Slik påvirker kulde luftveiene

Vi erklærer herved at vi er lei av regn og mildvær! De siste dagene har det vært antydning til litt kaldere vær i Trøndelag og vi krysser fingre og tær for at det betyr at Kong Vinter er på vei for alvor. Trening utendørs kan by på fantastiske opplevelser om vinteren, og tidligere har vi skrevet om hvilken bekledning som er mest gunstig under vintertrening. Idag skriver lege og forsker Erlend Hassel om helsemessige forholdsregler på dager der kulda virkelig biter fra seg.

Når man trener, og da spesielt ved høy intensitet, mangedobles mengden luft som går inn og ut av lungene. Pustevolumet kan øke fra 6 liter til over 200 liter luft per minutt når man går fra hvile til maksimal aktivitet. Før luften når lungeblærene blir den varmet opp til 37 grader og mettet med vanndamp, noe som oppnås ved at slimhinna som kler innsida av luftveiene avgir varme og fuktighet.

Kald luft er som regel også tørr luft. Hard trening i kulde vil derfor kunne gi en betydelig uttørking og nedkjøling av luftveiene. Dette kan gi irritasjon og betennelsesreaksjon i slimhinna, noe som resulterer i slimhinnefortykkelse og musklene omkring luftveiene kan reagere med å trekke seg sammen. Begge disse mekanismene gjør at luftveiene blir trangere og man kan få symptomer som pipende pust, slim fra luftveiene og hoste.
Forandringene som skjer i luftveiene i forbindelse med hard trening i kald luft er som regel forbigående i løpet av timer eller få dager. Ved stadig gjentatt eksponering for slik irritasjon av luftveiene, kan derimot forandringene bli mer kroniske. Luftveiene har da utviklet en tendens til lettere å reagere med muskelsammentrekning og økt slimproduksjon når de blir utsatt for en irritasjon. Det er vist at andelen av langrennsløpere som opplever anstrengelsesutløst ubehag fra luftveiene øker med antall år med aktiv konkurranse utøveren har bak seg. Dette kan tyde på at stadig eksponering for stor mengde kald og tørr luft kan være skadelig for luftveiene.

Ved hard trening under kalde forhold bør man benytte mekanisk beskyttelsesutstyr som varmer opp og fukter innåndingslufta. Her finnes flere kommersielle alternativer i form av masker som inneholder et metallgitter som varmes opp av utåndingslufta, noe effekt vil man sannsynligvis også kunne ha av å dekke nese og munn med et skjerf eller lignende.
Et generelt råd er at man bør unngå konkurranser i utholdenhetsidrett ved temperaturer under -15 grader. Noen utøvere og aktive mosjonister vil kunne oppleve symptomer allerede ved noen få minusgrader, og dette bør tas som et tegn på at man må være ekstra forsiktig.