– Mye tøffere enn jeg trodde

GJESTEBLOGG: Kent Roger Tangvik er deltaker i årets 71 grader nord. Han er med i Roger Tangviks løpeklubb som vi på CERG har som rivaler under St. Olavsloppet. Vi heier på Kent Roger, og er glade for at han vil skrive gjesteinnlegg på vår blogg:

Mitt navn er Kent Roger Tangvik. Jeg er 25 år og kommer fra Trondheim.

Jeg har alltid vært glad i friluftsliv og idrett. Gikk på idrettslinja på videregående hvor langrenn var sporten jeg satset på. Etter skolen ble det ett år i militæret før jeg begynte å jobbe som maler. Har jobbet som maler i snart fire år og stortrives i en jobb hvor jeg får brukt kroppen hele dagen. Ellers er jeg en travel tvillingpappa som prøve å lure inn litt skogsturer og trening mellom slagene.

I år har jeg vært så heldig å være blant de 12 personene som fikk delta på sesong 16 av 71 grader nord. Dette er en drøm jeg har hatt de siste 4-5 årene, men har aldri tatt meg tid til å søke. Jeg bestemte meg for å søke høsten 2013 og var igjennom en lang søkeprosess med flere intervjuer fram til Januar 2014. I mars fikk jeg endelig beskjed om at jeg var en av de heldig.

Blir du sprek av å se fotball på TV?

Spørsmålet kan faktisk være mer betimelig enn du tror. Ikke bare fordi en engasjert tilskuer ikke sitter direkte stille i sofaen, men også fordi deler av det motoriske systemet (som styrer bevegelse) i hjernen vår aktiveres når vi ser andre bevege seg. Vi blir ikke spesielt slitne fysisk av å se Petter Northug gå femmila, men det er faktisk vist en liten, målbar økning i hjerte- og respirasjonsfrekvens når vi ser på en anstrengende aktivitet, som om vi skulle kjenne igjen bevegelsene i oss selv. Hos personer som ble bedt om å forestille seg at de løp, fant forskere en økning i hjerte- og respirasjonsfrekvens som var proporsjonal med løpsintensiteten de forestilte seg.

Det å danne seg indre bilder av aktiviteter er en kjent form for mental trening, som ikke bare gjelder for kompliserte ferdighetsidretter. En styrketreningsstudie fra 2010 viste at forsøkspersoner som så for seg en styrkeøvelse innimellom øktene med reell styrketrening faktisk økte styrken sin mer enn de som ikke trente mentalt mellom øktene. Også i læring av motoriske ferdigheter vet vi at både ren observasjon av en bevegelse, samt det å leve seg inn i bevegelsen og skape et mentalt indre bilde av den, spiller en viktig rolle for å kunne utføre den riktig og effektivt. Grunnlaget for alt dette finner vi i det såkalte speilnevronsystemet i premotorisk cortex (involvert i utførelse av bevegelse) i hjernen. Speilnevronene aktiveres når vi gjennomfører en bestemt bevegelse og når vi ser en annen person gjennomføre den samme eller en lik bevegelse. Nevronene har fått navnet sitt fordi de reagerer som om ett individ speiler et annet individs bevegelser.

Speilnevronene ble oppdaget på nittitallet av en gruppe italienske forskere som målte aktiviteten i premotorisk cortex hos aper, for å finne ut hvilke nevroner som var aktive da apene grep en peanøtt og førte den mot munnen. Forskerne kunne høre nerveaktiviteten gjennom en høyttaler. Myten skal ha det til at de oppdaget speilnevronene ved en tilfeldighet, fordi en forsker som selv tok seg en peanøtt, plutselig hørte nerveaktivitet fra apen over høyttaleren. Men apen satt jo bare stille og så på forskeren! Etter mange forskjellige forsøk (over flere år) ble forskerne overbeviste om at de samme nevronene fyrte hos apene da de selv gjorde en bevegelse, som når de så andre utføre den. Vi vet nå at mennesket har speilnevroner som er mer komplekse, fleksible og utviklet enn de som er funnet hos aper. Speilnevronsystemet vårt er spesialisert slik at vi kan lære oss å utføre og å forstå andres bevegelser.

I tillegg bruker vi systemet til å tolke den sosiale meningen og intensjonen bak handlinger, og det gjør oss i stand til å sette oss inn i andre individers emosjoner. Derfor kjenner vi nesten fysisk smerte når en fotballspiller får et spark i leggen så beinpipen stikker ut, og gråter når staute karer feller nederlagets bitre tårer etter en kamp. Speilnevronene våre fyrer imidlertid svakere når vi ser på, enn om vi hadde utført aktiviteten selv, og de fyrer sterkest hos aktive utøvere, svakere hos trenere/sportsjournalister og svakest hos ikke-kjennere. Hadde for eksempel Lionel Messi og jeg benket oss foran en fotballkamp på TV, ville hans speilnevronssystem vært mer aktivt enn mitt. Hadde vi imidlertid sett et skirenn, er det ikke utenkelig at mitt system hadde vært mer aktivt enn hans.

Du blir altså verken sprek eller sterk av bare å sitte på rumpa og se fotball på TV, men du kan bli litt flinkere i sporten, om du kombinerer TV-tittinga med hyppige turer ut på gressmatta i sommer!

Kari Jørgensen, post doc ved CERG.

More bad news for couch potatoes

Our previous blog post called for more than the recommended 30 minutes of daily exercise for people with inactive jobs or inactive lifestyles. Our campaign against inactivity goes on, today representing a study by an Australian research group. The findings concluded that each hour you spend sitting in front of the TV reduces your life expectancy by 21.8 minutes – ten minutes longer than a cigarette.

Funny but risky

The study, lead by J. Veerman at the University of Queensland, was published in The British Journal of Sports Medicine. Data from 12000 Australians was collected by a national survey on diabetes, obesity and lifestyle. The respondents answered questions about health, diseases, exercise, smoking, dietary habits and hours of watching television per day.The goal was not to measure time in front of the screen specifically, but get a ballpark figure of the amount of hours a person spent sitting. With these data in hand, the researchers tried to isolate the factor of risk posed by long stay seated for other unhealthy habits like smoking and not exercising. Their conclusion was that adults who spends six hours a day sitting in front of TV, lives nearly five years less than persons who do not watch television.

Interestingly, another study on the same subject was published this fall by a British group in the scientific journal Diabetologia, and reviewed 18 studies – total 794,577 individuals investigated – that took into account not only the period in which the person remains seated in front of the TV, but also the time sitting at work. The authors showed that adults on average spend between 50 and 70 % of their day sitting. Furthermore, the study showed that people who spend more than seven hours a day sitting have a 112 % increase in risk of developing diabetes, 147 % in risk of cardiovascular disease and 49 % in risk of dying prematurely even if they exercise regularly.

So, the take home message is: spend less and less time sitting and exercise more! It’s just as simple as that. We will write more about this topic the coming weeks, and you can also find tips for exercising in previous blog posts.

Written by Gustavo da Silva, researcher at CERG.