren nærmer seg. For noen er dette en mørk og trist del av året, men for andre (som meg) er dette en fantastisk tid. Vi har skogen med alle sine vakre farger, spenningen i å vente på den første snøen og en sjanse til igjen å prøve langrennsskiene.
Mye skrives om trening, og det meste skrives i sammenheng med at vi får for lite av det. Store deler av verdens befolkning oppfyller IKKE anbefalinger fra instanser som WHO, Helsedirektoratet osv. På en annen side så er det også stadig flere som drar trening og fysisk aktivitet i den andre retningen – de får ikke nok av det. I senere år har det vært en stor økning av konkuranser og events av ekstreme fysiske utfordringer som ultra-løp, norse-man, iron-man og liknende. For mange er ikke resultatet i seg selv det viktige, men å ha gjennomført timesvis med aktivitet som blir beskrevet som en lykkerus og hvor selvpining blir brukt som selvrealisering.
Enhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?
Gjesteblogg: Carl “Chip” Lavie
Plutselig hjertedød, oftest som et resultat av en akutt hjertestans, er en katastrofal hjertehendelse, og ofte er det den første, siste og eneste hjertehendelse for de uheldige ofrene. I en studie publisert nå i juli i Mayo Clinic Proceedings, ledet av David Jimenez-Pavon, Enrique Artero, DC Lee og Dr Steven Blair, rapporterte jeg og mine kolleger fra en befolkningsstudie hvor over 55 000 amerikanere er fulgt i15 år. I oppfølgingsperioden opplevde 109 av dem plutselig hjertedød.
De fleste land i verden vil fram mot år 2050 oppleve en demografisk endring, der andelen eldre personer vil øke sterkt. Denne demografiske endringen er forventet å øke helserelaterte kostnader, både fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og for den enkelte. Fysisk aktivitet har vist seg å være en nøkkelfaktor for forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer, men det er mindre forskning på fysisk aktivitet blant eldre enn i resten av befolkningen. I tillegg så finnes det få langvarige, randomiserte treningsstudier med friske eldre. Randomisert betyr at deltakerne trekkes tilfeldig til treningsgruppe eller kontrollgruppe, og en randomisert kontrollert studie er gullstandarden innen klinisk forskning.
Hva er egentlig den beste hjerterehabiliteringen? Den kliniske praksisen i Europa varierer enormt i alt fra hvordan vi gjør det, når vi gjør det, og hvor vi gjør det, til tross for en rekke retningslinjer og flere vitenskapelige artikler om emnet. Take Heart-prosjektet ønsker å bedre både kvaliteten på rehabiliteringen og antallet pasienter med koronar hjertesykdom som deltar.
Kronprins Haakon testet kondisjonen sin med vår kondiskalkulator under markeringen av Verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo 10. mai.
God kondisjon er nøkkelen til et langt og sunt liv. Kroppens evne til å transportere og bruke oksygen under trening er det mest presise målet på kondisjonen vår. Jo mer oksygen kroppen kan transportere og utnytte, jo høyere maksimalt oksygenopptak (VO2max) har du og dermed også bedre kondisjon. Kondisjonen din avhenger av blant annet av alder, kjønn og hvor ofte og hvor hardt du trener. Du kan øke kondisjonen med trening.
Mange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.
HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet. Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.
Når hjertet tømmes for blod, vrir det seg som når en vaskeklut vris opp. Hos mange med diabetes vrir det seg tilbake igjen saktere enn hos friske. Men trening kan fikse problemet, viser en studie utført av vår stipendiat Siri Marte Hollekim-Strand.
– Svekket diastolisk hjertefunksjon kan reverseres, og funnene våre understreker effekten av trening for å forebygge hjerte- og karsykdom i denne gruppa pasienter, sier hun til Gemini.
Hollekim-Strand er førsteforfatter av studien som ble publisert i Journal of the American Society of Echocardiography.
37 diabetespasienter var med i studien, og de var fordelt tilfeldig på to treningsgrupper. en gruppe trente med moderat intensitet og en gruppe med høy intensitet. pasientene i begge gruppene forbedret tilbakevridningshastigheten etter 12 uker med trening.
Les mer om studien på Hjertebloggen til Unikard her!
Fysisk inaktivitet er en stor trussel både for helse og levetid over hele verden. Vi i CERG, sammen med mange andre forskningsmiljøer, prøver å finne forklaringene på de underliggende mekanismene for hvorfor lite aktivitet fører til sykdom, samt hvordan trening kan brukes både til forebygging og som medisin. I tillegg ønsker vi å finne enkle og motiverende måter for å få folk til å velge en aktiv livsstil.
I hverdagen, grå og monoton som den til tider kan være, er det lett å gi etter for rutiner. Mangel på tid er en av de vanligste forklaringene på hvorfor folk ikke trener, men merkelig nok har tiden vi bruker foran ulike skjermer økt jevnt i løpet av de siste tiårene. Kanskje det likevel er mulig å finne tid til ei rask treningsøkt litt oftere enn man tror?
Cardiac Exercise Research Group 