Utmattende trening – bra for kroppen, eller?

Henning Ofstad Ness. Photo: BERRE ASMye skrives om trening, og det meste skrives i sammenheng med at vi får for lite av det. Store deler av verdens befolkning oppfyller IKKE anbefalinger fra instanser som WHO, Helsedirektoratet osv. På en annen side så er det også stadig flere som drar trening og fysisk aktivitet i den andre retningen – de får ikke nok av det. I senere år har det vært en stor økning av konkuranser og events av ekstreme fysiske utfordringer som ultra-løp, norse-man, iron-man og liknende. For mange er ikke resultatet i seg selv det viktige, men å ha gjennomført timesvis med aktivitet som blir beskrevet som en lykkerus og hvor selvpining blir brukt som selvrealisering.

 

Continue reading

Exhaustive exercise – good for the body, or?

Henning Ofstad Ness. Photo: BERRE ASMuch is written about physical exercise and mostly in the context that we don´t get enough of it. Most of the world’s population is NOT meeting the recommendations from health authorities. On the other hand, there are people who do not get enough of it. In recent years there has been a large increase of competitions and events of extreme physical challenges such as ultra races, Norse-man, Iron Man and similar. For many, the result itself is not important, but having completed hours of activity that is being described as pure joy and where self-torture is used as self-realization.

Some of us are wondering whether all exercise is healthy, or if there is an upper threshold where exercise is no longer healthy? I have previously written about exercise addiction, but want in this post to highlight some scientific findings that looks more on the acute response of prolonged exhausting exercise / competition.

Continue reading

Kroppens panikkalder – kan det være farlig å trene?

ansatt019Er det farlig å trene? To ferske artikler belyser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Syk – eller bare i dårlig form?

Mange av oss lurer i blant på om det kan være noe galt med kroppen (det er faktisk ganske normalt). På et eller annet tidspunkt kjennes det som den ikke fungerer som før. Du blir andpusten og sliten i trapper og motbakker som du vanligvis knapt registrerte. Mangler jeg mosjon – eller er jeg i ferd med å bli syk?

Continue reading

Can we control the genetic information we pass on to our children?

NathanEvery parent wants to provide whatever they can to help their child grow up happy and healthy. Most people will immediately think of things like a safe place to live, healthy food to eat, a good education, and so on. However, the very first thing that a parent provides is something much more fundamental: the genes that determine the biological makeup of their child. As I have written about before in this blog post, our gene DNA sequences determine the functions of the proteins, cells, tissues and organs that biologically define us. But we can’t change our DNA sequences (at least not yet, though maybe one day it will be possible through genome editing technology such as CRISPR/Cas9), so is there any way of controlling the genetic information we pass on to our children?

Continue reading

Kan vi kontrollere genene til barna våre?

NathanEnhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?

Continue reading

Trening og forkammerflimmer

Håvard DalenMange har de siste årene fulgt med i kappløpet om de fargerike trøyene i Tour de France. Rytterne leverer imponerende prestasjoner oppover lange og bratte fjell. Selv har jeg også syklet to ritt, dog med vesentlig mindre imponerende prestasjoner. Likevel hadde jeg ved begge rittene glede av å sykle med venner og bekjente, og felles for begge rittene var at jeg syklet med personer jeg også hadde hatt med å gjøre som hjertelege (kardiolog). Begge hadde det siste året fått atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en hjerterytmeforstyrrelse som kan ramme både unge og eldre, ellers hjertefriske og hjertesyke. Atrieflimmer er den hyppigste forekommende hjerterytmeforstyrrelsen og årsak til mange sykehusinnleggelser både i Norge og i verden for øvrig. Vi vet blant annet fra «Birkebeinerstudiene» at personer som driver utholdenhetsidrett noe oftere får atrieflimmer. Hyggelig var det at begge de to nevnte sykkelrytterene gjennomførte rittene med stil, og nådde målene de hadde for konkurransene. For de fleste pasientene som får atrieflimmer kommer anfallene hyppigere og hyppigere før det til sist er tilstede hele tiden.

Continue reading

Sprintintervaller hjalp dibetespasienter til bedre kondisjon

Anders Revdal30 minutter trening hver uke var tilstrekkelig til å forbedre oksygenopptaket for tidligere inaktive pasienter med type 2-diabetes. De som trente halvannen time i uka hadde imidlertid større forbedringer.

Svært tidseffektiv intervalltrening er trolig ikke nok til å senke blodsukkeret for pasienter med diabetes type 2, men man kan påvirke enkelte andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det er hovedkonklusjonen i pilotstudien vår som nylig ble publisert i Journal of Sports Science & Medicine.

 

Continue reading