Kondisjon i ungdomstiden og blodåretykkelse – er det en sammenheng?

Hjerte- karsykdommer kommer som oftest til uttrykk hos middelaldrende eller eldre personer. En underliggende årsak til hjerte-karsykdom er avleiringer på innsiden av blodåreveggen- kalt aterosklerose eller åreforkalkning. Denne avleiringsprosessen er en langsom prosess, som starter mange år før selve sykdommen kommer til uttrykk i form av et hjerteinfarkt eller lignende. Faktisk er det vist at denne prosessen starter allerede i barneårene.

En blodåres såkalte intima-media tykkelse (IMT), den samlede tykkelsen av arterieveggens indre og midtre lag brukes som et uttrykk for grad av åreforkalkning. Økt IMT er et tidlig tegn på åreforkalkning, og brukes sammen med arteriell elastisitet som et mål på blodårers helse.

Adolescence

Hos voksne har man sett at det er en sammenheng mellom kondisjon (VO2max) og forsterket arteriell elastisitet og nedsatt åreforkalkning (nedsatt IMT). Dette forholdet er mindre undersøkt blant barn og unge. En gruppe finske forskere publiserte tidligere i år en studie hvor akkurat dette ble undersøkt. Denne studien undersøkte sammenhengen mellom VO2max og grad av aterosklerose og arteriell elastisitet blant en gruppe ungdommer (350 personer), og er en av de første til å undersøke denne sammenhengen blant yngre. IMT og elastisitet av abdominal aorta samt halsarterien ble undersøkt annethvert år fra ungdommene var 11 til de fylte 17 år. I tillegg ble kondisjon (VO2max) testet på slutten av studien, det året de fylte 17 år. Studien viser at kondisjon har en positiv effekt på IMT og elastisitet av abdominal aorta, selv når det er kontrollert for andre risikofaktorer for hjerte- karsykdom. Hos de med høy kondisjon ved fylte 17 år var økningen i IMT i aorta og nedgangen i elastisitet i aorta fra 11 til 17 år lavere sammenlignet med de som hadde lavere kondisjon. Ingen sammenheng ble funnet mellom kondisjon og IMT eller elastisitet av halsarterien.

Tidligere studier har vist at endringer i åreveggen ofte skjer tidligere i abdominal aorta sammenlignet med halsarterien, og basert på resultatene i denne studien kan det se ut som at IMT av abdominal aorta er den beste markøren for aterosklerose blant barn og unge. Studien viser at spreke 17 åringer har friskere blodårer sammenlignet med jevnaldrende med lavere kondisjon, og dermed vil de etter alt å dømme ha mindre sjanse for å utvikle hjerte-karsykdom senere i livet.

De nasjonale anbefalingene er at barn og unge bør være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag, og aktiviteten bør være fordelt på moderat og høy intensitet. Undersøkelser har vist at blant landets 9- og 15 årlige gutter er det henholdsvis 91 % og 54 % som oppfyller disse kravene, blant jentene er det 75 % og 50 % som oppfyller kravene. Mengden fysisk aktivitet faller med hele 43 % fra 9 til 15- års alder – årene når grunnlaget for fremtidig kardiovaskulær helse legges! Dette viser at noe må gjøres for å øke dagens aktivitetsnivå blant barn og unge.

Ingeborg Megård Leinan, stipendiat ved CERG.

Advertisements

Aktiv ungdom=lykkelig voksen?

At trening er en solid opptur for humøret, er langt fra noe nytt. Alle som har kjent på hvor mye energi og overskudd man får etter en god treningsøkt kan skrive under på det. Men visste du at trening også gir bedre humør på lang sikt? I følge en artikkel på forskning.no viser en ny NTNU-studie at fysisk aktivitet i ungdomsårene faktisk påvirker humøret i positiv retning langt inn i voksenlivet.

Studien hadde et utvalg på ca 450 voksne som rapporterte om nåværende og tidligere nivå av fysisk aktivitet, samt hvordan de hadde det nå. Ikke uventet, og i tråd med tidligere forskning, viste resultatene at de som trente, scoret bedre på en rekke psykologiske parametre. Men i tillegg ble det påvist en signifikant sammenheng mellom det å være fysisk aktiv i alderen 16-18 år og jevnt over være i godt humør som voksne.

tre generasjoner gutterForskerne lanserer flere forslag til hvorfor det kan være slik, for eksempel at når treningen skjer i alderen da hjernen utvikles, utløses kjemikalier i en prosess som gjentar seg igjen og igjen senere i livet. Som kjent er ikke lykke det enkleste å undersøke fordi et spørreskjema vanskelig klarer å fange opp den subjektive oppfattelsen av hvordan man har det. Å skulle angi hvor godt et utsagn som “Jeg føler meg generelt fornøyd med tilværelsen” passer for deg på en skala fra 1 til 10, er ikke så enkelt når du skal fylle ut et spørreskjema i full fart. Hva hvis du har en dårlig dag akkurat den dagen? Og er en sekser det samme for deg som for en annen testperson?

Uansett – vi vet at trening hjelper for humøret (og en rekke andre områder selvsagt), enten det er på kort eller lang sikt. Dessuten viser mange studier at det å være fysisk aktiv i ungdomstiden legger grunnlaget for gode treningsrutiner senere i livet. En finsk studie fra 2003 viste at deltakelse i sportslige aktiviteter minst en gang for jenter eller to ganger for gutter var assosiert med et høyt nivå av fysisk aktivitet senere i livet. Spesielt utholdenhetsidretter eller aktiviteter med høy intensitet viste seg å være gunstig med tanke på hvor aktiv man var senere i livet. 

Sommeren er en perfekt tid til å komme i gang med trening og legge grunnlag for gode vaner når man skal tilbake til hverdagen – vi ønsker derfor mosjonister i alle aldre en sprek sommer med masse gode opplevelser!

Maria Henningsen, CERG.